Skisesongen er igang, og slik unngår du å fryse
Endelig tiddelibom! Desember byr på eventyrlig lys, fersk nysnø og nisser på lur. Men kulda biter og jeg er en frysepinn. Slik holder jeg meg varm.
Allerede har jeg tilbakelagt noen få mil, senest i morges med min faste treningsgruppe Sørkedalsrypene. Langrenn er forresten kåret til verdens beste treningsform, visste du det? Mer om det siden.
Før jeg stakk ut i grålysningen klarte jeg gudskjelov å hive på meg en dunvest og pakke ned et par ekstra ullvotter. Hvert år blir jeg like dustete overrasket over hvor kaldt det er på denne tiden. Minus ti BITER i desember. Mer enn i februar av en eller annen grunn. Kanskje fordi huden ikke er helt vant til kulden ennå? Turen gikk fint, inntil vi stoppet i en lang motbakke. Jeg var svett på hendene og overkroppen.
Da skjer det som jeg vet utmerket godt. Hendene ble ikke varme igjen, fordi jeg hadde på meg tekniske hummerhansker. Supre til skirenn, håpløse til tur. Å stoppe svett er å be om seigpining etterpå, når de våte hanskene ikke klarer å absorbere svetten. Den blir til iskaldt gufs som går gjennom marg og bein.
Jeg har såkalte likfingre, en sykdom som mange får med alderen. Raynauds fenomen heter det og er ikke farlig. Bare smertefullt når blodsirkulasjonen stopper opp og fingrene blir blålige og følelsesløse på en guffen måte. Neglesprett er forbokstaven. Eneste løsningen er å bytte til skikkelige ullvotter (gudskjelov hadde jeg med det). Men, har fingrene blitt blå må jeg sette opp farta i rundt tjue minutter før blodet kommer tilbake. Det er derfor jeg er blitt så god på ski! He he.
På overkroppen hadde jeg bursdagsgave fra mannen min, en lenge ønsket dobbeltbrynje. Jeg elsker Brynje! Det sier jeg altså UTEN spons. Den geniale ulltrøyen har høy hals med glidelås, langt liv som aldri gir fare for glippe i magen, hull til tommelen så pulsåren holdes varm, og genialt innsydd fór i Brynjes ikoniske ullmesh.
Så hvis du skal ut på tur i denne kulda, og er usikker på hvordan du skal unngå å fryse, har jeg godt erfarte råd, siden jeg er en frysepinn som bor Nord-i-dalen og har vært ute mange vinternetter med og uten unger.
KLESTIPS TIL FRYSEPINNER
- Unngå å svette for mye ved å ha lag på lag. Svette er farlig hvis du ikke har plagg som absorberer den godt nok. Jeg skyr tekniske plagg som pesten, og holder meg til ULL som har spiralformede naturfibre. Det gir et ekstra luftlag som både absorberer svette og varmer den opp. Du føler deg lun hele veien. Pakk ALLTID ekstra votter og ullvest/dunvest/ulltrøye. Spesielt i ulendt terreng der du blir svett i motbakker og kald i nedoverbakker. (Forsvarets jegere bruker forøvrig en såkalt Natobørste til å børste av snø, som smelter på plaggene så de blir våte – og kalde.)
- Ull, ull og atter ull i sokker, longs, votter/hansker, trøye og buff
- Luen bør være fóret og dekke ørene med god margin
- Vindtett jakke og bukse
- Varme skistøvler med et lag tykke knickerstrømper eller to lag tynne sokker med god lengde oppover leggen
Og når du har overlevd turen med roser i kinnene, diamantstøv i øynene og skrikende appetitt, anbefaler jeg å spise godt grovbrød med sunt proteinpålegg for å fylle opp lagrene så musklene får noe å bygge på. Ikke minst en liten godbit til din indre Husky! Du finner oppskrift på min fantastiske julekake = energybar på matbloggen min GULLIMUNN.