Alpene ekspress i sommer?

Fantastisk utsikt mot Cormayeur

(artikkelen er tidligere publisert på BorteBest.no)

Jeg har ofte tenkt at mellomlandinger i Europa byr på flotte muligheter til en «gratis» avstikker. Flybilletten t/r er betalt av jobb, eller feriebudsjett, til et annet land. Der sitter du i München, Frankfurt eller Zurich og venter på neste fly. Hva om du forlenget mellomlandingen til tre dager, gikk ut i solen og opp i Alpene?

I fjor sommer måtte jeg plutselig til Genève. Flybilletten var som forventet svindyr midt i fellesferien på kort varsel. Egentlig skulle jeg fløyet hjem fredag, men hey, det var helg og ingen grunn til å reise hjem før søndag. Da gikk Ryanair til en tusenlapp fra Bergamo. Mellom Genève og Bergamo ligger verdens vakreste alper, med Europas dronning Mont Blanc og den vakre Aostadalen. Sistnevne er pepret med koselige italienske landsbyer fulle av mat for mons.

Derfor bestemte jeg meg for å ta en avstikker til 2 000 m.o.h., så nær Mont Blanc som mulig, uten å måtte klatre eller gå i snø.

Da ble jeg kastet inn i noe jeg elsker: Å forberede en oppdagelsesreise med masse research på nettet, som førte meg til bussruter, togtider, bildeling, landsbyer, stier og flere nettfora med ivrige og hjelpsomme friluftsfolk fra hele verden. Halve reisen ble å planlegge en stadig bedre tur.

Minne for livet

Bordbrikke med fristende kart

Jeg byttet ut trillekofferten med min flotte hytte-til-hytte-sekk, fylt med lightweight dunjakke, silkepose, fjellstøvler, lette innesko, T-skjorte, ullskjorte og ullsokker, men også lette sommerkjoler og espadriller egnet til Genève og Milano, der jeg måtte tilbringe siste natten på det lekre hotellet Nyx Milan et steinkast fra sentralbanestasjonen og flybussen. I stedet for å bruke 3 500 kroner på returbillett fra Genéve fredag, fikk jeg for samme pris bussbilletter, hotell, lekre måltider og overnatting i de flotteste alpene. Men best av alt, et minne for livet! Ikke bare opplevde jeg spektakulær natur, jeg fikk trent kroppen skikkelig, møtt mange superhyggelige mennesker fra hele verden, og spist noe av det besteItalia har å by på av lokalmat.

LES: Stå på ski i Alpene på budsjett

Gode fjellstøvler er et must. Alfa ruler!

Headband i silke: H&M, Solbriller: Carrera. Ullskjorte: Ortovox, Sekk: Bergan Helium Lady 55L, Bandana kjøpt på Cape Cod i USA.

Jo høyere opp, jo blidere! Mont Blanc bak meg, og Aostadalen under meg. Her gjelder det å ikke snuble…

Rifugio Bertone

Courmayeur er full av vandrere

Det vanskeligste var å komme seg ut av byen! Kanskje fordi jeg er en kløne på bygater… for Courmayeur er liten. Jeg fikk hjelp av en lokal dame som luftet hunden, og resepsjonisten på Grand Hotel. Veien ble til grusvei.

Alpearkitektur

Det gikk bratt oppover, med fantastisk alpearkitektur på alle sider, en vannpost og svalende trær.

Brattere og bedre utsikt!

Etter bebyggelsen ble grusveien en sti, som sikksakket seg oppover, med stadig luftigere utsikt. Det var som å gå i bratte trapper, og pusten ble tung. Gleden var derfor stor da jeg etter 1,5 timer kom over tregrensen og fant første stopp. Den spektakulært beliggende rifugio Bertone. Rifugios er betjente fjellhytter, ikke ulikt DNTs hytter.

Stille mellom lunsj og middag.

Jeg elsker slike steder! Rifugio Bertone har uslåelig utsikt! En kort, men strabasiøs tur fra Courmayeur.

Lunchen var over, men de hadde både ost og charcuterie (spekemat) liggende, som jeg slukte med leskende lokalt og mildt øl.

Mat og stemning for tinderanglere

Over meg vaiet buddhistiske bønneflagg, som mange steder i alpene. Helten i huset was there, liksom.

Fra ca. 2000 m.o.h,. var turen som en “walk in the park”.

Stien videre var heldigvis uten mange ekstra høydemetere. Jeg nøt solen, blomsterprakten, lukten av beitedyr og frisk fjellluft, mens jeg lyttet til gresshopper og sikader. Store sommerfuglsvermer hvirvlet opp foran meg. Jeg var i himmelen, og himmelen var nær meg. Mektige, snøkledde alpetopper rundt meg på alle kanter.

Hver gang jeg møtte noen, hilste jeg buon giorno eller bon jour.

Lykkelige fjellkyr blir vanvittig god seterkost

En gjeter fikset et gjerde.

–  Har du sett kvigen min? Hun stakk av for å lete etter vann, sukket han.

–  Nei, men jeg tror jeg hørte henne sa jeg, på stotrende fransk.

Han hadde to gjeterhunder med seg. Lykkelige og lojale hunder Norge gjerne skulle hatt noen av! Han fortalte meg at han gjetet over 600 kyr. Lengre bort så jeg fjellsetra, av solid stein og gamle badekar som fungerte som vanntrau. To andre gjetere ruslet rundt. Det var eldre karer, og jeg funderte over om gjeteryrket dør ut med denne generasjonen?

LES: Se det lekre chalet Le Blizzard i Val-d’Isèrè

Alpeflora er vakkert!

Jeg tok meg tid til å ligge i blomsterengen, og puste ut!

Det ble tidlig kveld før jeg nådde rifugio Walter Bonatti, oppkalt etter en av Italias største fjellhelter. Han var blant verdens mest meritterte klatrere, kjent for å ha satt nye standarder innen alpinklatringen i tiårene etter andre verdenskrig. De siste årene levde han av å skrive kritikerroste bøker, som The mountains of my life.

Rifugio Bonatti er en av de bedre stedene å bo i alpene. Utsikt til Grand Jorasses, som markerer grensen til Frankrike. (For innvidde er Argentier-breen i Chamonix rett bak)

For me, the value of a climb is the sum of three inseparable elements, all equally important: aesthetics, history, and ethics. Together they form the whole basis of my concept of alpinism. Some people see no more in climbing mountains than an escape from the harsh realities of modern times. This is not only uninformed but unfair. I don’t deny that there can be an element of escapism in mountaineering, but this should never overshadow its real essence, which is not escape but victory over your own human frailty.

Mont Blanc og meg

Enkle forhold som funker bra

Jeg sov på sovesal, og rakk akkurat en varm dusj før middagen, der man får tildelt bord. Menyen var fire retter bestående av nydelig salat, squash og ostepai, penne med tomatsaus og parmesan etterfulgt av en himmelsk sjokoladedessert med mørk sjokolade mellom tynne flarn. Lokal vin kostet 20 kroner glasset, og hele oppholdet med mat kun 50 euro. Det er noe rørende over å dele senger, tannpuss og måltider med fremmede fra hele verden, omgitt av Europas villeste natur. Alle rundt meg var fjellvante og svært omtenksomme. Det knirket i gulvplanker om natten, det var alt. En Sør-Afrikaner bosatt i Washington D.C. lurte på hvordan alpene var om vinteren, og hva jeg foretrakk. – Vinteren, svarte jeg kontant. Jeg er jo totalt skifrelst, men bevares, denne sommerturen var spektakulær! Jeg vil tilbake for offpist, for Bonattihytta er åpen om vinteren. Jeg ser for meg flakene med pudder…

Herved er oppfordringen klar: Ta med sekk, og gjør mellomlandinger til et eventyr neste gang du skal fly sydover!

Carpaccio av biff fra gressbeitende fjellkyr, lokal vin og solmodne tomater nede i Courmayeur. Gjett om det smakte etter mange timers vandring!

Turen min:

Nasjonaldagen feires i Chamonix

• Fredag morgen kl. 08:30 – 10:35: Buss fra Genève til Chamonix, der det var feiring av fransk nasjonaldag.Klatregjengen i den franske hær i finstasen for feiring av Bastillens dag. Kjekkaser.
• Jeg tuslet rundt i den vakre alpebyen i 2,5 timer før bussen gikk gjennom Mont Blanc tunnellen til Courmayeur kl 12:30 – 13:30.
• Et spektakulært alternativ er å ta gondolen Skyway over fjellet og ned igjen på den Italienske siden. Pris cirka 100 euro, og da kommer du helt opp i 3400 m.o.h. Jeg var lenge klar for å gjøre akkurat det, inntil friluftsmennesket i meg følte det helt galt å fraktes opp og ned fjellet raskt og moderne. Et fjell skal erobres med egen krefter!
• I Courmayeur, som er en av den italienske alpenes vakreste landsbyer, stopper bussen utenfor turistinformasjonen. De hjelper deg med alt, inkludert kart til alle sommerrutene i fjellet.
• Fredag kl: 13:30 – 17:30: Jeg gikk i raskt tempo turen opp til rifugio Bonatti, via rifugio Bertone, for overnatting på 2025 m.o.h. Ruten jeg gikk er en av etappene i den kjente Tour du Mont Blanc, som tar 7-10 dager fra hytte til hytte gjennom Frankrike, Italia og Sveits. Jeg traff velutstyrte og veltrente vandrere fra hele verden! Etappen min er en av de mest krevende med tung sekk. Cirka åtte hundre høydemetere og 16 km.
• Lørdag morgen 07:30-13:00: Ned fra fjellet samme vei, med pauser for å nyte landskapet. Vel nede ventet en lang og fantastisk lunch på den familieeide Restaurant Parc i Courmayeur, rett ved bussholdeplassen. Uteserveringen har utsikt til alpene.
• Lørdag kl: 17:00-21:00. Buss til Milano, der jeg måtte ta metro til sentralbanestasjonen og hotellet mitt.
• Søndag: Frokost på fortausrestaurant i Milano, før flybuss en time til Bergamo, der jeg fløy hjem til Torp ved 12-tiden.

Ved siden av turistinformasjonen i Courmayeur finner du skiltene til flotte sommerruter.

FAKTA OM ALPEVANDRING

• Alpene er mye brattere enn norske fjell, og derfor kan for eksempel 4 km ha en normaltid på 2,5 timer. Enkelte steder kan det være ekkelt for deg med høydeskrekk. Overnatting bør forhåndsbestilles på rifugio, som er Italias svar på DNTs hytter. Maten og standarden er ofte mye høyere enn vi er vant til. Du trenger kun en lakenpose, for eksempel i silke. Du kan både dusje og lade mobilen på de fleste hyttene. Overnatting i sovesal med frokost og fire retters middag koster ca. 50 euro, som betales cash. En super reisemåte for deg som er alene og vil skaffe nye bekjentskaper, om du vil.
• Her er oversikt over overnatting i de italienske alpene: ReidsItaly
• Vær beredt på all slags vær. Jeg sverger til ullsokker og ulltrøye uansett årstid. Ull puster bedre, er selvrensende og gir mindre fare for gnagsår.
• Svært mange går med staver. Ta med sportstape for å forebygge gnagsår!
• Bær med deg vann. Det anbefales å ikke drikke av de få kildene du finner pga. beitedyr, selv i to tusen meters høyde.

Lekker og solid arkitektur på rifugio Bertone. Her kan du overnatte med himmelsk utsikt!

FAKTA TRANSPORT:

Om du brekker et bein er transportmuligheten mange.

Sjekk ulike nettsteder for busstider og billettinformasjon. Ikke alle er til å stole på. Selv om det står at billett må forhåndsbestilles så erfarte jeg å kunne kjøpe billett på stasjonen, og i nødsfall i bussen. Ikke alle busser har mulighet for å lade mobilen. Buss kan bruke dobbelt så lang tid som leiebil, pga. mange stopp. Å leie bil er enkelt om du skal tilbake til samme sted, men jeg fikk ikke leid bil fra Sveits til levering i Italia.

Jeg brukte Ouibus og Savda som har busser i Aostadalen.

BlaBlaCar er en nettside der du kan søke om å sitte på med privatpersoner mot betaling. Enkelt og billig, men selvsagt avhengig av at noen skal din vei til rett tid.