Mine første uker som PT
Jeg har delvis hoppet av karrieren som frilansjournalist for å satse på PT-yrket. Slik har mine første uker vært. En helt ny verden! Kropp, helse og menneskeskjebner. Tårer, latter og stønn.
Inni meg bor en forfatter, en beinhard idealist med integritet, en sannhetssøkende, lidenskapelig livsnyter, adrenalin- og endorfinjunkie. Hva betyr det? Jo, at jeg MÅ til bunns i HVORFOR, HVORDAN og HVA, i spørsmål om kropp, helse og hvordan få mest mulig ut av livet HVER DAG.
Det spiller ingen rolle om du er tjukk, funksjonshemmet, syk eller sterkest. Du har en kropp og et hode som bør funke sammen som siamesiske tvillinger.
PTer er broen mellom kropp og hode – mellom drøm og virkelighet
Vi som valgte å bli PTer er ikke vanlige folk. Vi er langt over snittet treningsnerder. Vi elsker å være aktive. Får aldri nok. Vi er slitsomme å omgås for alle som synes at mer enn et kvarter snakk om muskler og mengder, proteiner og reps grenser til hysteri.
For oss er det LIVET. Det er olympiske idealer og den vanvittige, sinnsykt, bananas mirakuløse KROPPEN som driver oss. Kroppen som styres av hjernen.
Når vi slentrer rundt på et treningsstudio har vi falkeblikk på alle bevegelser. Når vi stopper opp og prater med folk er det for å lirke ut hver minste snev av “need you to steer my body ship”.
Likesinnede på bakrommet
Nå har jeg vært PT i en måned og havnet blant likesinnede. Lokalene er helt greie. Lyse og luftige. Billigste kjeden med de beste folka. Fresh Fitness er skrelt for luksus. Det koster nesten ikkeno’ å være medlem. 249,- i måneden. PTene er de best betalte i bransjen. Det er hverken barnepark eller smoothie-bar, sport-shop eller massasjerom hos oss, men Åpent Bakeri over gaten.
Hos oss er det bare EN ting som teller: Bra trening.
Vi har utstyr, vinduer, renhold, do, kaldt flaskevann, varm dusj, låsbare skap og maskinparken til folk som liker Blåklæder, hvis du skjønner.
Vi har et bakrom som minner meg om pauserommet til min første jobb som 16-åring på den lokale butikken. Lite, trangt, rotete og fullt av folk som kommer og går, mens de slenger fra seg bager, klær, bokser med proteinrik føde og positive kommentarer. De er fra 22 til 34 år maks og studerer, er lærere, bor hjemme hos mor ennå, eller med sin første kjæreste av samme eller motsatte kjønn. Who cares.
Og kundene er alt annet enn det jeg er omringet av på vestkanten. Midt i bilbyen på østkanten møter jeg superspreke pensjonister på dagtid, men også hijabkledde kvinner som jevnt og trutt ror, sykler og dytter vekter i isolasjonsapparater med et stort smil. Det er folk som NAVer mot sin vilje, fordi de ramlet av lastebilen eller ble operert for fedme og gir jernet. Det er filmfotografer og pensjonerte operaballettdansere, og mange, mange innvandrergutter med innbitt dedikasjon til muskelbygging.
- Du, hører at du kan kosthold. Hvordan blir jeg mer definert? Kan du hjelpe meg?
- Hallå, kan du hjelpe meg å bli større?
- Kan du se om vi gjør markløft riktig?
Plutselig er jeg en autoritet… Kan mye, mye mer enn jeg trodde. Får falkeblikk på skuldre, hofter, albuer og nakker. Retter vennlig på noen. Spør andre om de vil ha en PT, og noen ganger må jeg bort å si:
– Unnskyld at jeg spør, men hvilken sport har du drevet? Det der er imponerende. Du har sykt bra fysikk!
- Har bygget kropp i over tjue år og gjort mye galt. Nå kan jeg det.
- Har spilt amerikansk fotball i mange år. Har trent mye med hjulet ja. (Han ruller det helt ut. Til flat rygg. Shit…)
Fra Supermann til drømmekunden
- Har du sett han i blått? Han må være elitesoldat, special agent, ironman eller noe sånt.
Kollegaen min og jeg er “på fisketur”. Den delen av jobben jeg ikke liker. Skaffe kunder ved å “gå gulvet” som levende reklameplakater for oss selv. “Vi kan kropp – kom til oss”, liksom. Jeg har aldri likt å selge…
Vi beundrer fyren i det lille rommet, der det er mest markløft og knebøy. To av de tre store baseøvelsene i all styrketrening. Gullstandardene. Han varmer opp med en trap-bar påsatt minst 40 kilo. 60 kilo smuck, smuck i kjappe reps, før han slentrer rastløst rundt som et vilt dyr med los. Tar tiden på 1-2 minutter hvile før alvoret. Muskelspillet synes godt gjennom den vanlige T-skjorten. Lår- og leggmuskler spiller som på en panter. Han har anonyme shorts og tennissokker.
- Han har ikke vært her før. Er sikkert på mellomlanding mellom Syria og Sudan eller noe, sier jeg og spinner fantasien vilt fra barndommens beundring av Superman, Fantomet, Tarzan og Sølvpilen.
- Du! Kan jeg spørre deg om noe?
- Ja.
Jeg rives ut av tablået med tegneserieheltene mine og ser på damen i romaskinen.
- Min mann har MS og er avhengig av rullator. Nå har fysioterapeuten sagt at han bør trene, og jeg har så lyst til at han kan bli med meg hit? Kunne du vist ham litt rundt og…
Jeg glemmer Supermann, for han kan jeg ikke gi noe som helst uansett. En MS-pasient i rullator med sprek kone er drømmekunden.
- Absolutt. Trening er flott for ham. Be fysioterapeuten gi meg en smørbrødliste over hvilke muskler og bevegelser som anbefales, så skal jeg gi ham et mye bedre liv, sier jeg bramfritt.
Uansett om leger eller fysioterapeuter gir meg noe sånt, så kan jeg hjelpe. Spørre, spørre og spørre kunden om hvor det gjør vondt. Hva de kan og ikke kan av bevegelsesutslag, så bygger jeg et styrkeprogram rundt skaden, vondtene, funksjonshemningene eller hva det måtte være.
Som den søte jenta som begynte å gråte da jeg sa jeg kunne hjelpe henne. Hun sliter med ryggen. Da sliter hun med å holde både humøret og jobben på plass i livet.
Eller han som etter litt småprating betrodde meg at han skulle ønske kona kunne høre LITT på ham. At hun trenger å trene bort misnøyen og kroppens forfall. Jeg så hele bildet kjapt. Svært vanlig.
- Send henne til meg med Yoga som inngangsvinkel, sa jeg.
- Yoga fitness. Det er enkleste veien hit. Da får hun en myk start.
Frykt, fordommer og vranglære
Det som er vanskelig, er å komme gjennom frykten og fordommene til folk flest. Jeg har en overvektig kunde som spiser fett fra morgen til kveld. Religiøst overbevist om at ketogen diett kurerer alt. Det betyr at vedkommende kutter alt av karbohydrater og spiser mye mettet fett. Stikk i strid med alt jeg har lært, men vedkommende er ikke til å rikke, for kunden mener jeg er vranglært. At Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, samtlige ernæringsfysiologer og leger flest tar feil. Kunden har lest boken til en amerikansk guru, som jeg googler. Google gir meg 90% tommelen opp for fyren, og igjen må jeg banne høyt for at disse alternative guruene har tid, penger og ressurser nok til å skaffe seg og sine klakkører de 20-50 øverste plassene på Googles søkemotorer.
At jeg står der slank, sunn og råsterk i en alder av 58, med livslang erfaring og akademisk ballast fra Idrettshøgskolen og Akademiet for Personlig Trening (en av Norges tre desidert beste PT-skoler) preller av.
Det er de slitsomme kundene. Som nekter å tro vi kan trening og kosthold bedre enn dem som ikke har utdannelse, men alternative sannheter.
Da er det godt å komme på bakrommet å treffe unge, friske, klare, kloke og erfarne hoder som vet hva de driver med. Som lever det ut. Beviser hver dag at de ikke trenger hverken fete titler, lønninger eller omgivelser for å vise verden at det å være PT og treningsinstruktør er verdens beste yrke.
Fordi vi er rike på kunnskap, glede, energi, helse og menneskemøter. Enten vi er 58 eller 28 så er vi nerdene som daglig beviser at vi kan endre folks liv.