– Hjernen er det organet som påvirkes mest av fysisk trening
– Hjernen er et mysterium, og vi har så vidt begynt å skrape i overflaten. Den er så kompleks og avansert, sier Ole Petter Hjelle, fastlege, hjerneforsker, førstelektor ved Høyskolen i Kristiania og Høyskolen Sørøst-Norge og profesjonell foredragsholder.
Han har en allsidig bakgrunn, blant annet som toppidrettsutøver med NM-gull i maraton 1995, og har over 7500 fallskjermhopp under beltet. Nylig avleverte han sin doktorgrad på hjernen. Foredrag om fysisk aktivitet og hjernehelse trekker fulle hus, lange køer og ventetider. Hjernen er blitt hot.
Hjernen er i stor grad oversett
– Min doktorgrad handler om hva som gjør at nerveceller dør. Svaret kan gi forhåpentligvis være med på å bidra til behandling av hjerneslag, Parkinsons, Alzheimer og andre nevrologiske sykdommer, forklarer han.
Han er spesielt opptatt av koblingen mellom hjernehelse og fysisk aktivitet. Foredragsserien som er holdt for fulle hus i Oslo i høst er arrangert av Aktivitetsalliansen, som jobber for å fjerne hindringer og legge til rette for mer fysisk aktivitet i samfunnet. Med på laget har de hatt partnere som Hjernerådet og Oslo Universitetssykehus.
Hjelle mener det er underkommunisert av legene, som heller burde oppfordre pasientene til fysisk aktivitet enn til å ta seg enda en pille.
– Men å endre livsstil gjøres ikke bare ved å snakke om det. Alle vet at det er viktig å være fysisk aktiv. problemet er å omgjøre tanken om fysisk aktivitet til handling. Den berømmelige dørstokkmila blir veldig lang for mange.
Hjelle har vist at han er fastlegen som ikke bare snakker om det. Han startet like gjerne en trimgruppe med sine pasienter i Åsgårdstrand.
– Vi har klart å fjerne eller redusere medisinbruken til rundt halvparten av pasientene. De har fått senket blodtrykket og redusert risikoen for sykdom, forteller han.
Tren deg smartere og lykkeligere med puls!
– Hjernen respondere på fysisk trening med å skille ut beroligende og angstdempende stoffer, blant annet, sier Hjelle.
Forskning viser at fysisk aktivitet, enten man er ni eller nitti år, også øker den hvite substansen som leder nervesignaler, og dermed bedrer hjerneaktiviteten. Et annet resultat er økt størrelse på lærings- og hukommelsesorganet hippocampus.
– En studie så på to grupper med 60 amerikanere som trente henholdsvis rolig yoga/stretching og utholdenhet tre ganger tredve minutter i uken over en ettårsperiode. Gruppen som trente med økt puls viste signifikant større hippocampus enn de som trente rolig yoga, forklarer Hjelle og fortsetter:
– Yogagruppen hadde fått en reduksjon av hippocampus på 1,4 prosent, mens pulsgruppen hadde en økning på to prosent, som tilsvarer en to år yngre hippocampus, rent størrelsesmessig. Den mentale effekten av utholdenhetstrening er med andre ord stor.
Problemet er å få folk til å endre vaner. Det er noe av det vanskeligste vi gjør, fordi vi er fastlåste i mønstre, spesielt i voksen alder.
– Vi er irrasjonelt styrt, dessverre, sukker han.
– Hvis fysisk aktivitet var en pille ville alle tatt den! Tenk bare at den gir deg økt kreativitet, læringsevne, konsentrasjonsevne, lykke og mestring, billig og uten bivirkninger! legger Hjelle til.
Hjernen burde oppgraderes
Hjernen vår utvikles evolusjonsmessig, men langsomt.
– Evolusjonsmessig er vi laget for å være utholdende atleter for å fange måltider som jegere. Det var en forutsetning for overlevelse. Men, samtidig er vi skapt late for at kroppen skal kunne slappe av når den kan mellom slagene, for å spare på kaloriene. Kaloriunderskudd er det verste som kan skje et menneske, rent evolusjonsmessig. Kaloriunderskudd over tid fører til at kvinner mister eggløsningen og arten vår står i fare for å dø ut.
I 2017 er muligheten for å slappe av så stor, at den overgår tiden vi trenger for å skaffe mat. Det finnes jo mat innen rekkevidde 24/7. Det skaper et nytt problem for oss.
– Hjernen er ikke nevneverdig oppdatert siden vi var jegere og samlere. Kropp og hjerne er ikke tilpasset 2017, og derfor må vi trene uten at det er nødvendig for å overleve, slik det var da vi var jegere på savannen. Vi må gå imot våre instinkter. Samtidig er hjernen det organet som er mest påvirket, og avhengig, av fysisk aktivitet, poengterer han.
Læringsevnen øker i farta
Nettopp derfor er han også svært opptatt av å få politikerne til å forstå hvor viktig det er å gi alle skolebarn minst en time fysisk aktivitet per dag, inn i timeplanen.
– Politikerne mener fysisk aktivitet ikke må stjele aktivitet fra vanlige fag, men dette faget er kanskje det aller viktigste! Dessuten handler det om å gjøre to ting på en gang. Både barn og voksne lærer mye bedre når de samtidig er fysisk aktive. Horten Kommune, hvor Hjelle jobber som fastlege, har derfor lansert HOPP-
prosjektet, som blant annet inkluderer det som kalles aktiv læring, det vil si at barn lærer «vanlige» fag mens de er i aktivitet, sier Hjelle.
Prosjektet HOPP (Helsefremmende Oppvekst) i Horten har blant annet innført norskstafett, matterebus og andre kombinasjoner av læring under aktivitet. I dag er under halvparten av norske femtenåringer ikke nok aktive i forhold til Helsedirektoratets anbefalinger. Det er en skremmende utvikling med hensyn til både fysisk og psykisk folkehelse.
– Det viser seg at barna lærer bedre når de samtidig er i aktivitet. Samtidig har de det morsommere, sier han.
– Betyr det at vi bør ha en Podcast på øret under joggeturen for eksempel?
– Det må ikke være for fysisk anstrengende, om du har som mål å lære mest mulig. Blir intensiteten for høy vil hjernen måtte bruke mesteparten av sin mentale energi til selve treningen, sier han og fortsetter:
– Du skal være akkurat så passe aktiv at blodgjennomstrømmingen til hjernen øker, uten at det blir for slitsomt. Det er ikke uten grunn at mange store forfattere og forskere har fått sine største inspirasjoner under fysisk aktivitet. Det øker kreativiteten vår. Du kan også sykle, padle eller svømme. Det spiller ingen rolle hva slags trening du driver med, bare du får opp pulsen ved å bli litt svett og litt andpusten.
«Use it or loose it»
Hvor mye fysisk aktivitet trenger vi for å bedre hjernehelsen?
– Forskning viser at en times gåtur i uken er nok for å redusere risikoen for å utvikle demens med 40 prosent. Men, jo mere du beveger deg, jo bedre er det for helsen. Hva slags trening og hvor mye avhenger av hvilke helsegevinster du er ute etter. Mesteparten av helsegevinsten tar du ut med en halvtime tre ganger i uken, der du blir litt svett og andpusten. Det er nok til å få kjempegevinst, avslutter han.