Kan du gi gener skylden for kiloene?
Overvekt er årsak til våre største helseproblemer. Det er nytt, og vi kan ikke bare skylde på genene. Det er mange misforståelser som råder.
Vi leser ofte at fattigdom, NAV-ing, overvekt og kriminalitet “går i arv”. Det er en stigmatiserende feilslutning. Det høres jo ut som om noen er ferdigprogrammert for et liv i elendighet. Det er jo det samme som å ta fra dem både mestringsfølelse og alt håp!
Nei, gener er som et budsjett. Det er kun et kart over hvordan “det ligger an” med de ressursene vi har fått utdelt. Et budsjett må endres hele tiden, for virkeligheten kan snu opp ned på det vi trodde skulle skje. Det handler om å få de riktige verktøyene til å ta over kontrollen, og ikke bare la seg styre av andres forutinntatthet.
Gener kan skrus av og på!
I en artikkel i Aftenposten VITEN, skriver tre forskere om hvordan KOSTHOLD PÅVIRKER GENENE våre. De poengterer det jeg stadig gjentar her på bloggen, at kosthold betyr mye, men langsomt. Det er de daglige vanene dine som teller. Å ta raske snarveier ved hjelp av medisiner går an, men i nødsfall. Mange medisiner er sterkt konsentrerte og høye doser av de samme virkestoffene du finner i maten. Det har derimot en pris; Bivirkninger.
Kroppen liker ikke at ting går for fort. Den liker heller ikke at du stapper i deg for høye doser av noe. De populære mantraene Balanse i hverdagen og Alt med måte, har noe for seg. Det har også begrepet HELHET.
Det holder ikke å ha et godt kosthold, hvis du ellers lever usunt. Helhet handler om å se fysisk aktivitet, søvn og anti-stress som en del av det store bildet som gjør oss sunne. Å være sunn har den effekten at det gir økt lykkefølelse! Fin bivirkning, ikke sant?
Tilbake til gener. Hva er det vi arver da? Jo, vi arver disposisjoner for å rammes av noe. Du arver en disposisjon for å legge på deg mest rundt magen, eller mest rundt hoftene. Du arver disposisjon for å være musikalsk, atletisk, analytisk eller lett avhengig av noe. Vi arver det meste av personligheten vår. Alle som har mer enn to barn oppdager at søsken kan være ulike som natt og dag, enda de i stor grad får de samme ressursene fra de er født. Derfor er det viktig å oppdra barn ulikt, men rettferdig.
Jeg glemmer aldri et intervju med Kjetil André Aamodt, som fortalte at han egentlig var talentløs i alpin. Han mente han ikke hadde noen genetisk forutsetning for å bli OL-vinner. MEN han hadde antagelig en genetisk forutsetning for å like å ta seg ut, som han sier i en artikkel i Olympiatoppen. Derimot har Aksel Lund Svindal en genetisk disposisjon for IKKE å blunke, hvilket gir ham en kjempefordel i lynrask utfor.
Løsningen for Aamodt ble å trene hardere enn alle andre. Ofte vinner teknikk over fysiske fordeler. Tunge kruttønner blir jo slått av lette Henrik Kristoffersen i utfor.
En tynn og en tykk sønn
En foreleser jeg hadde på Idrettshøgskolen, som til daglig jobber med spiseforstyrrelser og overvekt, kunne fortelle oss denne historien, som viser hvordan vi som kostholdsveiledere kan bruke genetikk til å forstå hvorfor noen blir lettere overvektige enn andre:
En mor med to sønner kommer til henne og forklarer at den ene sønnen er tynn som en strek, den andre i ferd med å utvikle fedme, selv om de tilsynelatende lever likt. Mens hun snakker, sitter den ene sønnen ytterst på stolen og vipper med beina. Han er rastløs og synes hele konsultasjonen er møkk kjedelig. Han vil ut å spille fotball, som han elsker.
“Han har knapt tid til å få i seg middagen, og løper ofte ut før han har spist opp”, ler moren.
I mellomtiden sitter den andre sønnen godt tilbakelent i stolen, helt stille.
“Han er den mer stille typen”, sier moren.
“Og veldig glad i mat. Han tar seg god tid og forsyner seg gjerne to ganger. Det er ikke noe å si på appetitten. Han er ikke like glad i å være ute å leke som den andre sønnen”, legger hun til.
Den stille og matglade gutten var i ferd med å utvikle fedme, til tross for at de fikk samme kosthold. Det var ikke kroppen hans det var noe galt med, med den genetiske disposisjonen for å ikke like å være så fysisk aktiv, samtidig med at belønningssenteret i hjernen ville ha mye mat.
Dopamin er et signalstoff i hjernen som styrer LYST, som igjen er sterkt forbundet med URINSTINKTENE våre. Vi skal være sultne for å ta til oss mat for å overleve. Når dopamin skilles ut i lystsenteret, får vi et «dopaminrush», og vi får lyst på mer. Mye vil ha mer. Vi trenger å formere oss, vi trenger mat og derfor trigges vi til å fortsette.
Kroppen reagerer nesten likedan på dopamin som på kokain, og det er den samme delen av hjernen som blir aktivert.
Inntak av kokain fører til en unaturlig høy dopaminkonsentrasjon i hjernen. Når kokainen går ut av kroppen, vil brukeren gå inn i en tilstand av depresjon og demotivering. Dopaminnivået vil nå være unaturlig lavt.
Det samme skjer, men i mindre grad, når vi får for mye sukker for eksempel. Da begynner en evig berg- og dalbane, som gjør at vi stapper i oss for mye mat, blir deppa, begynner å trøstespise – og slik går no dagan.
Hvordan løser du et sånt problem?
Du må spille på lag med hjernen. Gi et ALTERNATIVT BELØNNINGSSYSTEM som trigger dopamin. Den ene sønnen var avhengig av fysisk aktivitet, den andre av mat, men begge deler gav dopaninrush. Du er genetisk heldig hvis du er avhengig av å være aktiv. Jeg sitter nesten alltid urolig på stolen. Da jeg bodde sammen med to venninner, måtte de holde sofakurs for meg! Etter fem minutter med rolig sitting sa jeg: “OK, hva gjør jeg nå da”? Jeg kunne ikke fatte hva det var som var så deilig med å sitte stille i en sofa. Å være rastløs i hverdagen kan forbruke så mye som 500 kcal ekstra HVER DAG! Det er mange kilo i løpet av et år det.
Prøv dette: Lov deg selv å ikke ta heis, rulletrapper og rullefortau lenger. Gå rask (minst 30 min daglig). Hvis du i tillegg kutter sukker i kaffen (bruk f.eks. kanel som erstatning) – vil du automatisk få en vektnedgang og helseeffekt i løpet av året.
Det er ikke lett å finne erstatninger for det en person er avhengig av. Småspisingen vil kanskje måtte fortsette, men trikset er å finne råvarer som gir stor metthetsfølelse med få kalorier, samtidig. Å spise oftere, men mindre, er lurt. Det er også viktig å holde kontroll på hvilke næringsstoffer vedkommende får i seg. Kroppens gener trigges av visse næringsstoffer.
Helhetstankegangen er kjempeviktig. Fysisk aktivitet påvirker hjernen i stor grad. Det er ikke bare dopamin som styrer hva vi har lyst på eller ikke, men adrenalin, endorfin, ghrelin, leptin og en masse andre signalstoffer vi som rådgivere skal ha litt peil på.
Tungt narkomane og alkoholikere vet mye om dette. Mange reddes ut av avhengighet hver dag, med riktig kunnskap. Moren med de to sønnene fikk beskjed om at hun ved hjelp av ernæringsfysiologen måtte behandle de to guttenes kosthold og aktiviteter mer individuelt.
Du skal ikke skylde på genene for at du er som du er. Ta tilbake kontrollen, håpet og livet 🙂