Frihet i en pulk - alt du bør vite om vintercamping

Jeg sier ikke nei takk til å kose meg i en luksuriøs fjellhytte med peis og alt av komfort. Men å mestre, og verdsette, den motsatte ytterlighet gir perspektiver og livslykke som ikke kan måles i penger.

Å sette seg i bilen med pulken og skiene pakket og klart for eventyr gir en pirrende spenningsfølelse. Å vite at jeg kan dra hvor som helst, og passere alle de feteste hytteområdene for å finne min unike plass over dem alle. Det er lykke det!

Da koronaen stengte grensene og begrenset mulighetene for å sosialisere, snudde jeg på flisa og så muligheter, ikke problemer. Kjøpte telt, varmere sovepose og masse stash som gjør friluftslivets gleder til noe helt annet enn det var før.

Det er ikke grenser for hvor lure og kule greier du kan skaffe for å toppe turen. Halve gleden er å forberede og pakke til eventyr. Og apropos toppe, det er toppturer som gjelder nå. Da er det å telte ute enda mer givende, for du kan jo bare legge deg rett ved toppen du vil bestige. Room with a view to ski for!

Men, for at det skal bli så herlig som Instagram gir inntrykk av, så må du være skikkelig forberedt. The devil is in the details.

TENK SIKKERHET FØRST

Å telte ute i høyfjellet, og spesielt helt alene, er ikke ufarlig. Det er derfor kjempeviktig at du følger noen ufravikelige regler. Du må ha full orden på sakene dine, og derfor pakke i diverse poser, helst dry bags og vanntette bokser, for mye er livsviktig å ha med. Lag en gjennomtenkt liste på forhånd som du krysser av mens du pakker inn i bilen.

Jeg har de aller nødvendigste tingene lett tilgjengelig i en liten dagstursekk på ryggen. Spaden, ekstra votter og lue, førstehjelpsaker, kniv, kart & kompass, ekstra rem/sykkelstrikk, fyrstikker/lighter, mobil, mat & drikke.

Andre ting er bare veldig kjekt å ha. Vind og fuktighet er dine verste fiender, og derfor skal du alltid pakke for worst case.

Du bør melde fra til nærmeste hotell eller DNT hytte om cirka hvor du har tenkt å campe, slik at du lett blir funnet om noe galt skulle skje. Hvis du ikke kan bruke kart og kompass, er det noe du absolutt må lære deg før du drar ut på tur. Stol ikke på at du har en mobil og GPS som funker til enhver tid. Blir du værfast har du null strøm… og nettforbindelsen er gjerne dårlig mellom tinder i nasjonalparker.

Deretter må du kunne basic førstehjelp og skredkunnskap. Du kan lære mye om skred på varsom.no

Å være alene i høyfjellet skjerper sansene. Du går med mer søkende blikk, stødigere stavtak og øye for detaljer enn ellers.

I bratte hellinger sklir pulken sidelengs og velter lett over på siden. Kjipt om du mister den utfor stup, så fest alt godt. Skiene bør ikke brekke og kroppen må ikke utsettes for brå bevegelser som setter deg ut av spill. Dyrespor og snøens ulike sjatteringer og dybder, bart fjell og solen forteller deg hvor det blant annet er mest le og varme.

Selv om jeg vet at jeg er sterk, utholdende og fjellvant nok til å takle mye, har jeg såpass respekt for naturkreftene at jeg hittil har lagt meg innen en kilometer fra bil og/eller folk for å ha en retrettmulighet, om det skulle komme et ubehagelig værskifte, eller jeg skader meg.

TELTPLASSEN OG TELTET

Du bør velge teltplass med omhu. Å ha kveldssol som gir masse kos og den siste varmen inn i teltet er flott, men for meg er morgensolen viktigst. Det er da du er mest frøsen og må ha varme så fort som mulig. Jeg har to åpninger i mitt kuppeltelt, og får derfor både kveldssol og morgensol. Jeg legger meg også på høyder i le, fordi kulda vil trekke ned i søkk og groper. Sjekk snøen for hvor det er varmest. Fokker er bad news. Myk snø som har ligget rolig, og smeltet rundt bart fjell tidlig, er tegn på mye varme og le.

Ingenting slår følelsen av å se de første solstrålene smelte vekk frost og kulde på teltduken. Se solen stige i øst fra din komfortable plass i teltåpningen.

Dessuten legger jeg meg nær bart fjell for å få mer varme når jeg skal kose meg, eller bare ordne stashet. Så utrolig digg å legge en av de tre sauefellene mot et naturlig ryggstø i fjellet. Strekke ut beina i tørr og fin lyng og lav, og la primusen suse i en minikløft som hindrer vinddrag i å blåse den ut. Når solen går ned vil det nesten alltid blåse litt ekstra før det roer seg igjen (forhåpentligvis)

Et av mine triks er å ha med lysestumper som står ved siden av primusen. Når den slukker er det bare å tenne den kjapt igjen med lyset, så slipper jeg å bruke opp verdifulle fyrstikker. Fyrstikkesken må du holde tørr i en pose, eller som meg, i en kakeboks som rommer hele kjøkkenet. Lokket er flott vindskydd når det trengs.

Teltet legger jeg rett på den hardpakkede snøen, som virker som et stuegulv. Løs snø er tricky, og jeg har tidligere gjort den tabben at jeg skuffet den vekk før jeg la teltet ned. Det ble aldri flatt, og kostet for mye krefter.

Teltet mitt er laget for minst tre årstider (til tre personer), med yttertelt med stormmatter og barduner. Bardunene fester jeg i ski og staver, eller buskas om det finnes. Så spar jeg snø over stormmattene, som både isolerer og hindrer sjenerende blafring av teltduken i vinden.

Selve teltet fester jeg med solide snøplugger, som sjelden følger med, så det må du kjøpe ekstra. Må ha!

Spaden er livsviktig, for uten den er det vanskelig å få løs teltet om morgenen. Spaden er dessuten det viktigste utstyret du har med på alle turer. Uten den har du ikke mulighet for å grave deg ned om noe skjer med teltet, eller redde folk etter snøskred. Du spar også kuldegroper i forteltet. Gropene er kjekt å vippe beina ned i, så teltet blir som en benk, og til å isolere primusen mot vindblaff.  Ikke minst graver jeg en liten do rett ved teltåpningen. Bruker snøklumper til å vaske meg ren igjen.

Forlat teltplassen uten søppel, og skuff snø over doen din!

TØRR OG VARM PÅ BEINA FØRST

De mest utsatte kroppsdelene er gjerne føttene.

Den evig isende kulda fra hardpakket snø kryper gjennom sålen og til kroppen fort. Så lenge du skuffer snø og ordner med campen holder du deg varm. Straks du er ferdig bør du skifte til tørt og varmt. Tørre ullsokker og ullkartanker med fotposer, eller andre varme fotplagg (lobber/skaller osv).

VARM PÅ KROPPEN

Ha på lue og hold halsen, anklene og håndleddene skikkelig varme hele tiden, for der er varmetapet mest kritisk og raskest.

Ta på en ekstra ullgenser, og selv sverger jeg til min gamle fjellanorakk utenpå der igjen. Den er romslig og vindtett, slik at den både isolerer og ventilerer på genialt vis.

Solide ullvotter er alltid med meg, sammen med vindvotter.

Slik holder du på kroppsvarmen som du opparbeidet under organiseringen. Det gjør du også ved å spise noe varmt og næringsrikt, og alltid tisse så fort du kjenner du må. Kroppen bruker mye verdifull energi på å holde urinen varm i blæra.

SLIK SOVER DU VARMT NOK

Uansett hvor varm sovepose du har, så vil den ikke bli varmere enn det du er idet du legger deg. Fryser du må du hoppe og sprette til du får varmen tilbake, og så kan du legge deg.

Noe av det viktigste jeg har lært er å koke vann (snø) til å ha på en varmeflaske (du får kjøpt billig på apoteket) og legge den nederst i soveposen rett før leggetid. Der dannes det fort en kuldegrop i løpet av natten. Vannet i varmeflasken koker du raskt opp igjen dagen etter, og sparer derfor verdifull gass, som du ellers bruker til å smelte snø med.

Kle deg i ull, og gjerne to tynne lag, fra topp til tå. Sist jeg lå ute var det meldt ned mot tjue minus (selv om det er varmt på dagen) og da sov jeg slik uten å fryse, og ALT i ULL:

På kroppen:

• Lue

• Trøye med glidelås høy hals (Icebreaker)
• Håndleddvarmere (alpakka fra Peru)
• Ull mamelukk (lang boxer fra Acklima)
• 2 lag stillongs (Brynje og stillongs)
• Knestrømper alpin (Aclima)
• Raggsokker (hjemmestrikk)

Sengen i rekkefølge fra kroppen:

Å legge teltet på snø krever mye isolasjon under soveposen.

• Silkepose (du får kjøpt ulike liners/innerposer som øker soveposens komfortemperatur med opptil 10 grader)
• Sovepose (Helsport Rago Down Winter Lady. Komfort minus 10C, ekstrem minus 38C)
• 3 små sauefeller (IKEA)
• Oppblåsbart underlag (Thermarest)
• Skum liggeunderlag (Mammut Bamse Extreme)

Oppå og ved soveposen:

• Ullsjal i alpakka og fjellanorakken
• Mellom liggeunderlag og sovepose, med sålene vendt ut: Fjellskistøvlene (varme til dagen etter)
• Ved siden av teltåpningen: Ullkartanker med nedbrettet fotpose til rask dotur ut. Dopapir i pose

Inni soveposen:

• Ullvotter, ekstra tykk genser, mobilen i dunpose (sparer batteri når den ligger varmt)

Under hodet, stappet i silkeputetrekk (funker som hodepute):

• tynn dunjakke
• tykk vinterbukse
• sitteunderlag

KJØKKENET

Det er som du skjønner mye som skal med! Det meste veier lite, fordi det er ull og dun. Maten og teltet tar mest vekt.

• Primus. Min er av den minste typen.
• Gass. Den minste tanken på 230 g holder til minst tre, fire overnattinger, men bruk minst mulig gass for å spare. Du kan bli værfast.
• Liten stekepanne, kjele og evt. gryte
• Kopp, sammenleggbare spiseredskaper og stekespade
• Tennstål + litt never (om du vil lage bål) Liten kost og klut. Viktig å børste vekk snø

MATEN VELGER JEG MED OMHU

Som kostholdsveileder er jeg nøye på å ha med nok proteiner, langsomme karbohydrater og sunt fett, slik at jeg tåler mye kroppsarbeid og kulde best mulig.

• Boks med smør og/eller olje
• Boks med egg (gjerne ferdigkokt, men jeg elsker speilegg på tur)
• Makrell, sild eller tunfisk på boks
• Salt og pepper
• Spekemat og ost
• Havregryn, gjerne blandet med chiafrø. Knallfint å legge i vann om kvelden til ”kjøleskapsgrøt”. Sparer gass.
• Nøttemiks med rosiner og sjokolade
• Lommelerke med urtelikør og/eller en ølboks eller to
• Te og/eller kaffe
• Frysetørret REAL turmat (liten plass, lite bruk av gass, næringsrikt)

Du kan selvsagt utvide med masse digg turmat, men listen over er det du bør ha for å overleve + litt til.  

Så er det bare å pakke pulken (jeg har arvet en hundepulk), spenne på seg fjellskiene og sette ut på ditt livs eventyr. Og du blir fort hekta…

GOD TUR!