Fra hytte til hytte i vinterfjellet

Hva er greia med å bære en innmari tung sekk, langsomt fra sted til sted med utedo og køyesenger, når du heller kan gå dagsturer til og fra en hytte eller hotell med all komfort? La meg ta deg inn i en annen eksistens.

Ingenting er vanskeligere å formidle og selge enn "motstand gjør sterk". Og at du på et punkt klarer å nyte det. Lenge. For det som er magien med å dra på en slik tur, er all tiden som går med til å måtte konsentrere seg om få ting.

EN EKSPEDISJON MÅ PLANLEGGES NØYE

Å forberede er halve moroa. Sitte hjemme og fintenke på om du skal ta med én eller to trøyer, polarbrød eller ikke, ekstra rem, kniv og smør, vindvotter eller bare de store Hestravottene. Titte på kartet og lese blogger og kommentarer fra fjellvante folk. Strikke ferdig villmarksgenseren. Føle seg langsomt dratt inn i en verden av likesinnede små og store eventyrere. Og da er det plutselig akkurat det: Et eventyr du skriver selv. Din egen lille verden med akkurat det du trenger for å være mest deg selv, med litt hjelp av klær og gadgets.

‌              STERKE SANSEINNTRYKK                                                        

Jeg var 17 år da jeg dro på min første store hytte-til-hytte tur, sammen med bestevenninnen og hennes lillebror (som var større og sterkere enn oss). Vi krysset Hardangervidda på langs, og møtte kuling og storm på veien til Sandhaug påskeaften. Da holdt vi tett og krokrygget sammen mot vinden fra stake til stake, og så ikke hytta før vi stod to meter fra den. Ennå har jeg skarpe bilder i hukommelsen fra store deler av turen. Reinsdyrflokker, sol, vidder, mørke hyttevegger, vaskevannsfat, poser med druesukker, nedoverbakker og ønsket om å bare sette seg ned i snøen og bli der...fullstendig utmattet.

Minnene er mer detaljerte enn noen annen tur jeg har vært på, og de er mange! Når sansene dine ikke bare suger til seg omgivelsene for å nyte, eller "bare" orientere, men for å overleve, da blir inntrykkene ekstra sterke og banebrytende for livet ditt. Viktigheten av samhold, og følelsen av mestring i mektige naturkrefter, gir en form for selvfølelse og selvtillit ingen kan gi deg på kurs.

KROPP OG SJEL BACK TO BASIC

Å gå langsomt i mektige fjell gir deg svært god tid til å ta inn lyset, fjellet, snøen og din egen kropps bevegelse. Hvert åndedrag, hvert stavtak, hver meter. Alt annet er borte. Det er bare snø, himmel og stein å forholde seg til. Timene går, og minutter betyr ikke noe lenger. Det blir for smått å forholde seg til. Av og på med sekken for kort hvile er luksus. Spise kald sjokolade og drikke varm toddy uten en eneste moderne tanke om at du kan legge på deg. Alt forbrennes raskere enn du klarer å fortære. Du er mentalt tilbake til der kroppen er hele tiden. I steinalderen. Komme seg fra A til B uten å sulte eller dø.

UENDELIGHET

Så ser du hytta i det fjerne. Kanskje bare en prikk på enden av et vann, og strekningen blir uendelig. Du ser ned og teller hvert stavtak til hundre. Ser opp igjen og konstaterer at prikken er like liten. Du kommer nesten ikke fremover mens solen går ned, og du snur deg og den hilser med et rosa slør som langsomt blir lilla. En rus av pastell over blånende fjellformasjoner. Men du må fortsette å gå og gå mens kroppen verker. Bittesmå justeringer av hofter, rygg, skuldre og stavtak må til. Kroppen og hjernen på lag.

HYTTEKOS OG DUGNADSÅND

Selvbetjente hytter er noe for seg selv. Noen oser masse historie. Kjøkkenet er stort og fylt av praktiske løsninger som er fintenkt gjennom generasjoner. Snøen har fokket rundt alle vegger, og du skjønner at du må sette skiene i vindfanget, eller helt inne, for ikke å bli tatt av vinden som plustelig hyler rundt hushjørnene etter den overjordiske stillheten. Du møter en håndfull andre folk, og verden er veldig liten, for noen kjenner noen du kjenner, og alle har gått en strekning du har gått eller tenkt å gå.

På Torfinnsbu sitter en vakker kvinne med tykk, blond flette og strikker. "Så fin Føyka du har", smiler hun, og lurer på hvor ullgarnet mitt kom fra, og dermed er vi inne i en felles strikkedillaverden. Og hun er en kjent influenser som drar alene til fjelltopper med monstersekk, strikketøy, lyslenker og telt for å fange nordlys, stjernehimler og enda mer magi.

SÅ MANGE ARTIGE FOLK DA GITT!

På hver hytte dukker det opp en eller flere eventyrere fra hele verden. Tsjekkia, Sveits, Canada, Danmark og Frankrike. De har huskyer, pulk, leide ski, guts, nysgjerrighet, historier og kunnskap. Det er ofte en overvekt av ingeniører på slike turer har jeg funnet ut :-) Da blir det spennende kunnskapsutveksling over dampende gryter, shotglass med akevitt og smeltet snøvann. Om kartografi, undervannsdroner og ornitologi. De er kanskje veterinærer, brobyggere og helsearbeidere. Om hele verden hadde dratt på en slik tur hadde det ikke vært krig her i verden, tenker du kanskje, men over bordene kommer av og til også fordommer og steile meninger frem. Å måtte gli rundt hverandre uten gnistninger 24/7 gjør deg rundere i kantene. For du lærer ikke bare andre å kjenne, men deg selv.

"IF YOU DON´T LIVE LIFE ON THE EDGE, YOU TAKE UP TOO MUCH SPACE"

Intimsonen blir liten. Du må dele rom med seks andre, i køyesenger. Uavhengig av kjønn. Gå og sove stille. Ha orden i sakene dine. Ikke ta opp mer plass enn absolutt nødvendig. Lukte så godt som mulig. Ta din tørn med snøsmelting og vedfyring uten et kny. Koke vann og vaske opp i baljer. For alle som ikke må innkalles til tjeneste i Forsvaret er dette det nærmeste du kommer å være en soldat.

En livets soldat. Sterkere i hodet og kropp etter endt tur.

NAMASTE

SEKKEN

Sekken blir tung (i snitt 15-20 kilo), men etter en stund venner du deg til den, og kjenner at tyngden blir god å ha. Hvis du ikke er vant til å gå med en stor og tung sekk på ski, bør du absolutt ta noen prøveturer i nærområdet ditt først. Bør ha lange nok stropper, mange og store nok utenpålommer.

RUTEN

Gå inn på Ut.no og sjekk populære ruter i ulike vanskeligshetsgrader. Ikke overvurder deg selv!  Krevende ruter ER krevende! Du må ha mye erfaring, samt kjempegod kondis og styrke for å takle de råeste rutene. Du må kunne lese kart godt, for å vite hvor det er for bratt for eksempel.

LANGT OG LENGE

Alt over 25 km er ekstra krevende. Det høres lite ut for deg som er vant til å gå langrenn på preppede løyper. Men...hver mil i fjellet på denne måten innebærer mange høydemetre på skrå, fiskebein på flatmark i sterk motvind, harde, isete, nedføyka skuterspor som får skiene til å skli, bratte utforkjøringer, skare, digre skavler, dyp løssnø osv.

Man beregner at 20 km er en hel dagsmarsj på over fire timer. Et snitt på to timer på mila.

HYTTENE

Medlemskap i DNT er omtrent et must. De har 530 hytter du får tilgang til med DNT nøkkelen, men det finnes også en rekke supre nødbuer og private hytter du kan booke deg inn på. Sjekk på forhånd om du kan forhåndsbooke rom, spesielt i høysesonger. Da risikerer du ikke å måtte ligge på gulvet, under en trapp eller noe.

BEKLEDNING

Her må det planlegges nøye, og du kan ikke gå for det billigste. Glem bomull under  ytterplaggene, for det blir farlig kaldt, skittent og vått. Ull er gull, men velg kjente kvalitetsmerker. Hjemmestrikket i norsk kvalitetsull er knallbra. Vindtett er et must! Jo lenger på vårparen det er, jo viktigere er det å også ha vanntett (Gore-Tex f.eks.)

VÆRET

Som de sier i Nord Norge; værmeldingen er bare et forslag. Vær forberedt på det verste, uansett hvor mye sol og varme YR melder de neste dagene. Du skal jo bli borte mer enn ett døgn, og da øker risikoen for endringer fort. Fjellet er dessuten svært lunefullt, og været veldig lokalt. Sol og stille ett sted, og over en topp kan det være noe helt annet!

MAT

Dette er det tyngste du drasser på, men viktig for at du skal klare å gå distansene uten å paie helt. Kroppen din suger kalorier (hurra!), så det er bare å hive innpå med søt solbærtoddy, masse sjokolade, nøtter, tørket frukt, knekkebrød (fersk brød finnes ikke på annet enn betjente hytter) og annet snadder. En maulepose er en pose du har fylt med din egen nøttefrøbærsjokkis-miks, som ligger lett tilgjengelig øverst i sekken hver gang du kjenner deg tom.

PAUSER

Ta nok pauser, men ikke mer enn fem - ti minutter stående for å ta av sekken (hvile rygg og skuldre), drikke, tisse og maule litt. Lunsj en halvtime maks i kulda. Du stivner fort og kan bli kjempekald når svetten ikke lenger fordamper jevnt.