Er det innafor å posere i bikini?

Da jeg postet dette bildet på Instagram, og deretter stilte spørsmålet på Facebook, visste jeg at protestene ville komme. Spesielt fra andre kvinner. Det var et sosialt eksperiment.

Hva hadde dere reagert negativt og/eller positivt på i SoMe. – 1: At en trent og slank kvinne på over 50 legger ut et bikinibilde – 2: En overvektig pluss-modell over 50 legger ut et bikinibilde – 3: At kvinner over 50 uansett kroppsfasong legger ut et bikinibilde. – Spør for en venn.

Hvorfor skal en kvinne over 50 år posere i bikini i det hele tatt? Mange synes spørsmålet var for dumt. De mente antagelig å si på en subtil måte at det er utafor. Andre mener jeg som trenings- og kostholdsblogger ikke burde skape ytterligere kroppspress.

Mange kommentarer på SoMe kommer rett fra leveren. Folk skyter fra hofta, der meninger om mye kommer fra en felles moralsk forargelse, eller noe sånt.

I hver eneste historiske epoke har kvinner, som bryter grenser for hva kvinner bør vise og gjøre, blitt kritisert kraftigst av sine medsøstre. Det har vel noe å gjøre med at de føler sterkere flokktilhørighet når de kan samles om en felles fiende.

Før jeg postet bildet, var jeg på en jentesamling med mine BI-venninner. Vi diskuterte menn og maktmisbruk. Menn danner lettere nettverk seg imellom, der de heier hverandre frem til toppjobber. De tar, bruker og misbruker makt lettere enn kvinner. Kvinner som klatrer i jobb- og samfunnsstiger opplever i større grad motstand og ensomhet. Fordi vi fortsatt gir kvinner en mindre ramme for hva som er sosialt akseptert.

Yppig blondiner assosieres med sex. Hadde jeg vært flatbrystet og/eller overvektig er jeg sikker på at reaksjonene hadde vært annerledes. Da hadde det vært mer av typen: ”Så fint at du er stolt av kroppen din. Takk for at du viser et rausere ideal.”

Bikini er som statistikk. Den viser det meste – men skjuler det vesentligste. Ikke minst skjuler den intensjonen.

SPORTY, SEXY, POLITISK, ESTETISK, MORALSK ELLER MEDISINSK?

Hvis jeg hadde vist bilde av meg selv i en bitteliten løpeshorts og treningstopp, i mål etter maraton med six-pack og bulende muskler på en sylslank kropp, hva da?

Skaper hun press eller kunst? Det bestemmer du selv.

Hvordan hadde reaksjonen vært om jeg hadde posert mer eller mindre naken for en erotisk artikkel, som viser at kvinner over 40 slett ikke er daue som lik? Hvilket en kjendisadvokat nylig påstod, for deretter å bli banket opp av en kollega (vår hvite ridder?)

Hva hvis jeg poserte naken for Nerdrum, eller en kjent kunstfotograf? Hadde det vært innafor?

Om jeg gikk naken gjennom Oslo på kvinnedagen, med et politisk budskap i hendene, hadde det da vært innafor å la meg fotograferes og postes på SoMe?

Hvis jeg hadde stilt opp naken i en fagbok om anatomi eller sexundervisning, hadde det vært innafor? I alle bøker jeg har av denne typen er kroppene tilnærmet perfekte.

Hva er det som provoserer mest? Å vise kropp i religiøst, politisk, feministisk, kulturelt eller estetisk øyemed?

Hva er moralen deres?

Da jeg bodde i Athen på 80-tallet var jeg i mange menns øyne en ”Swedish girl”, med mitt lange lyse hår og store pupper, og dermed ensbetydende med hore eller pornoskuespiller. I et spesielt distrikt i Athen lå det små kinoer på rekke og rad, som alle viste sexfilmer. Det gikk stort sett i yppige blondiner kalt ”Swedish girls”. Da jeg klaget til min daværende greske kjæreste, fikk jeg høre av ham og kompisene at jeg bare kunne farge håret om det plaget meg… Mitt svar var: “Hvis jeg hadde blitt trakassert fordi jeg var mørkhudet, hadde dere da bedt meg bleke huden?”

Den svenska synden…. I Saudi Arabia er blonde modeller forbudt. Mørkhårede er innafor.

KROPPSPRESS OVER 40 PLUSS?

Om jeg hadde en ung datter som ønsket å posere i bikini på SoMe, ville jeg frarådet det. Fordi jeg ville vært bekymret for om hun ville tåle kommentarer fra siklende gamle griser, kåte gutter, misunnelige venninner og sinte feminister. Jeg ville tenkt at hun ikke har nok livserfaring og intellektuell kapasitet til å hanskes med reaksjonene.

For en kvinne i moden alder er det helt annerledes. Vi burde tåle det meste, og ta støyten for å bryte grenser og bane vei.

Kvinnene som kledde seg provoserende og banet derfor vei. Coco Chanel, Katherine Hepburn og Marlene Dietrich. Foto: StyleFrizz

Det er jobben vår, tenker jeg. Å skape et større rom for hva som er innafor og utafor. Å normalisere det å vise ALLE kropper.  Men, alle kropper er ikke dermed normale. Noen kropper er abnormalt tynne, tykke eller rare. Det vil alltid være folk der ute som vil se ut som en annen enn den de er.

Valeria Lukyanova kalles den levende Barbie. Hun er en kunstig formet rollemodell. Foto: Cosmopolitan

Å forandre kroppen med kirurgi for å lage et kunstig ideal er en helt annen sak.

Her er fire damer som har skapt et enormt, globalt kroppspress med den kroppen de faktisk er født med.

Hvem skaper presset? Er det ikke deg selv? Du har et valg når du ser på disse kvinnene. Du kan velge å la deg inspirere og begeistre over at noen har et utseende som er spesielt vakkert på sin unike måte, eller føle et press til å se likedan ut.

Både Marilyn Monroe, Twiggy, Tilda Swinton og Kim Kardashian er motpoler. De er kvinner som har fått pendelen i mote- og skjønnhetsbransjen til å svinge fra den ene ytterligheten til den andre. Jeg synes det er topp. De lager jo rommet mye større!  Fra ingen hofter til kjempehofter. Fra yppig til flatbrystet. Fra feminin til androgyn.

Hvilke grenser står igjen som utfordringer da?

I vår samtid er omtrent alt lov, men kvinner over 40-50 år får nesten ikke plass i mediebildet og SoMe. Det foregår en aldersensurering.

Det er nettopp derfor vi som blogger på #INFLUENS har samlet oss – for å heie hverandre opp til en mye større plass.

Så neste gang du ser en kvinne posere i bikini, trang eller løs kjole, hijab eller flagrende lyst hår, tenk deg om før du reagerer negativt. Min intensjon med bikini-selfien var rett og slett å vise at en kvinne som nærmer seg 60 kan holde seg slank og sterk med riktig kosthold og trening.

LES: PROSJEKT FLAT MAGE PÅ 60 DAGER

“The proof is in the pudding” rett og slett. Jeg velger ikke en frisør som skjuler håret sitt, en stylist som ser ut som en dass eller en klesdesigner som ikke tør å strutte sine egne kreasjoner.

Når andre byr på seg selv, kan du by på din raushet tilbake. Spesielt til deg selv.