Grått, vått og godt - Tanker om å mislykkes
Norsk natur har ekstreme kontraster og klima. Kanskje derfor vi blir store oppdagere ut i verden, og inn i oss selv. I solskinn går alle ut. I gråvær går de tøffe.
Noen ganger i året ender jeg opp på tur alene. Fordi jeg er meg, og ikke kan eller vil vente på følge som ikke kommer. En gang i tiden var jeg veldig ensom. Deprimert. Utafor. Slike mange opplever før eller siden i livet. Fortsatt opplever jeg det, fordi jeg har mye motstand rundt meg.
Å komme seg ut, i stedet for å bli i sengen, blir vanskelig. Men klarer du det, vil du oppleve at det å gå på tur med sitt triste, svake jeg gjør sterk og glad. Kjemisk reaksjon på fysisk motstand. Naturen er vis sånn.
Noen har bare mye uflaks – gi faen
Lykken er ulikt fordelt. En jente jeg jobber med fortalte meg at søsteren hennes er verdens mest uheldige. Så fortalte hun om alt søsteren slet med, og jeg tenkte det samme, at noen har bare for mye uflaks her i livet. Da er det lett å gi opp, for det krever så sykt mye mer å lykkes når utgangspunktet er mye uflaks.
En bok jeg leste (Den edle kunsten å gi faen, anbefales!) skriver mye om det. At de du leser om som er på topp i ett eller annet hadde mye flaks. At alle disse selvhjelpsbøkene og historiene om at du skal gjøre ditt og datt og tenke så innihelvetes positivt ikke stemmer. Det er aldri nok for å finne lykken i jobb, kjærlighet og styrke i kropp og sjel. Det er bare vås. Kunsten å holde ut dette livet er å gjøre det beste ut av det du er, der du er med det du har. At gråvær har skjønnhet og en misjon det også.
Alt er vakkert for et godt øye
At mose er hellig. At krokete, gamle trær har sin egen skjønnhet. At grått er godt det også. At farger blir klarere når skyggene fra sterk sol forsvinner. At du er ditt beste selskap, for du kan ikke se ryggen din forsvinne plutselig.
Veien til lykke er brolagt med sorg
Jeg er en av dem som tilsynelatende lykkes i mye, men det kommer helt an på øynene som ser. Det er mye jeg har tapt. Og det har blitt mange svik, tap, løgner, uflaks, ufortjent mye kritikk, sladder, misunnelse, sjalusi og grådighet i min vei. De som skulle stå meg nærmest, og mange av dem jeg ga min tillit, har sveket, løyet, sladret, kritisert og dyttet meg ned. You name it. Det handler mye om at mange bruker sin egen usikkerhet og manglende lykkeevne til å dytte andre ned for å heve seg selv. Det beste er å bare ta avstand fra slike sabotører med alderen, men det koster å rive seg løs fra dem. Yin & Yang.
Jeg var nobody i ungdomstiden. Hun ingen vil ha med på laget eller i jentegjengen. Så ble jeg somebody, fordi jeg har en indre drivkraft som heter PÅ TROSS AV.
Du har de andre som lykkes PÅ GRUNN AV heiagjengen sin. Hver gang de starter et løp, og kommer i mål, står heiagjengen og støtteapparatet der. De møtes med flagg og klapp hvor enn de går og står. Av familie og venner.
Så har du dem som starter alene, går alene og kommer i mål uten at en kjeft tar imot annet enn en vennlig frivillig som sier “Godt jobba!”
Du kan ikke være andre enn deg selv
Da Jørgine stakk fra scenen etter å ha tapt mot Aleksander i Skal Vi Danse, stod hun frem i media etterpå for å møte kritikken med å si at hun er den hun er. Take it or leave it. Da digget jeg henne enda mer. Hun har hatt en stor heiagjeng hele veien, men de kom etter at hun var blitt hele Norges Funkygine. Hun kom dit hun er idag på tross av. Sviktet av dem som skulle stå henne nærmest. Ikke rart hun måtte gå av scenen og føle på et antiklimaks.
Motstand og svik er en enorm drivkraft, som skaper mye misunnelse og kritikk når den gjør “offeret” sterkere.
Ta det som et kompliment Funkygine! Vi er mange som føler med deg.
De sterkeste er bare dem som måtte kjempe mest
Nå baker jeg eplekake til en av de sterkeste mennene på fitness-senteret der jeg jobber som PT. Det er mange der som ikke trenger, eller vil ha, en trener for å trene mye og riktig. Han er en av dem. Jeg vet at han har det vondt. Han er sterkest på tross av. It takes one to know one.
