Fra Weisshorn med utsikt mot Churwalden

På bare èn dag klarte guiden min og jeg å gjøre fire toppturer i frikjørerparadiset Arosa Lenzerheide. Lengste turen startet på 2870 m.o.h og endte på 1700 m.o.h. med pudder!

EAT, SKI, RELAX, EAT AND REPEAT

Jeg kunne levd slik jeg gjør på presseturer til alpene. Oppgave: Stå opp tidlig. Sjekke været og kle seg deretter. Spise en solid frokost. Møte guiden og gå til nærmeste heis. Ta det som trengs av heiser og gondoler til en topp. Traversere og bære litt ski mens vi går på støveltuppene bratt oppover. Vippe over en egg til et urørt paradis med skåler, koller, renner og flak med pudder, som ender mellom trær, som blir til skog, som blir til en svingete liten fjellvei eller sti mellom setre og stabbur. Så er det på`n igjen til siste heis stenger og vi glir utmattet men lykkelige gjennom kratt og skog så nær en vei vi kommer. Finner en buss og drar tilbake til hotellet. Dusjer og slapper av til musikk. Spiser med stor appetitt på en lokal restaurant, sover, står opp og gjentar. Eat, ski, relax, eat and repeat.

BESTE SKISTED I SVEITS?

Arosa Lenzerheide er egentlig to ulike steder, som deler på skianlegget Arosa Lenzerheide. Slik har det ikke alltid vært, men i 2014 bygget de den spektakulære horisontale gondolen Urdenbahn, som knytter de to sammen, slik at de nå har 225 km preparerte bakker.

Urdenbahn, som frakter 1700 personer i timen på fem minutter fra Hörnli i Lenzerheide til Urdenfürggli i Arosa.

Arosa er et sjarmerende skisted med primært chaletet, men også et par store SPA-hoteller, mens Lenzerheide er et levende lokalsamfunn i en bred dal, også kjent for langrennsløyper og en World Cup Biathlon Arena. Lenzerheide har ikke et koselig torg rundt en kirke, men en hovedgate der skibusser og rutebusser frekventerer ofte, for hit går det ikke tog. Landsbyen er altså ikke det du kommer hit for. Du drar hit for å utforske skimuligheter, ikke så mye annet. Det vil si, jeg fant et par svært gode restauranter, som nesten er verdt hele turen hit! Crest’ota og Alp Fops (mer om dem siden).

Jeg jakter, og finner, alltid et “smultronställe” når jeg reiser. Som dette.

Hver gang jeg skriver om offpiste i alpene, ender jeg med å si at det er det beste jeg har opplevd så langt. Da har jeg mine ord i behold, siden Arosa Lenzerheide var det siste stedet! He he.

Jeg er ikke alene om å vurdere området som noe av det beste som finnes. Powderhounds har rangert det som beste helhetlige skiområdet i Sveits, kanskje i Europa. Svært barnevennlig, samtidig som frikjørere kan boltre seg med store snøsikre områder, med nok plass for alle. Guiden min Christian Hemmi, som er oppvokst i området og har fartstid fra det sveitsiske alpinlandslaget, tok meg til følgende topper på èn dag:

Parpaner Rothorn 2865 moh

Pudderparadis med white-out. Godt å følge guidens spor, med pudder til knes!
Lokalguider er gull verdt. Her er Christian Hemmi, som var meget behagelig og lommekjent. Først ned og sist hjem, det var oss.

Vi gikk ut av gondolen og traverserte på eggen til en dal i motsatt himmelretning. For en start! Dypt pudder så langt øyet kunne se!

Det var white-out og litt tåke tidlig på morgenen, men jeg hang i hæla på guiden min. Nydelige koller som ga mange ulike vanskelighetsgrader mellom mektige tinder på tre sider.

Tidlig formiddag (fortsatt ikke oppkjørt!) med utsikt mot Arosa på 1775 m.o.h.

Vi endte i Arosa ( mange fine muligheter mellom bakkene for de som vil kjøre offpiste i skianleggene), og tok gondol derfra til:

Hörnli 2511 m.o.h.

En fryd å snu seg, for å sjekke signaturer. Vi startet øverst selvsagt.

Her gikk vi bare et par hundre meter til høyre for gondolen, og ned et praktfullt område som endte på en koselig sti og fjellvei til en liten sidedal til Arosa. Noe av det jeg synes er best med firkjøring, ved siden av pudder, er å oppleve naturen. Fuglekvitter, alpin flora og fauna, setervoller og slikt. Da kommer alpene mer under huden på meg. Stedet vi kom til var nydelig stille og rolig, og solen skinte.

Weisshorn 2653 .m.o.h.

Den mest fotogene toppen. Her tok jeg video. Fra noen av toppene ser man over TUSEN tinder!

Vår tredje topptur startet med noen enkle T-kroker opp til Weisshorn. Det vil si, vi måtte også traske oppover noen hundre meter. Da kjente jeg pusten gå tungt og lårene svi. Hvilket var helt supert siden jeg skulle stille i Birken en uke etterpå og hadde behov for litt trening. Weisshorn kledde navnet sitt. Nå var himmelen blitt blå. Bildene og videoen taler for seg (neste gang blir det mer musikk og mindre kommentarer!):

Urdenfürggli 2546 m.o.h.

Bare lekkert.

Siste turen startet også veldig nær en gondolstasjon på Arosasiden av den horisontale nye forbindelseslinjen nevnt før. Men nå var snøen blitt tung og kram. Jeg begynte å føle meg ganske mørbanket. Etter å ha strevd ned en relativt bratt bakke mot en stor og bred skålformet dal, endte vi igjen i skog og fjellstier. Christian hadde fått beskjed om at jeg ble med over alt uansett, så siste strekket ble gjennom skog og kratt til vi nådde hovedveien og bussen tilbake til Valbella. Der bodde jeg kjempebra på Valbella Inn Resort, der vi hadde både startet vår fantastiske skidag ski-out, og vært innom etter toppturen fra Weisshorn, via et stort og slakt seterområde.

UTSTYR TIL FRIKJØRING OG RANDO:

Kledd for en lang dag på ville veier. Brynje ullundertøy, Ortovox ullfleece og knickerstrømper, Bergans bukse og Arcteryx skalljakke tilslutt.
  • Kle deg lag på lag. Du bli svett på vei opp og fort kald på toppen. Temperaturen faller ofte en grad for hver hundrede meter. Derfor er lag på lag det eneste fornuftige, med ull innerst uansett og vindtett ytterst. Lette plagg som tynn dun og skalljakke er supert, for du bærer jo med deg alt. Ekstra plagg er flott, også i tilfelle noe blåser bort eller blir borte. Frikjøring i alpene er på eget ansvar, og høyfjellet er ikke til å leke med. (Derfor bruker jeg alltid guide)
  • Randostøvler er lette og myke å gå opp med, før de låses fast i bindingene og settes i ski-modus for nedfart. Stavene kan være vanlige alpinstaver, men mange foretrekker teleskopvarianten som kan reguleres. Til frikjøring bruker jeg ofte vanlige alpinstøvler, men der det er mye gåing bør det bli rando. Vær obs på gnagsår, så bruk en sporttape for sikkerhets skyld.
  • Skiene er lette alpinski, (randoski) egnet for å gå og bære. Frikjøring / off-piste der man kommer seg opp med gondoler og heiser først, er som regel med tyngre alpinski av type brede pudderplanker, eller som jeg har: All Mountain Ski. De egner seg til både bakkekjøring og pudder. Frikjøring byr på alt fra skare til is, pudder og tung kram snø, så da er det et optimalt valg synes jeg.

SLIK KOMMER DU DIT:

Det er relativt enkelt å komme seg dit, med fly på litt over et par timer fra GMO direkte til velorganiserte Zürich Airport, hvorfra det går presise sveitsiske tog hele veien. SWISS og SAS har gunstige ruter og priser.

Derfra er det tog til Chur, og postbussen siste stykket til Lenzerheide. Jeg bodde på det supre Valbella Inn Resort. Et par hundre meter fra buss og nærmeste heis i området Valbella nord i dalen. Knallbra mat og SPA. (Fikk dessverre ikke testet SPA-anlegget…) Fikk låne ski på Intersporten ved bussholdeplassen. Ikke det beste utvalget (i min lille størrelse…), men OK.

Turen var i sin helhet sponset av My Switzerland og Valbella Inn Resort.

Advertisements