Klar for Birken imorgen!
Etter å ha stått skuffet på Rena i 2014, da rennet ble avlyst grunnet mye vind, prøver jeg igjen. I beina er det over 800 km allerede, men jeg har ikke trent spesifikt mot rennet. Hvordan vil det gå?
Å stille i harde renn i en alder av 50+ er ikke noe problem, hvis man er gjennomtrent etter et langt liv som fysisk aktiv. Jeg elsker uttrykket “innseig”. Har fått det av den godeste Thor Gotaas, som viser til at vi som vokste opp uten fjernkontroller og foreldre som kjørte oss rundt, har utviklet en stamina som sitter i marg og bein.
Først mandag, for fire dager siden, meldte jeg meg på Birken! Fordi jeg fikk “an offer I couldn’t refuse“. Mannen i huset synes vel det er kult å skryte av at kona løper Birken, så han booket Scandic Hotel Lillehammer i to netter med sine bonuspoeng, og sa at nå hadde jeg ikke lenger noen unnskyldning. (Selv jeg har utviklet en viss komfortsone med alderen…) . Sønnene mine har i flere år mast om at jeg burde melde meg på Grenaderen (syv mil), så her er det rett og slett ikke mulig å stikke hodet i sofaputen…Birken er blitt et kompromiss liksom!
Å ha venninner i nabolaget som skal delta, og snart være den eneste over 50 som ikke kan vifte med Birken på bucketlisten i Sørkedalen, hjelper jo også. Da er vi inne på noe som er ganske viktig for oss alle; Motivasjon og inspirasjon.
Vi som stiller i skirenn og mosjonsløp har våre likesinnede flokker. Min flokk er en gjeng på 13 ryper (vi kaller oss Sørkedalsrypene), som i årevis har møttes ukentlig året rundt til raske turer i marka.
Nå er ikke turene så tøffe lenger, fordi vi har trent hverandre opp på et nivå vi bare vedlikeholder. Av og til kliner noen av oss til med å hive oss på et renn, som Birken. I år er vi tre. Ingen av oss reiser sammen. En har valgt gymsalen som soveplass i natt. Den andre har hytte på Skeikampen, og jeg skal altså luxe meg på SPA-hotell. Å reise alene er helt ålreit. Ser for meg hotellseng med digre dyner, Netflix, SPA, room-service og total miniferie, med unntak av 54 km Birking over et digert fjell 😉
Å ha en nabogjeng som driver hverandre ut, opp og frem på turer er noe av det beste du kan gjøre for deg selv og helsen din. – Som å ta en brett med lykkepiller, sa Nina etter en av våre faste ukentlige turer.
I bagen ligger to blader, laptop, badedrakt og joggesko. Det blir minimalt med trening idag, for det gjorde jeg unna tirsdag (litt elghufsing/intervall med god høydeforskjell) pluss tre mil til, fordelt på et par turer med tung sekk t/r Kikutstua med flokken min på overnatting og gourmetmiddag. (Bare litt vin)
Det får holde. Jeg er merkelig rolig. Å melde seg på så seint har sine fordeler. Har jo ikke fått tid til å forberede en masse bekymringer, som sist!
Huset er tomt. Gubben som sender meg til Lillehammer har selv dratt på ski til Verbier. Den ene sønnen avtjener verneplikt i Finnmark, og den andre studerer i de sveitsiske alper, så i morgen er hele familien på hver sin topp. Hvor kult er det!
BIRKENSEKKEN:
FORBEREDT ALLIKEVEL FORDI
- Jeg har over 800 km på ski i beina denne sesongen
- Gikk Holmenkollmarsjen på bra tid i tøft føre og tøffere løypeprofil (?)
- Kan mer enn nok om kosthold til å ha fullagrede energinivåer i musklene og blodet
- Jeg tar det helt med ro i dag
- Har ikke overtrent i det siste (Les denne kronikken i Aftenposten om Birken og hjerteflimmer)
GRUER MEG TIL:
- Under tjue minus meldt ved start brr….
- At mange som kjenner meg skal følge med på en eller annen app, som blir dritflaut hvis jeg bryter eller ikke klarer merket.
- Må skifte bussbillett lørdag morgen, så jeg kan ankomme senere og ikke bli stående og fryse før start. Får jeg gjort det??
- Er jeg oppesen? Har alltid sagt at Birken er lettere enn Holmenkollmarsjen. Tenk om jeg tar feil!
- Får jeg gått ordentlig på do, siden jeg må sitte på bussen fra Lillehammer til Rena i to timer??
- Hva skal jeg smøre med?
- Hvordan skal jeg få sekken tung nok? 3,5 kilo er søren ikke lett å pakke
- Jeg kan ikke løypa…Håper jeg ikke blir demotivert av uendelig lange motbakker
- Mye motvind og kulde (godt jeg har sekken full av ull!)
HVORDAN KLE SEG FOR -20C?
Ull, ull og atter ull. Lag på lag.
Jeg har ankommet Lillehammer for noen timer siden, og måtte jo shoppe litt da! Ikke minst når det er meldt så bitende kaldt, og undertøyet mitt er rimelig slitt….så her ble det fashion for Birken:
Innerst har jeg den eneste BHen vi med store pupper kan bruke i farta; Shock Absorber. Deretter en ullboxer fra Norheim og Brynje ullnetting. Nyinnkjøpt i lekker turkis. Det har stått på ønskelisten lenge! Knickerstrømper i ull fra Ortovox (digger de!)
Lag to: Tynn ull fra Devold og Odlo. Sistnevnte sponset meg da jeg løp Engadin skimaraton i 2015, så jeg har mye lekkert i rosa Odlo! Genseren har hull til tommel og hette. Buffen er ull (premie fra ett tidligere renn).
Til venstre: Antrekk FØR start. (fjerde laget med tøy!) Nye støvler i gortex fra knallbra Alfa til halv pris i Håkonshall. Men tør jeg løpe med nye støvler tro?? Buksen er fra Bjørn Dæhlie og ble kjøpt på salg før Birken i 2014. Light weight dunjakke i beige fra japanske UNIQLO. I love them!
Til høyre: Antrekk for selve rennet. (Det tredje laget) Odlosponset rosa fartsdress bukse og tynn dunjakke som jeg kommer til å gå med i stedet for kondomoverdelen. Er redd for kulda! Odlo lue, Rossignol briller og Hestra langrennsvotter. Under vottene har jeg ull liners fra LillSport.
Birkenprepp av ansiktet.
Ja jeg har preppet ansiktet! Tok Mesoterapi igår, og har med meg mitt arsenal av beauty produkter:
GLEDER MEG TIL:
- Å kjøre til Lillehammer i solskinn i verdens vakreste winter wonderland idag
- Bo på lekkert hotell
- Komme i mål
- Gå over fjellet i FANTASTISK vær og føre!
- Matstasjoner og moro underveis
- Å bringe kulturarven fra vikingene videre i mitt vikingeblod!