Jeg skulle ønske jeg kunne redde verden fra overforbruk. Det koster ikke bare helse, men lykke, miljø og masse faenskap.

Vi blir jo bombardert med fakta som gir oss skamfølelse, og det må vi leve med faktisk. Jeg kan ikke bli irritert å si “men jeg fortjener det”. Jeg kan heller ikke begynne å kritisere dem som er flinkere enn meg. Noe så feigt…

HURRA FOR ROLLEMODELLENE!

Jeg kjenner en dame som er helt rå til å plukke opp plastsøppel etter andre, men ikke bare det. Hun bruker minst mulig produkter på seg selv, for å spare naturen for unødig søppel og kjemikalier. Hun sykler masse og ser smashings ut til å være over 60. Hun kunne gått for å være noen og 40. En levende reklameplakat for å leve godt som nøysom. Jeg kjenner flere som henne. Fine, slanke, friske mennesker uten sminke, luksus, kosttilskudd og usunne bil- og matvaner. De lever slik vi er ment å leve fra naturens side. Med måte, og i balanse mellom inntak og uttak på alle måter. Økonomi, kalorier og energibruk har samme prinsipp. Balanse må til for at verden skal bli bedre. Vi har dessverre overforbruk av alt.

De som lever nøysomt er i manges øyne “ekstreme”, men jeg heier på alle som er ekstreme den riktige veien jeg! Eller som jeg velger å se det: Det er majoriteten som er blitt ekstrem, ikke omvendt.

BESØK BAKVENDTLAND

Et av de lure grepene jeg har funnet for å bevege meg mer mot disse flotte rollemodellene, er å se på utfordringer og problemer fra en helt annen vinkel enn den vanlige.

Det som er vanlig er ikke bra.

Det som er naturlig er ikke nødvendigvis sunt.

Det som er rent kan være farlig.

Det som er gjennomsnittlig er ikke noe å trakte etter.

Å være utafor er fint.

Å være innafor kan være destruktivt.

Å være annerledes er best.

Risikabelt er bra og trygt er stagnerende.

Prøv selv å ta tak i noe du tar som en selvfølge her i verden og snu opp ned på det…

Jeg trener mer og mer. Spiser sunnere og sunnere. Bruker mindre og mindre penger på ting som egentlig bare forsøpler meg selv og verden. Reuse, reduse & recycle.

DANNELSESREISEN

Ta ferien min. Ferie er ikke for å “slappe av”, når jeg definerer “slappe av” som noe negativt. Fravær av stress er min avslapning. Ved å være fysisk aktiv kvitter jeg meg med stresshormoner.

Jeg kan sitte her med masse fortjent flyskam, som flyr til Hellas for å feriere…Men det er mitt andre hjemland, sort of. Når jeg først har kommet meg dit kan jeg gjøre det beste ut av det, ikke verre. Å reise utvider horisonten. Det gjør oss mer tolerante for alt som er fremmed, og kunnskapsrike.

Jeg kan ikke fordra masseturisme og prøver så godt jeg kan å stimulere den lokale kulturen og næringslivet. Etterspør bærekraftige varer, som lokaldyrket mat og kunsthåndverk.

Forsøker å unngå de store, stygge multinasjonale selskapene som snart eier hele verden, samtidig som de tar rotta på den.

KVALITETSTID

Vi kan alle gjøre vårt. Vi kan gjøre litt hele tiden, tenker jeg. Hver gang vi er flinke til å lære oss å leve uten noe som tross alt er unødvendig, så kan vi bruke det som inspirasjon og motivasjon til å gjøre ENDA litt mer – ikke mindre.

Ferie og fritid kan brukes til å fråtse i det vi allerede har nok av, eller vi kan utfordre oss selv i nye omgivelser.

Jeg utfordrer kroppen og sjelen min med nye aktiviteter, og leser bøker som ikke er av den lettvinte sorten. Dekameronen og Silkeveien er min sommerlektyre i år, og det betyr at jeg er på reise i de mest eksotiske, fantastiske landskap og filosoferinger. Det er kjempegøy! Men, det gjør at jeg også mentalt blir mer rustet til å stå imot alt mulig press om å eie og spise en masse dritt vi egentlig ikke trenger.

Historie er kjempeviktig.

FASHION ER HVA DU GJØR DET TIL

Tekstilindustrien er en versting i overforbruk og forsøpling. Den har fått millioner av mennesker til å føle at de MÅ ha det siste og nyeste for å føle seg vel eller bli populære.

Jeg pakker feriekofferten min med gamle kvalitetsplagg jeg har liggende “til modning”. Plutselig en dag er de dødskule. Som Ralph Lauren skjørtet som ble kjole, bare jeg knyttet det rundt halsen i stedet for rundt livet. Sandalene fra Hilfiger er limt og fikset med gaffatape. Vesken er fint håndverk fra en stamme på Bali. Kjøpt direkte fra håndverkeren for 22 år siden.

Det hjelper å holde vekten konstant, slik at ingen plagg blir for store eller for små. Men den beste måten å se fin ut på er å føle seg vel i kroppen sin.

SPIS OG DRIKK LOKALT – ALLTID

Vi spiser og drikker lokalt på tavernaene til fiskere og småbønder som dyrker jordene bak oss. Ved siden av meg sitter av og til nordmenn som hele tiden ber om cola, pasta, pizza og burgere. De er overvektige. Surprise… Sorry altså, men hva er galt med den lokale fisken, akkaren, kyllingen, vinen og alle de fantastiske grønnsakene? Ofte spiser jeg bare grønnsaker. Kutter brødet og spiser heller litt poteter, som de er kjent for på Naxos. Jeg tilpasser meg alltid den lokale dietten. Det smaker best, og gjør best.

Hvor vanskelig er det liksom?

Amazonas brenner for å gi plass til enda mer soya, som fór til dyr som ender opp som fast-food. Pølser, biff og burgere…Spis mindre kjøtt. Bli vegetarianer eller velg vilt.

TRENING ER DET DU GJØR DET TIL

Å “trene” betyr for meg oppdagelsesferd. Gå så langt jeg kommer på gylden sand. Utforske klipper, fjell, åssider og landsbyer. Svømme ut i fantastisk hav. Surfe, seile, jogge, svømme, padle, fiske og leke. Kjenner kroppen i nye omgivelser og aktiviteter.

Jeg gir jernet nesten daglig… Kjenner blodsmak i munnen og såre muskler. Det er digg! Kall det yin og yang. Livet og naturen har lært meg at du kan ikke bare ha det “godt” og føle “velvære” hele tiden. Du må legge inn korte perioder med “smerte”. Det er da jeg er litt buddhist. Snur opp ned på min innstilling til hva frykt, smerte, risiko, sult og sånn egentlig ER. Det er den andre og iboende siden av energi, lykke og liv.

Om jeg ligger langflat på en solseng i timevis føler jeg meg rett og slett uvel. Fordi jeg har det som heter “kontakt med kroppen min”. Mer enn de fleste. Fordi jeg er aktiv.

Noe så gammeldags som “næring etter tæring” oppsummerer det hele.

Å lytte til kroppen betyr noe helt annet enn å la den slappe av. Der har du det geniale grepet igjen; Snu opp ned på det gjennomsnittet sier og gjør.

Så er du der du bør være 🙂