Kunsten å padle havkajakk - havets langrenn
15 år gammel fikk jeg min første kajakk, som har fulgt meg siden. Den er blitt som hesten min, eller et par gode, gamle langrennski. Kajakken og jeg går i ett, på fantastiske turer i all slags vær.
Nå er jeg så heldig å ha hytte på en øy i havgapet. Runden rundt øya er litt over tre kilometer, og er blitt hverdagsrutine lik joggeturen hjemme. Resten av døgnet velger jeg gjerne et tidspunkt for å enten leke med bølger, eller dra på langtur i fint vær.
I all slags vær og vind har kajakken og jeg beveget oss rytmisk fra syd til øst, nord og vest. Fra flammende solnedganger til perlemorskimrende soloppganger, frådende brenninger og dovne dønninger, oljeblankt havblikk og irriterende sterk motvind med piskende skumtopper.
En padler kjenner havet intimt
Å padle havkajakk er nærkontakt med sjøen. Det er litt som å vindsurfe (min andre lidenskap om sommeren.)
Du lærer enormt mye om hvordan en farkost (kajakk, brett eller båt), bør ta bølgene, strømmen og vinden på best mulig måte.
Utstyr
Nå tilhører jeg dem som har vokst opp med kajakk på 70-tallet, før utstyrhysteriet kom med oljerikdommen. Derfor er jeg ganske nonsjalant med hensyn til det. Når jeg googler havkajakk blir jeg helt svett av hvor mye utstyr og instruksjon folk skal ha. Jeg bare padler jeg….
Her poserer jeg med mine gamle “tanks”. Glassfiberkajakker produsert i Northampton en gang på 70- eller 60-tallet. Dønn stødige, solide og perfekte i linjene for å få unna de verste bølgene, tåle sterke strømmer og gli som delfiner gjennom vannmassene. Etter å ha prøvd plastkajakker sverger jeg til disse i røff sjø.
De er rå til å holde kursen i sidevind, ri bølger i medvind eller ta imot hekkbølger fra uvettige båtfolk som ikke ser seg for. Jeg har falt ut kun én gang i hele mitt liv. Da hadde jeg eskimotrekk (men fikset ikke rullingen opp), og en vest som ga så mye oppdrift at jeg fikk problemer med å komme meg ut av cockpit, dykke ned og deretter opp på siden av den veltede kajakken. Siden har jeg padlet uten vest, men har den med meg. (Jadda, ikke kjeft nå!)
Reklame: Briller sponset av Maui Jim, som har markedets beste linser for god beskyttelse, også av huden under øynene.
Men, dette gjelder padling i skjærgården, der jeg uansett er en times svømmetur fra land, i vann som holder 16-20C.
På tur med telt
Å padle på langtur, med telt, er en annen sak. Da må du tenke sikkerhet og ha med en masse utstyr som pakkes i vanntette poser, kalt drybags. Du får kjøpt dem i diverse størrelser i sportsbutikker.
Hovedprinsippet når du skal laste opp kajakken er:
• Det tyngste utstyret skal pakkes nært kroppen
Vann, eller teltutstyr for eksempel, kan pakkes nært der du sitter.
• Det lettere utstyret pakker du enten foran eller bak i kajakken
Sovepose og tørre klær kan være lurt å plassere bakerst i kajakken, hvis det plutselig skulle bli lekkasje.
• Liggeunderlag, teltstenger etc. kan legges foran i båten
Det som ikke må bli vått bør pakkes i drybag.
(Kilde UTEMAGASINET.no)
I løpet av sensommeren skal jeg skrive mer om å dra på turer langs norskekysten i havkajakk. Følg med!
Stor treningseffekt
Padling krever mer av hele kroppen enn du kanskje tror. Hovedmusklene er kjernen, rygg, skuldre og rumpe.
Teknikken er å vri hele kroppen (mye kjerne/mage), også ved hjelp av rumpe- og lårmuskler, fra side til side. Årebladene skal treffe raskt og presist med en vridende bevegelse, hvilket krever god skulderkraft og mobilitet.
Hvis du fokuserer all kraft på armene blir du fort sliten.
Kroppen er som en maskin med kraftsentre fordelt på ulike muskler, og derfor viktig at du kjenner til disse og “tenker” dem inn i jobben.
SLIK TRENER DU DEG OPP
Du kan trene deg opp med å svinge landmine på treningsstudio, gjøre push-ups og skulderpress (gjerne med squat), Kettlebell clean, nedtrekk og roing i diverse varianter.