Unge jenter og eldre forbilder

Klær og attityd skaper folk. Ikke pupper og neser.

Nå har jeg akkurat lest den herlige bloggen til Kristin Gjelsvik, en av Norges toppbloggere. Fordi hun har en viktig kronikk i Aftenposten idag. Den kan du lese her. Poenget hennes er at altfor mange unge jenter føler et skjønnhetspress, som gjør at de går til drastiske kosmetiske inngrep. Tilbud om å fikse på kroppen og ansiktet florerer. De er bare et tastetrykk unna, og reklameres for av mange pur unge bloggere og en kynisk skjønnhetsindustri.

Det er vi, generasjonen foran dem, som har banet vei. Vi er storforbrukere av skjønnhetsindustrien på godt og vondt. I min egen venneflokk kjenner jeg mange som har fikset på utseendet. Meg selv inkludert, men etter at jeg fylte 57.

Det er stor forskjell på å gjøre noe i eldre alder og ung alder. Jeg har vært, og er, en ihuga forkjemper for at vi skal være fornøyde med den vi er. Men, hvis vi blir overvektige og syke på grunn av usunne valg, da bør vi endre livsstil.

Ungdommen har rett i å ønske seg det å være normalt slanke og sunne. Men, altfor mange går til en ytterlighet som er helsefarlig. Det finnes en gylden middelvei, og den er ikke alltid lett å formidle.

Skjønnhet er et definisjonsspørsmål. Fra naturens side vil vi fremstå som attraktive når vi er sunne, unge, sterke og symmetriske. Det signaliserer fruktbarhet. Så har samfunnet endret på våre genetiske preferanser. Androgyne, supertynne modeller fremstår for mange som mer attraktive enn kvinner med naturlige former.

Et økende problem innen spesielt idretten er den kvinnelige utøvertriaden, som betyr at spesielt unge jenter ligger på så lavt kaloriunderskudd at de mister mensen, blir benskjøre og får lavt prestasjonsnivå. 

Valeria Lukyanova kalles den levende Barbie. Farlig, sykelig ekstrem, men dessverre et ideal for mange.

I tillegg har mykpornoindustrien på ett eller annet vis definert et konkurrerende skjønnhetsideal, med duck-lips, platinableket hår, silikonpupper, sprettrumper, opererte fitter og sexyness foran intelligens.

Vi tiltrekkes også av det som virker TRYGT og HARMONISK. Tenk etter selv hvilke mennesker du trives best med. Det er ikke den smellvakre, botoxinfiserte silikonvenninnen som virker perfekt, men hun vanlige, greie jenta som oser varme, klokskap og selvironi. Hun som får deg til å slappe av og le av deg selv. Det er slike jenter gutter også forelsker seg i! Å fremsnakke de vanlige er med på å gi en motvekt til de ekstreme idealene der ute.

Jeg er griseheldig som har noen sånne venninner. Nå som vi ser rynker, grå hår, slapp hud og tunge øyelokk i speilet, ja da kan vi bli gira på å fikse resultatet av gammal moro, men samtidig le av oss selv. Ja, jeg kan leve med rynker, men MÅ jeg det?

Alt du gjør med deg selv må vurderes utfra din grunnleggende selvtillit og intensjon.

Jeg har bodd ni år i utlandet under stekende og ubarmhjertig sol. Hellas, Iowa og Dubai. Dessuten vokste jeg opp på 70-tallet, da vi smurte oss med olivenolje og Nivea uten solfilter. I tillegg utsatte vi oss for høyfjellssol, solarium, røyking (alle utesteder og festlokaler var tette av røyk!), pluss mye annet som ødela huden vår. Resultatet er at jeg ble unaturlig rynkete, og det har jeg fikset med blant annet laser og microneedling.

Resten av kroppen er resultat av sunt kosthold og selvdisiplin når jeg ser et fat med boller og kaker. Jeg trener masse, og får heldigvis mer og mer endorfinkick og selvtillit av fysisk utmattethet, etterfulgt av intens velvære.

Vi er forbilder. Jeg er omringet av flott ungdom, og gir dem komplimenter for det jeg synes er sunt i det de gjør. Jeg legger stor vekt på å være et naturlig forbilde, med masse  selvironi, ved å vise i handling og tale at det viktigste er ikke kosmetisk skjønnhet og fashion, men energi, fysisk aktivitet som er GØY, og helst UTE.

Jeg er en ute-mamma. Å mestre naturen og tøft klima betyr mer enn å mestre gatas catwalk.

Jeg disker opp med god hjemmelaget mat, med fokus på variasjon. Vi samles daglig rundt et hyggelig bord, for å skape glede og god atmosfære rundt måltidet. Det prioriterer jeg skyhøyt! Ingen skal få et anstrengt forhold til mat og kropp her i gården. Idealet er middelhavslandenes matkulturer.

Når mødre, og andre voksne kvinner, står foran speilet og sier de ikke kan vise seg ute fordi håret er feil, jakken er “so last year”, og “alle har det/den nå”, så legger de et råttent egg i hodet på ungdommen.

Når voksne kvinner sier de MÅ fikse den normale nesa, og de helt greie puppene, og åpenlyst kritiserer andre for utseendet, så tar barn etter.

Når voksne blir hysterisk opptatt av sunn mat, og hiver seg på kvasivitenskapelige, trendy dietter og såkalte intoleranser, så blir ungdommen programmert til spiseforstyrrelser!

Barnehager og skoler er helt oppgitte av hysteriske foreldre som krever en masse spesialmat…Det er spesielt ille på Oslo Vest, som nærmest beviser at dette handler om trend og ikke om reell allergi. (Selvsagt finnes reell cøliaki og allergier, men kun for en bitteliten promille av befolkningen)

Her på bloggen prøver jeg å få oss over 50 til å fremstå som så attraktive som mulig, for å skape en motvekt til det Barbiefikserte samfunnet.

Hvis du gjør noe kosmetisk drastisk med deg selv, tenk over hvordan du formidler årsaken til dem rundt deg. Forklar at det skyldes overdreven soling, en skade eller andre plausible intensjoner, som kan forsvares med alder og gamle synder.

Å fikse på utseendet fordi man sammenligner seg med andre man mener er penere, er helt FEIL INTENSJON.

Å si at “alle andre gjør det/har det” er å plante et dårlig selvbilde i ungdommen. Si det motsatte. Jeg vil være unik! Jeg vil være eksentrisk, original, herlig crazy meg selv! Yabbadoo! Vi som har rundet 50 kan være tøffe, ikke sant?

Eller som jeg sier til mine gutter: “Dere får bare leve med at jeg er som jeg er. Det er mammaers oppgave å mase, være litt gamle kjerringer og gærne. Stjele koser de synes er kleint, gå kledd helt håpløst, ikke skjønne en døyt av Snapchat og stille idiotiske spørsmål”.  Så får de mestre Brave New World med foreldre som legger lista på et nivå der de kan bygge sitt eget selvbilde på solid grunn.