Telttur i januarkulde

Det var min første skikkelige vintertelting. Læringskurven ble bratt tross grundige forberedelser. Men, som frysepinn med fartstid fra mange fjellturer gikk det helt fint, selv om gradestokken krøp laaaangt ned. Lær av mine feil, og tips!

Halve moroa med tur er forberedelsene. Sjekke utstyr, kjøpe noe nytt, surfe etter tips og råd fra friluftsekspertene, planlegge og glede seg.

Det begynner som en drøm, blir en plan og deretter en besettelse… I hvert fall for meg. Rundt nyttår ble jeg fast bestemt på at jeg skulle på telttur i januarkulden, og nileste YR for å dra straks været slo til. Dette har jeg aldri ønsket å gjøre før…

Hvorfor januar liksom? Det er svært få timer dagslys, mye snø for tiden og sprengkaldt. Vel, derfor. Litt sånn at “klarer jeg dette klarer jeg alt”.

Det er de mest krevende turene som i ettertid gir meg mest. Kunnskapen og utstyret settes på skikkelige prøver. Ikke minst tester jeg mine egne grenser. Mørkredd frysepinn til pers.

Først ville jeg gå alene, men så visste jeg at venninnen min Ane likte planen min, så hun ble på kort varsel invitert med. Å velge riktig turfølge er viktig! Hun er verdens blideste og mest avslappede person, som kom noen timer etter meg, med herlig wokmat ferdiglaget til å bare varmes opp, en flaske god rødvin (som ble veldig kald), nydelig frokostyoghurt med bær og nøtter (som frøs til is) og 6 digre vedkubber, siden jeg mistet all veden min på veien…(pulken ramla)

Men, her er turen slik jeg erfarte den, med de beste rådene jeg kan gi deg.  Basert på egne feil og glupe avgjørelser.

FORBEREDELSER – snakk med erfarne friluftsfolk

Min ekspertkonsulent ble Bjørn Henrik Stavdal Johansen, kalt Naturveilederen på Insta. Han kan alt om å overnatte ute i tøffe forhold og var velvilligheten selv da jeg begynte å chatte med ham. Han er ambassadør for Norsk Friluftsliv. Dessuten har sønnen til Ane vært fallskjermjeger, og mine to sønner h.h.v. artillerijeger og grensejeger i Forsvaret, så jeg har fått noen tips, og push!

“Problemet” med å spørre typ Lars Monsen folk, er at de har “alt” av moderne utstyr, som de selvsagt anbefaler. Jeg har ikke råd til alt dette, og må ta til takke med egne løsninger. Men, de bør være sikre.

Derfor er også mine råd verdt noe. Jeg er jo en frysepinn oppvokst med treski, tråkkede løyper, selvstrikk, tovet, skinn og mangel på alt av moderne gadgets. At soveposen min fra North Face (Blue Kazoo) har komforttemperatur på -2C, og limit på -9C, stopper meg ikke fra å telte når tempen spås å nå -15C på det verste, med vindkast på opptil 13m/sek (det betyr jæ… kaldt, effektivt sett).

LES OGSÅ: DANNELSESREISE TIL JOTUNHEIMEN

Hvordan kan jeg tåle det?

Jo, da er det bare å hylstre kroppen inn i det beste av ull, pels og finurlige løsninger, som varmeflaske fylt med nesten kokende vann rett før leggetid. Ull er ikke bare ull. Både Ane og jeg er ullnerder. Jeg har mine beste plagg i kashmir, alpakka, angora i hjemmestrikk eller kvalitetsmerker (Devold, Ulvang, Aclima, LillSport, Brynje, Ortovox, Northern Playground m.fl.) Kvaliteten på ullen er vesentlig.

PAKK SMART – system og drybags

Å telte ute i januarnatten er ekstremsport. Derfor må du tenke worst case i alt du gjør.

Pakking er superviktig. Du MÅ vite hvor alt er, og det må være lett tilgjengelig. Kompass, mobil, hodelykt, kniv, tauverk, førstehjelpssaker og varme småplagg skal du kunne finne først og lettest.

PAKKELISTE

• Du må ha et tørt ullskift til hele kroppen, og det bør pakkes i egen drybag.
• Verdisaker i liten drybag.
• Viktige småplagg (i egen pose) øverst i sekken (hals, votter, lue, sokker)
• Kjøkkenting (inkl. primus) fikk jeg stappet i en stor kakeboks.
• Lommekniv, lighter, lysestubber, taustumper, litt gaffateip (evt. sportstape) gnagsårplaster, fett (kuldekrem) osv ligger alltid i liten ziplock-pose øverst i sekken.
• Termos eller nalgeneflaske
• Snøbriller med klut
• Telt, sovepose, liggeunderlag og feller
• Børste. Superviktig å børste telt, klær og utstyr fritt for snø
• Liten spade i metall og tre
• Solcelledrevet lampe fra Bright Products (Reklame: Jeg er ambassadør) Den holdt til å lyse opp teltet i mange timer + lade mobilen delvis. Genialt!

SLIK KLER DU DEG

Dette er å kle seg som en jegersoldat (ref. sønner) og tips fra Naturveilederen:

Lag på lag med ull, ull og atter ull (bomull er kuldedøden). Du må ha to av alt. Det du går med, og til skift. Vindtett, men ventilerende romslig ytterplagg som dekker rumpa.

Kle deg litt for kaldt til å begynne med. Å drasse på pulk gjør deg varm. Unngå å svette. Kle av og på deg underveis. Straks du er klar for å roe deg ned i teltet må du skifte til tørt. Igjen må du tenke worst case.

• 2 boksere/mamelukker
• 2 tynne ullsokker
• 2 tykke ullstrømper (knickerstrømper)
• 1 par raggsokker
• 1 par ullkartanker eller tovede tøfler
• 1 par fotposer, knelang (alt: Moon Boots eller andre lette, varme støvler)
• Skistøvler, helst varme fjellstøvler eller vanlige med støvleposer til.
• 2 ull-longs
• 2 tynne ulltrøyer
• 2 mellomtykke ulltrøyer
• 1 tykk ullgenser eller dunjakke
• 1 anorakk (ble tross alt oppfunnet av eskimoer)
• 1 varm og vindtett bukse (typ alpin)
• 2 ullluer (eller 1 balaklava + 1 ullue)
• 2 buffer, den ene må være ull
• 1 pannebånd, gjerne ull
• 1 par tynne ullhansker
• 1 par tynne ullvotter
• 1-2 par tykke votter; tovet ull + vindvotter, og/eller polvotter/pelsvotter. (Mine fra Sveitsiske Snow Life er superbe)
• evt. høye gamasjer (må ha i fjellet og løssnø)

GÅ MED PULK – for deg med sterk kropp

Jeg er sterk. Ane er sterk. Vi er råsterke. Å dra én pulk med alt stæsjet vårt, pluss fulle 55 liters ryggsekker, ble heftig i mange fiskebeinsbakker. Sånn cirka 50 kilo? Minst…

Gå med fjellski med feller, for du sklir lett bakover i motbakker og må ha godt feste. Gå med stive staver og små trinser i preppede løyper. Store trinser klarer ikke få godt feste i annet enn løssnø, men der er de et must.

Ikke pakk unødig tunge ting, som masse pannekakerøre, altfor mye vann (du smelter snø fort), glassflasker (ta med inneposen i en pappvin du har tømt for to liter først, men ikke drikk for mye alkohol, da dauer du av dehydrering) Dessuten holder det med 2, maks 3, vedkubber til kvelds, og bare luksus med en kubbe til frokost. Du har jo primus. Ved veier mye…

VINTERTELT ER ET MUST

Teltet mitt er fra Italienske Ferrino (Svalbard 3.0), men ifølge nordmenn er det nesten bare svenske og norske telt som forstår norsk vinter (Typ Hilleberg, Helsport, MSR) …

Jo større telt, jo kaldere. Du må ha ytterduk, god ventilasjon og SNØPLUGGER. De kjøper du ekstra.

LES OGSÅ: MIN FØRSTE TELTTUR ALENE – TIPS OG KOS

Alpene er langt fra så kalde som du tror. Jeg har lunchet og solt meg ute på 3000 meter i påskevær i januar. I kort, lekker gore-tex jakke. Det er bare å glemme i Norge.

Gore-tex er FY i norsk midtvinter (her er mange uenige med meg.) De får kondens på innsiden og gjør meg grisekald. Det du trenger er en romslig fjellanorakk som er anti-fashion laaang. Dekk rumpa. Min gamle fjellanorakk fra Norrøna er den beste i verden. Den puster og beskytter mirakuløst samtidig. Tidlig om morgenen var den stiv av frost, men da jeg tredde den over min hjemmestrikkede genser (og kashmir under der igjen) var den varm på to sekunder. Sånn er det bare.

TID NOK – KJENN SOLENS GANG, OG FARTEN DIN

Jeg brukte nesten to timer på å gå fire kilometer med pulk. Fordi den falt av, var tung og motbakkene mange. Jeg slet som en bjørn, for til topps skulle jeg. Min nervøsitet steg da jeg innså at jeg hadde bare tiden og veien for å finne, og lage, en teltplass alene på avtalt sted før mørket kom. Guffen følelse! Å starte kl. 13:15 var lovlig seint. Det var litt dårlig vær, så jeg ventet på høytrykket YR hadde meldt. (Det kom ikke helt) Solnedgang kl. 15:40. Dette må du ha kontroll på.

LIGG GODT – HOLD KLÆR OG SKO VARME

På YouTube tråkker de erfarne frem en plan og fin teltplass med skiene. Walk in the park, tenkte jeg. Det ble fint, inntil jeg gikk av skiene og sank til låret i dyp nysnø. Shit! Jeg måtte spa meg en meter ned, minst.

Fordel: Masse ly og holdt kroppen varm. Ulempe: Tidsbruk

NB: skift fra skistøvler til f.eks. lette Moon Boots med tovet ull inni. Alternativ til Moon Boots er ullkartanker (fra Forsvaret) med knelange fotposer (f.eks. fra Helsport).

Ulempe: Det ble noen klumpete hauger under teltduken. Vi skled og vred oss litt rundt ila natten.

LES OGSÅ: OVERNATTING MED TELT PÅ TOPPEN AV OSLO

Planen var å legge masse granbar under teltet (lurt!), men dypsnøen gjorde det for vanskelig og tidkrevende å sanke dem.

Liggeunderlag har alt å si. Oppblåsbar frarådes, for luften blir kald. Du må blåse det opp (krever for mye energi) og ta luften ut dagen derpå (tar for mye energi når du er stiv og kald) Bare rull ut en tykk og lett Mammut Bamse Extreme, og bruk feller av rein eller sau oppå der igjen. Soveposen min ble varm nok med pelskåpe og pledd oppå. Svettet nesten.

Legg alt av sko og tøy du skal bruke dagen derpå inni soveposen. Da vi våknet var det meste rundt oss fylt med rim og frost, men vi, og alt i soveposene, var varme.

SOVEPOSE – komfort eller bare overleve?

Soveposen kan være syntetisk eller dun. Min er i dun, som veier lite og pakkes liten, men bør ikke brukes i mye fukt. Da klapper dunene sammen og effekten er ille. Det blir litt kondens i teltet.

Ane sov i sveitsiske Mammut, som sønnen hennes fikk i Forsvaret da han var fallskjermjeger for et par år siden. Syntetisk og egnet for både ekstremkulde og fuktighet. Neste gang jeg kjøper sovepose blir det Mammut Tyin tenker jeg. Tåler opptil -25C.

Soveposer er merket med temperaturgrense for komfort, limit og overlevelse. Det kan være veldig individuelt, og som sagt holdt jeg varmen i min dunpose med komfort -2C, med hjelp av pelskåpen, alpakkapledd og sauefeller.

Et supertips er å bruke en silkepose inni soveposen. Den veier ingenting og tar ikke større plass i sekken enn en appelsin.

Ligger du inntil teltduken kan den gi en isende effekt. Ta med et ekstra liggeunderlag i tynn isopor, som du bruker til å h.h.v. stå på, sitte på og isolere soveposen mot teltveggen.

BELIGGENHET – gjør som maurene

Jeg fant min plass i høyden ved en myr, der jeg så en MAURTUE. Fordi vinden, som føyket og var grisekald, kom fra nordøst. Maurene bygger alltid tuer på sydsiden av trær, og de er kloke kryp som velger solfylte, lune plasser. Jeg la meg sydvest for en lav kolle med furuskog, tett på en diger maurtue. Artig å tenke på hvordan de har det under jorden nå?

Høyder i le er gode, for kald luft legger seg i groper. Du bør derfor også grave en kuldegrop rett utenfor teltet.

Furuskog er lysere og lavere enn gran (ta den solen du får), og gir tilgang på ved. Ikke nødvendig å drasse på øks og sag, for grenene brekker som rakker’n i kulda, MEN, glem å få fyr! (Jeg snakker på vegne av amatører) Du må ha med knusktørr ved hjemmefra, pluss spikkekniv til å lage opptenningsflis. Kvistene du plukker er bare ment som rist for bålet ditt det. Finner du steiner er det best.

Tennstål er kult, men jeg fikset det ikke. Mitt stalltips er å ha med flere lysestubber, og gjerne et lite Norgesglass (med plastelina i bånn) å ha det i. Da har du lys og flamme, for fyrstikker og lightere brukes fort opp.

Vi som lider av Raynauds fenomen (likfingre) klarer ikke alltid å håndtere lighter og fyrstikker. Stearinlyset er derfor genialt for grovmotorikk.

HOLDE VARMEN – ROT I TELTET – HOPP OG SPRETT

Da mørket kom, samtidig med neglespretten og Ane var minst en time unna, veden borte, lighteren forlagt (og glemte fyrstikker!) tenkte jeg at NÅ har jeg mistet kontrollen…Hjernen ble litt lammet, så jeg begynte å rote rundt inni teltet som en urolig bikkje. Det ga en viss varme faktisk. Skiftet til tørt tøy. Krøp inn i soveposen og ringte Ane, som var avslappet og blid, og det var alt som skulle til. “Hvis hun ikke kommer kan jeg bare sovne her og nå”, tenkte jeg, og det hadde gått helt fint. Så stod jeg opp og fant lighteren (yeah!), tente et lys og prøvde å fyre opp kvistene med masse tennbrikker (nytteløst).

Så tok jeg masse knebøy, kneløft osv stående PÅ ISOPOR (tynt liggeunderlag, men ikke det du sover på), for snøen iser oppover. Da Ane kom hadde varmen krøpet ned i føttene igjen (Hurra!) og jeg skravlet som en foss av glede over rødvin, vedkubber og godt selskap.

UTEN MAT OG DRIKKE, DUGER HELTEN IKKE

Både Ane og jeg er matvrak. Alle reiser innebærer gode måltider, også denne. Ting som bare skal varmes opp er digg til middag. Ane hadde med en knallgod wok med masse grønnsaker, breiflabb, kylling og krydder. Min lille indiske wok er i kobber fra Dubai. Den blir lynkjapt varm.

Du bør spise godt før du legger deg, for det gjør kroppen varm. Du må også stå opp å tisse når du må, for kroppen bruker mye energi på å holde urinen varm visstnok. Ha støvlene/fotposene klare og en tissegrop ute.

Maten bør ha liten vekt, men være energitett, som havregryn, nøtter, dadler, ost, spekeskinke, sjokolade osv. Det gir deg proteiner, fett og karbohydrater. Du har nok snø til vann. Ikke minst er det veeeeldig godt med en klunk på lommelerke. Da jeg var på mitt kaldeste og reddeste hjalp det med et par slurker i mørket. Dessuten følte jeg meg litt som en proff da, he he.

LES OGSÅ: SUPERDIGG TURMAT

Foruten varm drikke vil tilgang på varmt vann være gull til å fylle i varmeflasker, eller i en nalgene-flaske som du kan tre en sokk utenpå og bruke som varmeflaske til kalde støvler f.eks.

Prolog: Idag, etter en herlig natt i egen myk seng, kom høytrykket. Solen skinner fra skyfri himmel, men det er kaldt og jeg blir inne… 😉