Offpist redder miljøet og helsen

Jeg står på farten til alpene, der jeg skal nyte hvert sekund med det jeg liker best. Men, også grave dypere i hvordan frikjøring og offpist kan redde verden. Ja du leste riktig.

Mens jeg ser snøen lave ned, leser jeg i avisen at debatten raser om norsk landbruks forbruk av regnskog i Amazonas, om EAT organisasjonens oppfordring om å kutte kjøttforbruket så drastisk at folk går i harnisk, og at folk irriterer seg over hundespor, tynne trinsehull og skøyting i preppede løyper.

I-landsproblemer…Men de skal tas på alvor, for vi i Norge har et sinnsykt forbruk av CO2 og sårbare ressurser. Dessuten er vi sterke påvirkere, som verdens mest misunnelsesverdige folk. Og jeg, som liksom er influenser, har lyst å få oppmerksomheten bort fra visse andre bloggeres uvesentlige klikkbaitbjeff.

Det er ikke bare I-landsproblemer, men kort sagt: KLIMAKRISE, PLASTSØPPEL og OVERVEKT som truer verden.

Jeg flyr til fjells

Ai, ai ai! Ikke bra m.h.t. CO2…Men jeg tror ikke vi får folk til å slutte å fly. Jeg kan nå gidde å hoste opp en eller annen analyse av mitt CO2-avtrykk Oslo-Genève…Men jeg har for mange år siden skrevet mye om flyplasser og fly generelt, og det er gjort formidable fremskritt på å redusere flyenes miljøavtrykk. Tror det er veien å gå uansett transport. Vet du hva som forurenser MEST på en flyplass? Biltrafikken til og fra….Ta toget.

Vi som flyr til alpene havner gjerne i en landsby med ski-in ski-out, eller vi tar shuttlebusser. Dermed kan vi trekke fra all den bilkjøringen vi ellers ville gjort. Svakt poeng….men la meg komme til hovedpoenget, selve offpisten.

Alpelandsbyene er forbilledlige små økosystemer, som jeg med min offpistentusiasme er med på å gjøre liv laga. Jeg handler og spiser konsekvent lokalt. Ikke en bit godteri eller en slurk cola for meg, for det er SVIK; mot miljøet, helsen og min kresne gane.

Alpene er, takket være smart landsbrukspolitikk, økonomisk lønnsomme for den sveitsiske stat, og jeg antar også for den franske. Norske fjellsamfunn er til sammenligning en økonomisk katastrofe. Hver dag må småbruk legges ned, og dyr fjernes fra beitet. Norge gror igjen. Eller som en forsker sa i en Brennpunktdokumentar: «Hytter og hus synker ned i en grønnsakssuppe». Storbønder med roboter, kraftfór og dyr som ligger på bås hele året, sitter igjen med gevinsten. Norges største fjøs kan med fordel ligge på Majorstua, sies det. Det ville vært markedsøkonomisk profitabelt. Men naturen taper, og da taper vi også…før eller siden. 

Jeg drikker og spiser lokalt, for det er kortreist, økologisk, plastfritt, dyrevennlig og sunt. Ikke minst stimulerer det lokalt næringsliv på en måte Norge burde lære av. Her kan lokalbefolkningen leve som selvstendig næringsdrivende uten å binde seg til multinasjonale kjeder.

Når jeg står offpist eller driver frikjøring, går hele dagen til å tråkke og surfe ned jomfruelig pudder, nysnø, slaps, skavler, is og klumper i regn, tåke, snø, sol, skygge, kulde og svette. Jeg blir robust. Jeg får kick og en mestringsfølelse ikke en kjeft som kaller seg verdens bestselgende selvhjelpscoach eller motivator kan hoste opp.

Som PT (under utdanning) og livslang treningsnarkoman kan jeg skrive under på at ingenting slår trenings- og helseffekten av å stå eller gå på ski i ulendt terreng.

WIN – WIN – WIN!

Men er dette for eliten og kultursnobber? De fleste frikjørere er ungdom på studentbudsjett. De bor i bobiler og på AirBnB madrasser.

Skibumsen prioriterer å leve i pakt med naturen vertikalt fremfor ressurskrevende og helsefarlig horisontalt.

Mine to sønner er sånn, mer eller mindre. De er oppdratt utenfor løyper og stier. Jeg har bevisst dratt dem gjennom villmark fra de lå i barnevognen (og den første og eneste dypvognen vi hadde paia etter å ha blitt kjørt i filler gjennom marka). Og slik blir neste generasjon naturelskere, som gjennom livsstil tar vare på naturen og sin egen helse.

FAKTA OM BØNDER SOM FIKSER DET

• Sveitsiske bønder bruker minst kraftfór av alle bønder i Europa, fordi dyrene beiter ute det meste av året.
• Norske bønder bruker kun 10 % beiteressurser, og 90% kraftfór (snart 100%) og beslaglegger derfor over 700 000 dekar regnskog i Amazonas, for å få nok kraftfór til sin kjøttproduksjon. Legg til at alt dette (60 000 tonn i 2012) må fraktes over havet med skip, som bruker noen uker med ditto forbruk av fossil energi.
• Fjellbønder i alpene holder kulturlandskapet vakkert vedlike, slik at vi turister mer enn gjerne svir av ti tusen hver på en uke for å nyte det. (Snittpris inkl. fly, hotell, mat og skipass)
• Om sommeren er beitemarkene supre til turer, mellom rautende kyr og levende setre med fantastisk seterkost.
• Turisme i alpene holder med andre ord liv i små bygder og lokalkultur. Det gir kjærkommen inntekt til fjellbøndene, som kan kombinere turisme med gårdsdrift.
• Fjellbøndene i alpene nyter svært godt av at lokale caféer, bakerier, restauranter og hoteller langt nedover fjellsidene, og helt ned i dalene, i størst mulig grad tilbyr lokalproduserte spesialiteter. Jeg har ikke sett en eneste McDonalds!
• Friluftsliv og sunn kost holder oss friske, og sparer staten for milliarder i utgifter til behandling av både psykiske og fysiske livsstilssykdommer.
• Snittprisen for en tre-retters lokal gourmetspesialitet (ost, kjøtt, tilbehør) ligger på 2-300 kroner. Det er mindre enn en take-away pizza i Norge.
• Økologisk kjøttproduksjon vil ikke tilfredsstille den økte etterspørselen etter kjøtt, sies det. Så spis mindre kjøtt! Du MÅ ikke ha kjøtt hver dag. I alpene tilbyr de derfor bla. svært mange osteretter, som gir deg mer enn nok kalorier og proteiner på kjøttfrie dager.

Noe er klin kokos galt med regnestykkene og helhetsbildet til den norske landbruks-, reiselivs-, nærings-, helse- og miljøpolitikken.

Det var fredagens filosofi fra en annerledes influenser, eller hva jeg skal kalle meg. Hun kjerringa mot strømmen.

Ha en fin helg I SNØEN!!!

Og du, prøv dette i helgen: Gå scooterkjørte løyper i marka, så får du ditt livs naturopplevelse. Det lønner seg for miljøet og debatten.