Belastningsskader og betennelser - hva gjør du? (Og en smådramatisk historie)
Photo by rawpixel.com on Pexels.com
Jeg hadde en skikkelig blåmandag, bokstavelig talt. Forrige helg oppdaget jeg en hoven og øm hofte. Klassisk belastningsskade etter løping på hardt underlag? Eller for tunge vekter? Her er de vanligste skadene og hva du kan gjøre. Og visste du at selvmedisinering kan gjøre skaden kronisk?
Det skjer oss alle, før eller siden. Det er umulig å trene perfekt, så derfor gjør vi noe galt av og til. Torsdag løp jeg 13 km for å hente bilen som ble satt igjen på T-banestasjonen natten før, etter en sen kveld med mye vin. ”Løping er den beste detox”, tenkte jeg, og løp ut i den vakre høstdagen derpå. Kroppen var nok fortsatt litt redusert, og underlaget asfalt og hard grus. Ikke det jeg er vant til. De neste par dagene kjørte jeg på med min 20 kilos kettlebell i dyp swing, som nok gav hoften litt ekstra juling, mens den holdt på å komme seg etter den uvante asfaltløpingen.
LES: SYV SUPRE STYRKEØVELSER MED KETTLEBELL
På en løpetur i skogen senere oppdaget jeg at den ene hoften var hoven, øm og med en økende smerte.
-
- På noen selfier ser man dobbelt så lang ut som man er. Sånn som her 😉
Jøss, tenkte jeg. Har jeg fått en monsterbakterie? Vrææl!!! Eller har jeg fått revmatisme? Hyyyl!!
Jeg har aldri tenkt at det kan skje noe med hoften! Fra før har jeg opplevd betennelse i foten, skulderen, armen og leggen. Men hoften?
Google, google og DER fant jeg en beskrivelse som passet perfekt, trodde jeg…:
Absolutt alle kan rammes av en betennelse i hoften – så lenge aktiviteten eller belastningen overskrider det bløtvevet eller muskulaturen tåler. De som øker treningen for raskt, særlig innen jogging, idrett, vektløft og særlig de med høy repetitiv belastning mot vektbærende ledd er mest utsatt – særlig hvis majoriteten av belastningen er på hardt underlag. For svak støttemuskulatur i kombinasjon med feilstillinger i føttene (overpronasjon og plattfothet) kan også være en medvirkende årsak til at man utvikler betennelsesreaksjon i hoften.(Kilde: Vondt.net)
Så Googlet jeg litt mer:
TROKANTERBURSITT – SLIMPOSEBETENNELSE
Slimposebetennelser oppstår som regel som følge av langvarige belastninger i hofteregionen. Langvarig gåing og ståing kan utløse tilstanden, det samme gjelder fall på hoften og endret gangmønster. (…) Hovedsymptomet er smerter på utsiden av låret/hoften. Ofte er det særlig ømt over trochanter major. Noen ganger kan smertene stråle ned i leggens ytterside. (Kilde: NHI)
PS: Og middelaldrende kvinner er visst spesielt utsatt…(middelaldrende er et ord jeg skvetter av jenter!)
Å google seg frem til en diagnose må gjøres med varsomhet, for vi kan jo ikke dette her. Det ene bør kanskje behandles, og det andre ikke.
Derfor ringte jeg til venninnen min Bente Hilmen Blankson, som er en superflink fysioterapeut.
– Du må få det undersøkt, sa hun umiddelbart.
– Det er ikke mulig for en ikke-fagperson å stille diagnose. Du må sjekke tre strukturer: Kapsel, slimpose og sener.
JEG KUNNE BLITT KJEMPESYK!
Så gav hun meg navn og nummer til blant andre Apexklinikken på Helsfyr, og dit dro jeg dagen etter. Heldigvis!!!! For jeg som var så sikker på at jeg hadde fått denne artige diagnosen Trokanterbursitt, ble undersøkt grundig med blant annet ultralyd, uten at det fantes tegn til noe unormalt bortsett fra hevelsen. Tvert imot så fikk jeg masse skryt for at jeg så ut som en ungfole der inne. Sener, kapsler og muskler så ut som et sveitsisk urverk på ultralyden. Takket være variert trening og i terreng 😉
Fysioterapeuten Marius spurte og grov om feber osv. Jeg er ganske dårlig til å kjenne etter sånt, men tenkte at jeg har vært litt uggen og kaldsvett siste uken, og dessuten har urinen vært uvanlig. Det nevnte jeg heldigvis. Men fordi jeg var så sikker på min egen diagnose hadde jeg ikke tenkt på det som noen årsak.
– Du har kanskje en infeksjon som kan ha spredt seg via lymfene, sa han alvorlig, og la til at jeg måtte ringe ambulanse om jeg fikk forverring i løpet av natten…(Typisk at sånt skjer når man er alene hjemme). Jøsses… Dermed er jeg snart på vei til legevakten.
Hvis dere ikke hører mer fra meg så var det monsterbakterie allikevel!…Neida…eh.
Moralen er: Oppsøk kvalifisert helsepersonell når noe uvanlig skjer med deg. Som hevelser, blødninger og verking med feber. IKKE SELVDIAGNOSTISER DEG!
Siden forrige setning har jeg vært på ville veier…
Før jeg kom til legevakten hadde jeg enda mer uflaks. Siden hoften ikke skyldtes bursitt så fikk jeg lov til å løpe torsdag morgen, med min faste gjeng Sørkedalsrypene. (Jeg hadde en god natt ja).
Det var en fantastisk tur, der jeg tok masse bilder og video av at vi trener opp slalombakken, plukker tranebær på myr, møter solen og nikoser oss mens vi henter inn O-poster nå som sesongen er over. Den turen skulle dere lest om nå…egentlig.
Men mellom to poster i tetteste urskogen oppdaget jeg at mobilen var borte. KRISE! Etter manngard og mye ringing gav vi opp. Jeg dro hjem, satte meg febrilsk foran MACen for å spore den. Ikke mulig i svarte skogen. Det var bare én ting å gjøre, ta med O-kartet og kompass og lete. Glem leger og vonde hofter, jeg kan ikke leve uten mobilen! (Noen som kjenner seg igjen?)
Mister du mobilen i skogen er du ille ute, fordi basestasjonene ikke klarer å finne den med god nok nøyaktighet.
Se hva jeg fant! Her bor det små nisser, eller monstre, som antagelig har tatt mobilen…siden jeg ikke finner den.
Tilbake i det svært ulendte terrenget, der jeg løp og gikk i over fem timer (fordi læringskurven med kart og kompass var like bratt som terrenget) ble selvsagt hoften mye verre. Først samme kveld kom jeg utslitt og haltende inn til legevakten med min morgenurin i et syltetøyglass.
KRIGEN MELLOM ANTIBIOTIOKA OG BAKTERIER – en liten advarsel
Legen var ikke i tvil. En bakterie herjer med hoften, så nå går jeg på antibiotika. (Og løpingen gjør ingen stor skade altså. Smertetoleransen min er høy)
Siden vi er inne på medisin her: Det ble mange råd fra venninner, om å drikke sitronsaft og spise tranebær, men folkens; Som godt utdannet kostholdsveileder må jeg skuffe dere (og meg). Det funker ikke.
Det er FARLIG å for eksempel slutte med antibiotika etter to dager “fordi jeg ble frisk med sitronvannet”, som den ene sa. Hvis legen setter deg på en antibiotikakur må du ta ALLE pillene, selv om du føler deg frisk etter to dager.
NEI; Du blir ikke frisk av sitron, du blir “frisk” av en todagers kur eller med kroppens eget immunapparat, MEN DU FIKK IKKE DREPT BAKTERIEN! Bakteriestammen er der ennå, og formerer seg i det stille som RESISTENT mot akkurat den antibiotikaen du trente den opp med. Jepp, du bare trente den opp! Nestemann som får bakterien (du smitter via alt mulig; hender, doskåler, sex, basseng, garderobebenker, badstue) kan DAUE av den bakterien du har gitt en boot-camp.
Det var dagens varsko / skjennepreken/ gode råd (velg det som passer 😉
Og siden jeg er i gang, her er de andre skadene som er svært vanlige, og som du bør være obs på. Jeg nevner disse fordi dette er belastningsskader jeg har egen erfaring med:;
SKINNLEGG- OG FOTBETENNELSE
Det verker i skinnleggen og/eller på foten (gjerne oppå), og skyldes løping og hopping på hardt underlag, eller med dårlige sko. Når du tar på det ømme punktet kjennes det ut som om du har potetmel under huden. Litt knirkete om du skjønner.
LØSNING: Unngå helt aktiviteten som gav skaden inntil du er frisk. Men ikke slutt å trene! Finn alternativ trening, som sykling, langrenn i sesong, svømming, pilates, styrketrening osv.
Skaden vil forsvinne av seg selv etter noen uker eller måneder, avhengig av hvor robust du er og hvor flink du er til å trene alternativt.
Det meste må du la kroppen selv prøve å fikse, men blir det skikkelig ille må du gå til en kvalifisert fysioterapeut. Gjerne en med godt utstyr og ekspertise på idrettsskader.
SKULDERSKADE
Stiv og vond skulder som mister opptil 50 prosent mobilitet. Skyldes ofte en altfor rask og tung styrkeøkt, eller et fall. Du har stikkende smerter når du forsøker å ta på deodorant (det klarer du ikke), og bevege armen horisontalt 90 grader ut fra kroppen (det klarer du heller ikke).
LØSNING: Her bør du oppsøke en dyktig fysioterapeut, for slike skader kan vare lenge og kanskje bli verre om du ikke får hjelp. En fysioterapeut med ekspertise på idrettsskader gav meg to slyngeøvelser, som har fungert veldig bra. Ingen medisinering.
Jeg fortsatte å trene, men unngikk bevegelsene som gav smertene. Å gå på ski er fint. Jeg gikk Birken med den siste skulderskaden min.
HOVEDREGEL
Trening er den beste medisin. Unngå bevegelsene som gav skaden, men ikke vær redd for å nå smerteterskelen. Test grensen med rolige, kontrollerte bevegelser
Tøyning er lurt
Det vil som regel gå over av seg selv, men det kan ta opptil et halvt år. Vær tålmodig
Oppsøk eventuelt en fysioterapeut, gjerne en med idrettsskader som spesiale.
Unngå alt av alternativ behandling.
Selvdiagnostisering og selvmedisinering er FARLIG
Selvmedisinering med for eksempel Ibux eller Voltaren anbefales IKKE. Årsaken er at det er stor forskjell på seneskade og senebetennelse. Du kan ikke vite forskjellen, det kan bare en fagperson. Hvis du bruker medisin på feil diagnose kan tilstanden bli kronisk, fordi du hindrer kroppen i å helbrede seg selv!
Og som du også lærer av denne historien, så er selv en megasunn, supertrent person som meg utsatt for infeksjoner og belastningsskader. Jeg spiser mer ville bær, grønt og skjønt daglig enn de aller fleste, men det er altså ingen garanti. Shit happens for oss alle!
PS: Jeg måtte kjøpe ny telefon, og den hyggelige mobil-wiz-kiden i Telenorsjappa sa at min GalaxyS7 Edge nok ville gått ut på dato snart allikevel. Akkja.
Mellom post 23 og 24 ligger den og underholder elgen, haren, reven og skogmusa.
KILDER DU KAN STOLE PÅ:
