Hva er greia med å bære en innmari tung sekk, langsomt fra sted til sted med utedo og køyesenger, når du heller kan gå dagsturer til og fra en hytte eller hotell med all komfort? La meg ta deg inn i en annen eksistens.

Ingenting er vanskeligere å formidle og selge enn "motstand gjør sterk". Og at du på et punkt klarer å nyte det. Lenge. For det som er magien med å dra på en slik tur, er all tiden som går med til å måtte konsentrere seg om få ting.

EN EKSPEDISJON MÅ PLANLEGGES NØYE

Å forberede er halve moroa. Sitte hjemme og fintenke på om du skal ta med én eller to trøyer, polarbrød eller ikke, ekstra rem, kniv og smør, vindvotter eller bare de store Hestravottene. Titte på kartet og lese blogger og kommentarer fra fjellvante folk. Strikke ferdig villmarksgenseren. Føle seg langsomt dratt inn i en verden av likesinnede små og store eventyrere. Og da er det plutselig akkurat det: Et eventyr du skriver selv. Din egen lille verden med akkurat det du trenger for å være mest deg selv, med litt hjelp av klær og gadgets.

‌              STERKE SANSEINNTRYKK                                                        

Jeg var 17 år da jeg dro på min første store hytte-til-hytte tur, sammen med bestevenninnen og hennes lillebror (som var større og sterkere enn oss). Vi krysset Hardangervidda på langs, og møtte kuling og storm på veien til Sandhaug påskeaften. Da holdt vi tett og krokrygget sammen mot vinden fra stake til stake, og så ikke hytta før vi stod to meter fra den. Ennå har jeg skarpe bilder i hukommelsen fra store deler av turen. Reinsdyrflokker, sol, vidder, mørke hyttevegger, vaskevannsfat, poser med druesukker, nedoverbakker og ønsket om å bare sette seg ned i snøen og bli der...fullstendig utmattet.

Minnene er mer detaljerte enn noen annen tur jeg har vært på, og de er mange! Når sansene dine ikke bare suger til seg omgivelsene for å nyte, eller "bare" orientere, men for å overleve, da blir inntrykkene ekstra sterke og banebrytende for livet ditt. Viktigheten av samhold, og følelsen av mestring i mektige naturkrefter, gir en form for selvfølelse og selvtillit ingen kan gi deg på kurs.

KROPP OG SJEL BACK TO BASIC

Å gå langsomt i mektige fjell gir deg svært god tid til å ta inn lyset, fjellet, snøen og din egen kropps bevegelse. Hvert åndedrag, hvert stavtak, hver meter. Alt annet er borte. Det er bare snø, himmel og stein å forholde seg til. Timene går, og minutter betyr ikke noe lenger. Det blir for smått å forholde seg til. Av og på med sekken for kort hvile er luksus. Spise kald sjokolade og drikke varm toddy uten en eneste moderne tanke om at du kan legge på deg. Alt forbrennes raskere enn du klarer å fortære. Du er mentalt tilbake til der kroppen er hele tiden. I steinalderen. Komme seg fra A til B uten å sulte eller dø.

UENDELIGHET

Så ser du hytta i det fjerne. Kanskje bare en prikk på enden av et vann, og strekningen blir uendelig. Du ser ned og teller hvert stavtak til hundre. Ser opp igjen og konstaterer at prikken er like liten. Du kommer nesten ikke fremover mens solen går ned, og du snur deg og den hilser med et rosa slør som langsomt blir lilla. En rus av pastell over blånende fjellformasjoner. Men du må fortsette å gå og gå mens kroppen verker. Bittesmå justeringer av hofter, rygg, skuldre og stavtak må til. Kroppen og hjernen på lag.

HYTTEKOS OG DUGNADSÅND

Selvbetjente hytter er noe for seg selv. Noen oser masse historie. Kjøkkenet er stort og fylt av praktiske løsninger som er fintenkt gjennom generasjoner. Snøen har fokket rundt alle vegger, og du skjønner at du må sette skiene i vindfanget, eller helt inne, for ikke å bli tatt av vinden som plustelig hyler rundt hushjørnene etter den overjordiske stillheten. Du møter en håndfull andre folk, og verden er veldig liten, for noen kjenner noen du kjenner, og alle har gått en strekning du har gått eller tenkt å gå.

På Torfinnsbu sitter en vakker kvinne med tykk, blond flette og strikker. "Så fin Føyka du har", smiler hun, og lurer på hvor ullgarnet mitt kom fra, og dermed er vi inne i en felles strikkedillaverden. Og hun er en kjent influenser som drar alene til fjelltopper med monstersekk, strikketøy, lyslenker og telt for å fange nordlys, stjernehimler og enda mer magi.

SÅ MANGE ARTIGE FOLK DA GITT!

På hver hytte dukker det opp en eller flere eventyrere fra hele verden. Tsjekkia, Sveits, Canada, Danmark og Frankrike. De har huskyer, pulk, leide ski, guts, nysgjerrighet, historier og kunnskap. Det er ofte en overvekt av ingeniører på slike turer har jeg funnet ut :-) Da blir det spennende kunnskapsutveksling over dampende gryter, shotglass med akevitt og smeltet snøvann. Om kartografi, undervannsdroner og ornitologi. De er kanskje veterinærer, brobyggere og helsearbeidere. Om hele verden hadde dratt på en slik tur hadde det ikke vært krig her i verden, tenker du kanskje, men over bordene kommer av og til også fordommer og steile meninger frem. Å måtte gli rundt hverandre uten gnistninger 24/7 gjør deg rundere i kantene. For du lærer ikke bare andre å kjenne, men deg selv.

"IF YOU DON´T LIVE LIFE ON THE EDGE, YOU TAKE UP TOO MUCH SPACE"

Intimsonen blir liten. Du må dele rom med seks andre, i køyesenger. Uavhengig av kjønn. Gå og sove stille. Ha orden i sakene dine. Ikke ta opp mer plass enn absolutt nødvendig. Lukte så godt som mulig. Ta din tørn med snøsmelting og vedfyring uten et kny. Koke vann og vaske opp i baljer. For alle som ikke må innkalles til tjeneste i Forsvaret er dette det nærmeste du kommer å være en soldat.

En livets soldat. Sterkere i hodet og kropp etter endt tur.

NAMASTE

SEKKEN

Sekken blir tung (i snitt 15-20 kilo), men etter en stund venner du deg til den, og kjenner at tyngden blir god å ha. Hvis du ikke er vant til å gå med en stor og tung sekk på ski, bør du absolutt ta noen prøveturer i nærområdet ditt først. Bør ha lange nok stropper, mange og store nok utenpålommer.

RUTEN

Gå inn på Ut.no og sjekk populære ruter i ulike vanskeligshetsgrader. Ikke overvurder deg selv!  Krevende ruter ER krevende! Du må ha mye erfaring, samt kjempegod kondis og styrke for å takle de råeste rutene. Du må kunne lese kart godt, for å vite hvor det er for bratt for eksempel.

LANGT OG LENGE

Alt over 25 km er ekstra krevende. Det høres lite ut for deg som er vant til å gå langrenn på preppede løyper. Men...hver mil i fjellet på denne måten innebærer mange høydemetre på skrå, fiskebein på flatmark i sterk motvind, harde, isete, nedføyka skuterspor som får skiene til å skli, bratte utforkjøringer, skare, digre skavler, dyp løssnø osv.

Man beregner at 20 km er en hel dagsmarsj på over fire timer. Et snitt på to timer på mila.

HYTTENE

Medlemskap i DNT er omtrent et must. De har 530 hytter du får tilgang til med DNT nøkkelen, men det finnes også en rekke supre nødbuer og private hytter du kan booke deg inn på. Sjekk på forhånd om du kan forhåndsbooke rom, spesielt i høysesonger. Da risikerer du ikke å måtte ligge på gulvet, under en trapp eller noe.

BEKLEDNING

Her må det planlegges nøye, og du kan ikke gå for det billigste. Glem bomull under  ytterplaggene, for det blir farlig kaldt, skittent og vått. Ull er gull, men velg kjente kvalitetsmerker. Hjemmestrikket i norsk kvalitetsull er knallbra. Vindtett er et must! Jo lenger på vårparen det er, jo viktigere er det å også ha vanntett (Gore-Tex f.eks.)

VÆRET

Som de sier i Nord Norge; værmeldingen er bare et forslag. Vær forberedt på det verste, uansett hvor mye sol og varme YR melder de neste dagene. Du skal jo bli borte mer enn ett døgn, og da øker risikoen for endringer fort. Fjellet er dessuten svært lunefullt, og været veldig lokalt. Sol og stille ett sted, og over en topp kan det være noe helt annet!

MAT

Dette er det tyngste du drasser på, men viktig for at du skal klare å gå distansene uten å paie helt. Kroppen din suger kalorier (hurra!), så det er bare å hive innpå med søt solbærtoddy, masse sjokolade, nøtter, tørket frukt, knekkebrød (fersk brød finnes ikke på annet enn betjente hytter) og annet snadder. En maulepose er en pose du har fylt med din egen nøttefrøbærsjokkis-miks, som ligger lett tilgjengelig øverst i sekken hver gang du kjenner deg tom.

PAUSER

Ta nok pauser, men ikke mer enn fem - ti minutter stående for å ta av sekken (hvile rygg og skuldre), drikke, tisse og maule litt. Lunsj en halvtime maks i kulda. Du stivner fort og kan bli kjempekald når svetten ikke lenger fordamper jevnt.

Jeg skrev en kronikk til NRK, om hva Norge kan lære av alpene. Den engasjerte over 80 000 lesere!  Jeg er åpenbart ikke alene om å savne mer respekt for natur- og kulturarven vår.

Kronikken ble trykket i Gudbrandsdølen også, i forkortet versjon. Reaksjonene har i stor grad vært svært positive. Turistsjefer, ex-bønder, fjellfolk, reiselivskonsulenter og naboer har støttet mitt syn og sukk. Noe bør gjøres! Men hva? Ikke alle har forstått hva jeg mener. Ikke alle har vært i alpene heller, og har derfor lite å sammenligne med. Så la meg vise dere noen bilder, som sier mer enn tusen ord. (Anbefaler å lese kronikken min først.)

DIN IDEALISME OG BÆREKRAFTIGE LIVSSTIL ER VIKTIG

Men først: Min idealisme ligger i det eldgamle ordtaket "Motstand gjør sterk". Uansett om det er mat, trening eller livsstil vi snakker om, så vil den letteste og raskeste veien til velvære sjelden eller aldri være bra for oss, på lengre sikt. Hverken for helsen, økonomien eller miljøet. Jeg kunne fortsatt med slike ordtak; "Veien blir til mens man går". Å være aktiv på reise betyr ikke nødvendigvis at du skal rett til topps asap, men bruke tiden og sansene på hele reisen. Ikke minst: "Tid er den beste kokk".  

I Norge er bensinstasjonene blitt fast-food stasjoner, der tilreisende spiser seg mette på bekostning av den sunne og bærekraftige lokalmaten. Hvem taper på det? Alle...

TA VARE PÅ GAMLE ARKITEKTUR- OG HÅNDVERKTRADISJONER

I Norge bygger hyttefolket masseproduserte ferieboliger i boligfelt oppover fjellsidene, med strølys, oppvarmet asfalt, og veldig mye plass, på bekostning av villmark, myrer, dyreliv og viktig beitemark. I alpene bygger man heller ut bygdene i dalstrøkene, og frakter alle opp med gratis shuttle-busser og/eller gondoler.

I Norge bygger man nytt uten å ta med seg noe av det gamle videre. Enda tradisjonsrik arkitektur og interiør er resultatet av mange hundre års erfaring med hva som er mest varig og miljøvennlig, på alle måter. Moderne fasiliteter blir jo bare bedre med godt håndverk.

SPIS OG DRIKK LOKALT

I Norge serverer man det alle tror at alle vil ha, i stedet for å servere det som er produsert i de nærmeste omgivelsene. Kortreist lokalmat smaker da mye bedre! Og maten serveres i de mest sjarmerende hytter og seterbygder. Svært ofte er eneste fraktvei med snøskuter eller gondol.

I Norge forfaller de aller fleste seterbygdene. I alpene er de superpopulære restauranter og enkle overnattingshytter. I en eller flere sesonger.

BEVAR BEITEMARKENE! DE ER VIKTIGE FOR ØKOLOGIEN - OG TURISMEN

Vi er et fjelland, men hvor er geita, sauen og viltet på menyene? Derfor har jeg stort sett med matpakke på tur til fjellnorge. Mangler vi gjetere? Hva med alle innvandrere som har vært gjetere i generasjoner? En ubrukt ressurs? Just asking..

VÆR STOLT AV PERSONLIG OG LOKAL HISTORIE

Som man ser brukes det i størst mulig grad lokalt trevirke, stein og skråtak. Håndverkerne er lokale. Bøndene får god omsetning for sine produkter via butikker og serveringssteder som i størst mulig grad bruker lokale råvarer.

FASHION TIL FJELLS

Før jeg gir meg, fjellfolket i alpene er überkule. De ruler på mye. Musikk, rå skikjøring og fashion. Hvis du ikke vet hvem Candide Thovex er, så Google ham. Fra mitt favorittsted. Ble starstruck da jeg møtte faren hans, og har drukket øl på den nye conceptbutikken/kafeen hans. OMG!

Ta deg en tur selv da vel. Spør meg gjerne om tips. God tur!

Et koselig familiested som har fostret noen av verdens råeste frikjørere. For her er det off piste i verdensklasse, side om side med barnevennlige områder, überkule lunsjsteder, og vakre chaleter under den spektakulære fjellkjeden Aravis.

Raskt og lett tilgjengelig fra Oslo

Legg til at La Clusaz ligger under en time med bil fra Genève, som har flere direktefly t/r Oslo. Det betyr mye når man kun har ovale helger å ta av. Tre netter i alpene er nok til å få ski-rus du kan leve lenge på.

Jeg fløy det nye selskapet FLYR, som jeg uhemmet skryter av, uten spons! For de satser sterkt på skiturisme med skibag inkludert, fine tider (retur 17:10 søndag) og knallbra priser. Ja må de leve!

Lunsjen ruler!

Som matvrak og skifrelst er lunsjen i bakken alltid en høydare. Mitt favorittsted  Café Telemark er overtatt av noen italienere, som overgår forrige eiere, men med mye fransk finesse. På La-Ô La Clusaz har de beholdt de obligatoriske blå dunvestene med retrokule skjerf og solbriller på servitørene, til DJen med spilleliste fra 70- og 80-tallet.

Maten er derimot rykket opp til toppklasse med ditto viner, og klientellet veksler fra überkule lokale frikjørere til snobbete Fusalpdamer fra Annecy og Genéve. De har ikke noe nettsted jeg finner, men du finner dem ved heisen opp Massif de L`Étale ved å tråkle litt rundt via Beauregard og Manigod, for eksempel. Litt kult å måtte stå litt off piste for å finne lunsjen ;-)

Rett ved hovedheisen finner du også tre knallgode restauranter i lekre chaleter med stor uteservering. Prøv La Ferme, Chalet des Praz eller Le Vieux Chalet.

Så der har du et glimt av min alpeoase! Har du spørsmål er det bare å melde, så svarer jeg så godt jeg kan. Lik og del gjerne innlegget. God tur!

Fakta La Clusaz:

5 fjellmassiver, (1100-2600 moh)

84 bakker (7 sorte, 29 røde, 30 blå og 18 grønne)

49 heiser

125 km skibakker

skikort fra 30-43,50 euro for dagskort

frikjøring - langrenn - rando - alpin - ski joering (med hest)

Ny aqua-park med Instavennlig ute-innebasseng

Hvis du liker hele pakka med tradisjonsrik arkitektur, fantastisk mat, god skikjøring, kul "ambience", pluss overraskende opplevelser, så les mine neste bloggposter. Først ut er magiske og miljøbevisste Morzine.

Nok en gang har jeg fått være så griseheldig å teste ut noen skisteder i de franske alper. Det har jeg gjort i flere år, og har derfor et godt sammenligningsgrunnlag. For hver tur blir jeg mer alpefrelst, god på ski og ivrig etter å dele. For hvor blir det av spesielt kvinnene?

På flyene tur/retur møter jeg stort sett kjekke menn, som savner oss i bakken og baren. Norske medier lar nesten bare menn skrive skireportasjer. Da blir det vertikale macho-runs og null rapport fra SPA, shopping, mat, interiør og sånn.

Min konklusjon er at de fleste skisteder har mer enn nok bra bakker og off piste for snittet av oss, og derfor blir det ekstra viktig at bosted, omgivelser, mat og stemning leverer på forventinger om valuta for tiden og ressursene vi bruker. Ikke sant damer? (Og mange av dere menn er vel også enige i det?). So here goes:

Ærverdig, postkortvakkert, rikt uteliv og solens port

Morzine er tilknyttet det store skiområdet Portes du Soleil, som omfatter hele 12 skisteder, hvorav tre ligger i Sveits (null stress når du tar heiser/bakker over grensen). Området tilbyr alt fra The Swiss Wall (knallhard sort bakke) til lune og fine cruisingbakker mellom postkortvakre juletrær. Fra Morzine sentrum kommer du til bakken ski in/ski out, eller tar en shuttlebuss til en gondol som frakter deg til science fiction aktige Avoriaz på 1800 moh. Byen jobber bevisst med å være svært miljøvennlig, så her er det lite biltrafikk, underjordiske garasjer og nær sagt plastfritt. Kortreist lokalmat og respekt for lokal alpekultur.

Supermyggs stalltips:

Morzines eldste hus fra 1771 er et helt unikt boutiquehotell som må oppleves. Som å bo hos en gammel onkel, som er tredje eier på 250 år. En britisk reiselivsveteran som fikk kloa i huset og innredet det like eksentrisk som det fortjener. Downton Abbey i mini alpe-format, der alle gjestene tar en drink foran peisen før de spiser middag sammen under kandelabre og gobeliner. Byens historie blir levende, for her ble man rik på skifer og trelast.

Rovfuglreservat - Les Aigles du Leman

Som 14-åring bestemte Jaques-Olivier Traves seg for å begynne med falkejakt. Siden ble han ornitolog og etablerte rovfuglreservatet Les Aigles du Leman. Hensikten er å redde noen av våre utrydningstruede rovfugler ved å avle dem opp i fangenskap, og deretter slippe ungene løs i villmarka, der de forhåpentligvis kan formere seg. Midt i bakken finner du dem, og her kan du kombinere med herlig lunsj. Fuglene tas jevnlig ut for å veies og mates til stor glede for besøkende.

Setra med knallgod mat

Frankrike lever opp til sitt rykte som verdens stolteste matland, også i høyden. Midt i skiområdet finnes en liten seterbygd med navnet Les Lindarets (geitegaten). Her ligger et knippe restauranter stinne av stemning og seterkost du aldri glemmer. Yummy! Anbefaler Les Cremaillere

Berømte oster og innovative kokker

Jeg har utviklet en osteavhengighet de siste årene, og er i paradiset når jeg kommer til de franske alper. I Morzine sentrum fant jeg den meget anerkjente ostemakeren Nicolas Baud. Herrejemini for noen smaker! Han driver en bedre restaurant vegg i vegg med butikken og ysteriet midt i Morzine.

Byen er dessuten full av lekre restauranter, barer og kafeer, som innovative og eksentriske La Chamade, eller kule Ô Chalet med gourmetburgere og crepes.

En time før alle andre i bakken

Hver torsdag morgen kl. 08:00 kan du være blant de heldige som helt gratis får være med pisteurene på sin daglige inspeksjon. Opptil ti personer får cruise på cordfløyel i blå bakker med en pisteur, som forklarer hvordan de sikrer bakkene. De er også erfarne og kunnskapsrike i førstehjelp som skipatruljer. En del av opplegget er at du får innsikt i arbeidet deres for økt respekt og kunnskap om trygg ferdsel i alpinanleggene med omegn (off piste). Gøy og spennende! Book din tur på turtistkontoret midt i byen.

Kveldstur med truger og vin chaud

Da vi ankom om ettermiddagen var det for sent å teste bakkene, men utrolig kos med kveldstur på truger i høyden! Fjellguiden var en herlig original som kunne fortelle masse om stedet, mens han førte oss til sin flotte gapahuk av tømmerstokker, der vi drakk nydelig vin chaud (krydret varm rødvin) før returen. Den gikk gjennom eventyrskogen på to tusen meters høyde, i lyset av en flakkende fakkel. (Du blir kjørt med bil opp altså!). Må oppleves! Bookes på turistkontoret.

Slik kommer du dit:

Lett tilgjengelig på cirka 1,5 timer med bil fra Genève, som har flere direktefly t/r Oslo.

Nå skal jeg skryte hemningsløst av FLYR, uten noe som helst kommersiell binding, for de gir deg knallbra tider, service, skibag inkludert og verdens mest brukervennlige nettside. Pluss for overraskende god mat (diger vegansalat) i plastfri emballasje ombord, og superhyggelig personale. De satser på skiturisme, så bruk dem!

Fra flyplassen i Genève finnes en rekke muligheter for buss eller shuttlebuss, evt. privat transfer til Morzine. Prøv for eksempel alpinbus.com eller Leocleme Prestige

Fakta Morzine:

1000 moh

3000 innbyggere

25000 turistsenger - 41 hoteller

80 butikker & tjenesteleverandører

45 restauranter

209 heiser for 308 bakker

600 km skibakker

12 destinasjoner

1534 snøkanoner

30 skiparker

PS: Turen ble i sin helhet sponset av det statlige France Montagnes, men jeg står fritt til å skrive hva jeg vil.

Nordsjøruta må være Norges fineste sykkeltur!

Det skjedde på impuls, at jeg måtte børste vinteren av offroadsykkelen, pakke sekken og sette meg på Stavangertoget med et ukjent eventyr foran meg. Venninnen min Ane inviterte meg med, og målet for turen var å se kunst (Ane er samler og gallerist), bruke kroppen godt (vi er begge Sørkedalsryper), spise godt (vi er begge matvrak) og ellers ta ting som det kom.

At sykler plutselig punkterer, Google maps ikke forstår at RV44 fortsatt finnes, og at en kilometer oppover er sjukt mye mer tidkrevende enn man tror, ble en del av læringskurven.

RUTEN I KM, TID OG HØYDEMETERE

Vi tok oss tid til å beundre utsiktene, spise godt og nyte turen. 1400 høydemetere på det meste er tøffe saker. For å sykle denne ruten trengs det god kondis og styrke, med mindre du har el-sykkel. Få steder å overnatte på store deler av strekningen. Du kan også nå stedene med bil. Nordsjøveien for sykkel følger RV 44, men ikke alltid. Noen steder er det kun sykkelvei.

DAG 1: Stavangertoget til Nærbø stasjon. Syklet derfra til Hå og Obrestad Fyr for overnatting. 8 km, flatt terreng. Cirka en time.

Dag 2: Obrestad Fyr – Hå Gamle Prestegård (kunstutstilling og god kafé) – Nordsjøveien sykkelvei, Ognastrendene og Vestlandske Hovedvei til Sogndalstrand Kulturhotell. 77,8 km. Cirka 9 timer. Veien går fra flatt til endel kupert.

Dag 3: Sogndalstrand – Hidra. Cirka 51 km inkl. 7 min bilferge (hver halvtime). Overnatting på Nyperosa, Hågåsen. Alternativ overnatting: Kongshamn Gjestgiveri (rett ved spisestedet Isbua). Etappen er hard med bratte bakker og hårnålsvinger.

Dag 4: Hidra – Abelnes. ca 11 km inkl. 7 min bilferge (hver halvtime). Buss derfra til Flekkefjord. Buss og tog fra Flekkefjord via Sira tilbake til Oslo. Kupert nok med noen lange bakker.

SUM: 3 netter – 147 km

Å sykle utenom sesongen, på en rute som glatt kan konkurrere med Lofoten og Prekestolen, er vanvittig bra! Lite trafikk og folk som ga service langt utenfor det forventede gjorde turen optimal.

Det begynte med at ekspresstoget var forsinket. Surprise…Solen var på vei ned da vi føk over Jæren, og forstod at vi ikke ville rekke lokaltoget tilbake til Nærbø stasjon.

• Konduktøren vil gjøre et ureglementert stopp for dere, sa den blide togverten på syngende sørlandsk, og slik hadde det seg at vi vinket toget takknemlig farvel fra en stille stasjon i tusmørket, før vi satt kursen rett vest, mot havet.

Landskapet minner om både Italia og Danmark. Åpent, vidt og med steingjerder så langt øyet kan se. Løvtrær i stram positur på lave åsrygger. Praktfulle storgårder i mur og enorme villaer i kul arkitektur bygget med oljemillioner.

Jæren er, sammen med Skåne, Nordens rikeste landområder siden vikingetiden.

Første mål var Obrestad fyr, der vi overnattet i “hybelen”. Moderne innredet med god sofa i stuen, en liten seng i soverommet, dusj og utsikt mot Hå Gamle Prestegård, der vi hentet nøkkelen i en postkasse.

Dagen etter badet Ane i fjæra (hun bader ute året rundt, over alt) og jeg tuslet etter med stum beundring og mitt beste kamera. Så skled jeg på de sleipe rullesteinene og stupte i sjøen så kameraet paia, jeansen ble grønn og våt, og beinet blått og ømt. Men, grønsken kunne vaskes, buksen tørkes og beinet funket bra nok til sykling.

Oljemillioner, vikingegraver, nordsjø og åpent landskap tiltrekker kunstnere som bier til honning. På Hå Gamle Prestegård er biene malt på sydveggen og lokalene omgjort til galleri for noen av våre fremste kunstnere. Ane og jeg falt pladask for Mari Slaattelids “sylv eit auga” og grafikerens Zdenka Rusovas sensuelle, erotiske arbeider.

Etter nydelig smørbrød i kaféen, er vi klare for første lange etappe, og starter kl. 12:00 mot den litt hemmelige idyllen Sogndalstrand.

Det begynner flatt og fint på den godt skiltede ruten, som snirkler seg delvis på RV44 og smale grusveier gjennom idylliske gårdsbruk og landsbyer. Ved Ogna camping er det såvidt vi skjønner at sykkelveien går forbi de moderne og fine campinghyttene til svaberg og hvite strender, som må være blant Norges fineste.

VESTLANDSKE HOVEDVEI

Landskapet endrer seg dramatisk når vi følger sykkelruten vekk fra RV44 ved et idyllisk gartneri, der den gamle postveien “Vestlandske HovedveI” går fra Ogna til Hegrestad. Veien har mange plaketter med informasjon om hvordan den ble bygget billigst mulig, for at posten skulle rett frem, samma hva vi støter på, i en spydlengdes bredde og oppfordring om å la (veteran)bilen ta sats i berg-og-dalbane bakkene. Landskapet er formet av Guds Vrede skrives det.

Det vi ser rundt oss er goldt og svært steinete, formet til over 900 millioner år gammel anortositt av gammel magma fra jordens indre.

Hele området foran oss er en del av Magma Geopark, og vi skal siden sykle forbi noen av Norges, og verdens, største mineralforekomster med ditto industri.

PUNKTERING!

Etter den fascinerende, men også litt skumle strekningen, i oppgulpet fra jordens sinte indre, åpner landskapet seg opp med vakre løvtrær på tepper av vårblomster mellom fine gårder. Så får Ane flatt hjul… Vi stopper i veikanten, ved et steinbrudd, og konstaterer at ingen av oss har skiftet hjul, ever. Jeg som var stolt av å ha pakket ALT i liten sekk, har glemt lappesaker. Ane har fire ekstra slanger, to til hver (jeg har bilslange, hun har sykkelslange) og vi drar opp en instruksjonsvideo fra Anton på YouTube, mens vi lurer på hvorfor slangen er så mye lengre enn hjulet og ventilen så skjør. I et svakt øyeblikk vurderer vi å spille dumme og blonde i håp om at en kjekk Rogalending vil redde oss.

Etter en halvtimes fomling skjønner vi at slanger blir mindre når de blåses opp, og at det er lettere enn vi tror. Vi pumper luft og banner over at pumpen ikke klarer å fylle hjulet helt, eller…?

MAGISK BRA INDISK LUNSJ I EGERSUND

Da vi endelig når Egersund er vi skrubbsultne, og Ane har googlet seg frem til Little India. Vi finner restauranten midt i den fine gamlebyen, unnskylder antrekket overfor den hyggelige singaleseren som møter oss, og får et indisk måltid som er blant de beste jeg har smakt. Det sier ikke lite, for jeg har spist meg gjennom noen av verdens beste indiske restauranter i London og Dubai. Seriøst.

KYSTPERLER UTEN TIDEVANN

Bakkene er mange, og lange. Det er mye sau, stein og gjetting på hvor langt vi egentlig har syklet, hvor langt vi egentlig har foran oss, og om vi i det hele tatt kommer frem i tide til middag. For hjulet til Ane er ikke tett. Vi pumper og pumper, sykler og stopper. Midt i alle svingene er det såvidt jeg ser at skiltet “vårt” med sykkelvei brått svinger av til høyre, opp en bratt bakke mot kysten. Den er litt lengre enn RV44, men vi blåser i dårlig dekk og velger den allikevel. Heldigvis, for her ble det vakkert. Rådyr hopper over veien, og solen gløder i solnedgangen.

Kysten er nær, og vi passerer små fiskevær som tatt ut av postkort fra en bunke hemmelige perler. Informasjonstavlene har fortalt oss at vi er der tidevannet fra syd møter tidevannet fra nord, og da blir det hverken flo eller fjære. Det såkalt amfidromiske punktet. Ergo kan båteiere kjøre båtene sine rett inn i naustene, som av samme grunn er meget godt bevart fra gammel tid.

SOL OG SERVICE I SOGNDALSTRAND

Det er sen kveld når vi endelig triller inn i lobbyen til Sogndalstrand Kulturhotell, for her er gaten lobby. Det lille ladestedet for seilskuter hadde over 500 innbyggere i sine glansdager med rikt sildefiske, men da den siste butikken stengte i 1994 ble det en spøkelsesby. Så kom ekteparet Omdal og kjøpte opp det ene huset etter det andre. Ved hjelp av private midler og mye hardt arbeid har de hittil restaurert og bygget om ti hus til sitt herlige hotell.

Ane og jeg bor i det gamle kommunehuset, med staselig lysekrone over en kjempegod seng, frimerkesamling i glass og ramme, flislagt bad og kjempekule stoler. Vi får Barbera d´Alba og nøtter servert på rommet (skjenkestopp etter kl. 22:00) av en superhyggelig ansatt.

Dagen etter er det bare sol, glede og herlig frokost, der Eli Omdal forteller hele historien. Vi ser bare to andre gjester, hvorav den ene blir vår Reodor Felgen. Han er tilfeldigvis en erfaren tursyklist som har syklet gjennom halve Europa. Sammen med en lokal sykkelreparatør, som kommer med lim og lappesaker, finner de metallbiten som satt i dekket og lagde hull i begge slangene. Gudskjelov, for neste etappe er så hard, bratt og lang, at selv de erfarne syklistene ser storøyde på oss og sier at det blir en tøff tur…siden vi skal helt til Hidra.

TOUR DE FJORDS

Ane og jeg lar oss ikke skremme, men bruker det letteste giret og den hardeste viljen.

Jeg er haren som kjører intervaller til bakketoppene, som viser seg å nesten aldri være selve toppen, mens Ane tar et roligere tempo. Dette skal jeg komme til å angre på siden. Hun har lett sykkel og tung sykkelveske. Jeg har tung sykkel og lett sekk. Det gjelder å finne sin egen rytme, for det er fjell på fjell på fjell!

Utsiktspunktene er formidable. Aller først er det Jøssingfjorden full av krigshistorie (Altmark februar 1940), 6000 år gamle bosetninger i Helleren, der det står to hus igjen fra 1800-tallet, eventyr ( Mysil Bergsprekken i Flåklypa er født her), og mineralindustri (Titania AS fra 1902) med digre polkagris-lastebiler i evig skytteltrafikk opp og ned hårnålsvingene.

FUN FACTS: Tellnesforekomsten er verdens største forekomst av titanjernstein (ilmenitt) med reserver på 400 millioner tonn og gehalt i råmalmen på cirka 18 prosent titandioksid. Det ble i 2004 brutt cirka 8 millioner tonn malm og produsert nesten 1 million tonn malmkonsentrat. (Kilde: SNL)

ÅNA-SIRA OG DALSTRØKA INNAFOR

Jeg har hørt det på værmeldingen siden jeg ble født, men at det fantes? Og yes! Åna-Sira er delmålet for den hardeste etappen, og ligger i enden av en lang og smal fjord, på grensen mellom Rogaland og Vest Agder. Det er første og siste muligheten for å kjøpe mat og drikke på en god stund, og det vet de. Joker har superblide folk, god kaffe med påfyll, leskur, do, iskrem og sjokoladecroissanter. Yabbadoo! Det eneste jeg savner i Norge er flere spise- og overnattingsteder.

HIDRA UTEN Y OG LEONARD COHEN, MEN MED ROSA OVERNATTING OG PERUANSK KOKK

Da vi har tråkket og trillet det som må være de fleste bakkene på sørvestlandet, skimter vi vakre Flekkefjord, en oljeboringsplattform og avstikkeren fra Nordsjøruta til Anes siste “må se” mål: Hidra. Vi rekker såvidt bilfergen som tar oss over på syv minutter. Rumpa er sår, magen rumler og vi er slitne i sterk motvind. Men Hidra er stor, og kupert! Jeg ser toppen av enda et fjell og trøster meg med at vi skal holde oss nede i et idyllisk fiskevær…NOT!

Vi dropper å dra til nattens meget enkle overnatting først. Dropper også dusjen, som er forespeilet på en campingplass, og setter kursen rett mot Isbua. Eneste sted man kan få et måltid. Som Oslo-snobb er jeg full av fordommer da lukten av frityr treffer nesa fra de tjukke tømmerveggene i den tidligere fiskebua.

Men asså…Vi deler på moule frites, fiskesuppe og laks fra merdene rett utafor. Fiskesuppen er laget på piggvarkraft (!), vinen er en god chardonney fra Piemonte, laksen perfekt stekt med fennikkel, spinat og ramsløk. Pommes friten er stekt til perfeksjon og servicen usedvanlig bra. Den peruanske kvinnelige kokken og hennes svenske partner har servert kresne folk på Trysil, i Geiranger og nå her. Jeg overspiser av vill begeistring, og tenker at utkantnorge ikke lenger er hva det var.

At vi må sykle og trille motbakke nummer tusen for å komme til hytta vår gjør ikke noe. På toppen av “fjellet” Hågåsen er det enda mer sau, ruiner av et tysk fort fra annen verdenskrig og vår lille rosa boks, ved siden av en blå boks (med benk og ly for turgåere). Rommet er en seng, en kurv og en halv kvadratmeter gulvplass. Ingen gardiner, to tynne syntetiske dyner, puter og et bomullsteppe. Pålagt å ha med sengetøy eller lakenpose. Vi legger oss med alle klærne på i hver vår silkepose, og blir godt kjent med Krølle, Bølle og mamma Bæææland, som prøver å komme inn.

Vi bor i en kunstinstallasjon, og for stive 800 kroner natten har vi tilgang på offentlig do bak oss, med en halv dorull, vannpumpe og utsikt. Jeg hadde forventet kaffe og ferske bakervarer, ullteppe og kart til dusjen et par kilometer unna for den prisen. Men men, i en verden av Instagram moments får jeg min fotografiske valuta!

Midt på natten må jeg tusle på do med en fordøyelse som har slått seg helt vrang av dagens intervallspurter og overspising. Omringet av tyske spøkelser, skulende sauer, skumle huler, ruvende fjell og havets hviskende historier vrenger alt seg, men det hjalp. Veldig.

Dagen derpå jukser vi med buss det siste stykket til Flekkefjord. Der rekker vi både kaffe og buss til Sira, som de bytter fra liten til stor, bare for at vi skal kunne få med oss syklene til h.h.v. Kristiansand og Oslo med tog.

Takk kjære folk som hjalp oss til en uforglemmelig tur!!!

PAKKELISTE

Jeg fikk alt stappet ned i en 30 liter sekk, men det kan være lurt å investere i sykkelbager. Veldig fornøyd med utstyret!

• sykkelshorts med paddings (og/eller setetrekk) – Diadora
• Joggesko – Hooka
• tynn ulltrøye med hals – Icebreaker
• teknisk trøye – Patagonia
• tynne tights – ProWorkout
• lett regnbukse – Hagløfs (husk strikker eller remmer til leggene)
• tynn, vindtett sykkeljakke – Diadora
• tynn gore-tex skalljakke – Arcteryx
• light weight dunjakke
• Tynne jeans – Rag&Bone
• pent skjørt, overdel og strømper – vintage (forberedt på fiin middag)
• to par ullsokker – Ulvang
• undertøy
• tynne racinghansker – Odlo
• mellomtykke hansker – Swix
• sportsbriller – Rossignol
• sykkelhjelm – arvet
• tynn lue i ull/silke – Northern Playground
• Regntrekk til sekk – Bergans
• 2 dry-bags – Sea to Summit
• lett matboks & Nalgeneflaske til vann (flust underveis, men ikke drikk vann fra beitemark.)
• lappesaker, førstehjelpsaker, power bank
• buff
• toilettsaker

Jeg sier ikke nei takk til å kose meg i en luksuriøs fjellhytte med peis og alt av komfort. Men å mestre, og verdsette, den motsatte ytterlighet gir perspektiver og livslykke som ikke kan måles i penger.

Å sette seg i bilen med pulken og skiene pakket og klart for eventyr gir en pirrende spenningsfølelse. Å vite at jeg kan dra hvor som helst, og passere alle de feteste hytteområdene for å finne min unike plass over dem alle. Det er lykke det!

Da koronaen stengte grensene og begrenset mulighetene for å sosialisere, snudde jeg på flisa og så muligheter, ikke problemer. Kjøpte telt, varmere sovepose og masse stash som gjør friluftslivets gleder til noe helt annet enn det var før.

Det er ikke grenser for hvor lure og kule greier du kan skaffe for å toppe turen. Halve gleden er å forberede og pakke til eventyr. Og apropos toppe, det er toppturer som gjelder nå. Da er det å telte ute enda mer givende, for du kan jo bare legge deg rett ved toppen du vil bestige. Room with a view to ski for!

Men, for at det skal bli så herlig som Instagram gir inntrykk av, så må du være skikkelig forberedt. The devil is in the details.

TENK SIKKERHET FØRST

Å telte ute i høyfjellet, og spesielt helt alene, er ikke ufarlig. Det er derfor kjempeviktig at du følger noen ufravikelige regler. Du må ha full orden på sakene dine, og derfor pakke i diverse poser, helst dry bags og vanntette bokser, for mye er livsviktig å ha med. Lag en gjennomtenkt liste på forhånd som du krysser av mens du pakker inn i bilen.

Jeg har de aller nødvendigste tingene lett tilgjengelig i en liten dagstursekk på ryggen. Spaden, ekstra votter og lue, førstehjelpsaker, kniv, kart & kompass, ekstra rem/sykkelstrikk, fyrstikker/lighter, mobil, mat & drikke.

Andre ting er bare veldig kjekt å ha. Vind og fuktighet er dine verste fiender, og derfor skal du alltid pakke for worst case.

Du bør melde fra til nærmeste hotell eller DNT hytte om cirka hvor du har tenkt å campe, slik at du lett blir funnet om noe galt skulle skje. Hvis du ikke kan bruke kart og kompass, er det noe du absolutt må lære deg før du drar ut på tur. Stol ikke på at du har en mobil og GPS som funker til enhver tid. Blir du værfast har du null strøm… og nettforbindelsen er gjerne dårlig mellom tinder i nasjonalparker.

Deretter må du kunne basic førstehjelp og skredkunnskap. Du kan lære mye om skred på varsom.no

Å være alene i høyfjellet skjerper sansene. Du går med mer søkende blikk, stødigere stavtak og øye for detaljer enn ellers.

I bratte hellinger sklir pulken sidelengs og velter lett over på siden. Kjipt om du mister den utfor stup, så fest alt godt. Skiene bør ikke brekke og kroppen må ikke utsettes for brå bevegelser som setter deg ut av spill. Dyrespor og snøens ulike sjatteringer og dybder, bart fjell og solen forteller deg hvor det blant annet er mest le og varme.

Selv om jeg vet at jeg er sterk, utholdende og fjellvant nok til å takle mye, har jeg såpass respekt for naturkreftene at jeg hittil har lagt meg innen en kilometer fra bil og/eller folk for å ha en retrettmulighet, om det skulle komme et ubehagelig værskifte, eller jeg skader meg.

TELTPLASSEN OG TELTET

Du bør velge teltplass med omhu. Å ha kveldssol som gir masse kos og den siste varmen inn i teltet er flott, men for meg er morgensolen viktigst. Det er da du er mest frøsen og må ha varme så fort som mulig. Jeg har to åpninger i mitt kuppeltelt, og får derfor både kveldssol og morgensol. Jeg legger meg også på høyder i le, fordi kulda vil trekke ned i søkk og groper. Sjekk snøen for hvor det er varmest. Fokker er bad news. Myk snø som har ligget rolig, og smeltet rundt bart fjell tidlig, er tegn på mye varme og le.

Ingenting slår følelsen av å se de første solstrålene smelte vekk frost og kulde på teltduken. Se solen stige i øst fra din komfortable plass i teltåpningen.

Dessuten legger jeg meg nær bart fjell for å få mer varme når jeg skal kose meg, eller bare ordne stashet. Så utrolig digg å legge en av de tre sauefellene mot et naturlig ryggstø i fjellet. Strekke ut beina i tørr og fin lyng og lav, og la primusen suse i en minikløft som hindrer vinddrag i å blåse den ut. Når solen går ned vil det nesten alltid blåse litt ekstra før det roer seg igjen (forhåpentligvis)

Et av mine triks er å ha med lysestumper som står ved siden av primusen. Når den slukker er det bare å tenne den kjapt igjen med lyset, så slipper jeg å bruke opp verdifulle fyrstikker. Fyrstikkesken må du holde tørr i en pose, eller som meg, i en kakeboks som rommer hele kjøkkenet. Lokket er flott vindskydd når det trengs.

Teltet legger jeg rett på den hardpakkede snøen, som virker som et stuegulv. Løs snø er tricky, og jeg har tidligere gjort den tabben at jeg skuffet den vekk før jeg la teltet ned. Det ble aldri flatt, og kostet for mye krefter.

Teltet mitt er laget for minst tre årstider (til tre personer), med yttertelt med stormmatter og barduner. Bardunene fester jeg i ski og staver, eller buskas om det finnes. Så spar jeg snø over stormmattene, som både isolerer og hindrer sjenerende blafring av teltduken i vinden.

Selve teltet fester jeg med solide snøplugger, som sjelden følger med, så det må du kjøpe ekstra. Må ha!

Spaden er livsviktig, for uten den er det vanskelig å få løs teltet om morgenen. Spaden er dessuten det viktigste utstyret du har med på alle turer. Uten den har du ikke mulighet for å grave deg ned om noe skjer med teltet, eller redde folk etter snøskred. Du spar også kuldegroper i forteltet. Gropene er kjekt å vippe beina ned i, så teltet blir som en benk, og til å isolere primusen mot vindblaff.  Ikke minst graver jeg en liten do rett ved teltåpningen. Bruker snøklumper til å vaske meg ren igjen.

Forlat teltplassen uten søppel, og skuff snø over doen din!

TØRR OG VARM PÅ BEINA FØRST

De mest utsatte kroppsdelene er gjerne føttene.

Den evig isende kulda fra hardpakket snø kryper gjennom sålen og til kroppen fort. Så lenge du skuffer snø og ordner med campen holder du deg varm. Straks du er ferdig bør du skifte til tørt og varmt. Tørre ullsokker og ullkartanker med fotposer, eller andre varme fotplagg (lobber/skaller osv).

VARM PÅ KROPPEN

Ha på lue og hold halsen, anklene og håndleddene skikkelig varme hele tiden, for der er varmetapet mest kritisk og raskest.

Ta på en ekstra ullgenser, og selv sverger jeg til min gamle fjellanorakk utenpå der igjen. Den er romslig og vindtett, slik at den både isolerer og ventilerer på genialt vis.

Solide ullvotter er alltid med meg, sammen med vindvotter.

Slik holder du på kroppsvarmen som du opparbeidet under organiseringen. Det gjør du også ved å spise noe varmt og næringsrikt, og alltid tisse så fort du kjenner du må. Kroppen bruker mye verdifull energi på å holde urinen varm i blæra.

SLIK SOVER DU VARMT NOK

Uansett hvor varm sovepose du har, så vil den ikke bli varmere enn det du er idet du legger deg. Fryser du må du hoppe og sprette til du får varmen tilbake, og så kan du legge deg.

Noe av det viktigste jeg har lært er å koke vann (snø) til å ha på en varmeflaske (du får kjøpt billig på apoteket) og legge den nederst i soveposen rett før leggetid. Der dannes det fort en kuldegrop i løpet av natten. Vannet i varmeflasken koker du raskt opp igjen dagen etter, og sparer derfor verdifull gass, som du ellers bruker til å smelte snø med.

Kle deg i ull, og gjerne to tynne lag, fra topp til tå. Sist jeg lå ute var det meldt ned mot tjue minus (selv om det er varmt på dagen) og da sov jeg slik uten å fryse, og ALT i ULL:

På kroppen:

• Lue

• Trøye med glidelås høy hals (Icebreaker)
• Håndleddvarmere (alpakka fra Peru)
• Ull mamelukk (lang boxer fra Acklima)
• 2 lag stillongs (Brynje og stillongs)
• Knestrømper alpin (Aclima)
• Raggsokker (hjemmestrikk)

Sengen i rekkefølge fra kroppen:

Å legge teltet på snø krever mye isolasjon under soveposen.

• Silkepose (du får kjøpt ulike liners/innerposer som øker soveposens komfortemperatur med opptil 10 grader)
• Sovepose (Helsport Rago Down Winter Lady. Komfort minus 10C, ekstrem minus 38C)
• 3 små sauefeller (IKEA)
• Oppblåsbart underlag (Thermarest)
• Skum liggeunderlag (Mammut Bamse Extreme)

Oppå og ved soveposen:

• Ullsjal i alpakka og fjellanorakken
• Mellom liggeunderlag og sovepose, med sålene vendt ut: Fjellskistøvlene (varme til dagen etter)
• Ved siden av teltåpningen: Ullkartanker med nedbrettet fotpose til rask dotur ut. Dopapir i pose

Inni soveposen:

• Ullvotter, ekstra tykk genser, mobilen i dunpose (sparer batteri når den ligger varmt)

Under hodet, stappet i silkeputetrekk (funker som hodepute):

• tynn dunjakke
• tykk vinterbukse
• sitteunderlag

KJØKKENET

Det er som du skjønner mye som skal med! Det meste veier lite, fordi det er ull og dun. Maten og teltet tar mest vekt.

• Primus. Min er av den minste typen.
• Gass. Den minste tanken på 230 g holder til minst tre, fire overnattinger, men bruk minst mulig gass for å spare. Du kan bli værfast.
• Liten stekepanne, kjele og evt. gryte
• Kopp, sammenleggbare spiseredskaper og stekespade
• Tennstål + litt never (om du vil lage bål) Liten kost og klut. Viktig å børste vekk snø

MATEN VELGER JEG MED OMHU

Som kostholdsveileder er jeg nøye på å ha med nok proteiner, langsomme karbohydrater og sunt fett, slik at jeg tåler mye kroppsarbeid og kulde best mulig.

• Boks med smør og/eller olje
• Boks med egg (gjerne ferdigkokt, men jeg elsker speilegg på tur)
• Makrell, sild eller tunfisk på boks
• Salt og pepper
• Spekemat og ost
• Havregryn, gjerne blandet med chiafrø. Knallfint å legge i vann om kvelden til ”kjøleskapsgrøt”. Sparer gass.
• Nøttemiks med rosiner og sjokolade
• Lommelerke med urtelikør og/eller en ølboks eller to
• Te og/eller kaffe
• Frysetørret REAL turmat (liten plass, lite bruk av gass, næringsrikt)

Du kan selvsagt utvide med masse digg turmat, men listen over er det du bør ha for å overleve + litt til.  

Så er det bare å pakke pulken (jeg har arvet en hundepulk), spenne på seg fjellskiene og sette ut på ditt livs eventyr. Og du blir fort hekta…

GOD TUR!

På et tidspunkt begynte snøballen å rulle. Som om meningen med livet tvang seg frem og staket ut en ny kurs. Sent, men godt. Hvordan står det til med din egen livsdrøm?

Du har kanskje kjent på en snikende depresjon med alderen, eller omvendt. Når vi runder 40 år er det en del tog som har gått. Nei, du kan ikke oppfylle drømmen om å bli fotballproff, konsernsjef, fiolinist eller trebarnsmor om du ikke allerede er godt i gang.

Skal du gi opp av den grunn? Nei. Alder er ingen hindring, heter det. Men tror du virkelig på det? Eller har du begynt å snakke ned deg selv? Skylde på at du ikke er så sprek lenger osv. Det skyldes ikke alder, men at du har trappet mer eller mindre ubevisst ned. Tatt lange pauser osv. Løsning: Trapp opp. Slutt med pauser. Tenk som en 25-åring igjen.

La meg fortelle deg hvordan jeg selv, og mennesker jeg har møtt på min vei, har funnet lykken på perrongen da toget gikk.

Trumpism

Det finnes knapt noe verre enn folk som føler seg så mislykkede og skuffet over egne valg gjennom livet, at de bruker den siste halvdelen av livet til å skylde på andre, samfunnet eller skjebnen. For deretter å bli bitre, sure, misunnelige, grådige og hevngjerrige. Trumpism som jeg også vil kalle det. Du kjenner sikkert noen av dem. De tyter frem etter begravelser, skilsmisser og jobbkriser. Bare ikke bli sånn selv!

Her er mine toppråd for å finne lykken med stor L, selv om toget har gått:

Begjær det du har – og du har alt du begjærer

Du kunne ikke få barn, bikkje eller drømmepartneren, men det betyr ikke at du går glipp av alt som følger med. Tvert imot! Bli nabokjerringa og vennen som får all gleden med andres barn og bikkjer, UTEN ansvaret og styret med alt fra sykdom til problemer og økonomi.

Savner du hyttedrømmen? DNT har 500 hytter, og AirBnB over hele verden gir deg tilgang på drømmestedene etter vær, vind og innfall til rundt 500,- kr natten. Mye bedre, billigere og stressfritt. 

”There is nothing like a free lunch”.  I stedet for å misunne vennene som endte opp med millionvillaer, luksushytter og digre biler, kan du trøste deg med at det følger med mye stress og kostnader, som må inntjenes og løses med masse jobbing på et kontor, mens du går den herlige skituren på gnistrende føre.

Luksus smaker best når man er en bra gjest!

Rikdom måles i opplevelser – ikke i ting

Noen av de fineste menneskene jeg kjenner har hatt, eller fortsatt har, lite å rutte med. Når du ikke kan friste med innpakning, luksus og velfylt lommebok må du trå til med noe annet. Som gode samtaler, humor, omsorg, matkunst, samfunnsengasjement, kunnskap og hygge.

Å oppleve noe handler om hvor flink du er til å bruke sansene og hjernen.  Da hjelper det lite med penger, om du ikke kan verdsette i dybden alt det penger gir deg. Som å investere i et kjøkken til en million for å varme opp ferdigpizzaer.

En person jeg ikke liker så godt lenger hadde følgende standardsvar hver gang jeg spurte om feriereiser: ”Det var fint”. Hvor var dere? ”Eh…husker ikke helt hva det het. De er jo så like de øyene”.

Eller slik en fyr på elvecruise svarte meg da jeg som reiseleder lurte på hvorfor de ikke ville i land. ”Har du sett én vingård har du sett dem alle.”

Det kaller jeg å være fattig.

Tapt karriere blir vunnet hobby

Jeg drømte aldri om å bli PT og blogger. Begrepene fantes ikke da jeg vokste opp. Jeg ville bli oppdagelsesreisende og forfatter. Til min store glede har nye yrkesvalg etter fylte 50 ført meg til flere oppdagelsesreiser og skrivejobber enn jeg hadde kunnet forestille meg. Romanene ligger halvferdige i skuffen. Men, det som er på gang holder oss sultne og på hugget. Hva er verdien med en karrieretopp? Å måtte gå ned igjen, eller sole seg i glansen der oppe? Det blåser som kjent også på toppene. Ai…   

Generalisten har det bedre enn perfeksjonisten

OK, så er det for sent å bli verdens beste fotballspiller, skiløper eller skuespiller. Men du verden så mye bedre og sunnere det er å være akkurat passe god til at du unngår skader, sykdom, berømmelsens mange baksider, press, stress og prestasjonsjag. Jeg har vært journalist i mange år og møtt en haug A-kjendiser bak fasaden. De fleste er kommet dit de er fordi de er fantastiske mennesker med en enorm lidenskap og drivkraft. Men, det koster. Mye. Under hvert slikt møte har jeg nikost meg som journalist. Den som får lære og lytte.

Å være elev er ofte bedre enn å være lærer. Men, så er jeg en rastløs generalist og ikke en ensrettet perfeksjonist. I valget mellom å tilbringe 900 timer i året på å terpe på EN idrettsgren, eller leke med 900 morsomme aktiviteter på ett år, vet jeg hva som gir meg mest lykke!

Sosiale medier er døren til drømmen din

Min store lidenskap er å være fysisk aktiv i vill natur. Året rundt, på alle mulige og ”umulige” måter. Det synes godt på bloggen her, og på min Instagramkonto. Som voksen influenser har jeg gjort lidenskapen til noe jeg kan kalle en livsstil, og tidvis inntektskilde.

Sosiale medier er en gullgruve for alle som har noe de brenner for. Du trenger verken utdannelse, arbeidsgiver eller støtte for å komme i gang og finne din plass.  It´s a jungle out there!

Det eneste som gjelder er at du brenner for det du gjør, og lærer deg det kommunikasjonstekniske. Vi er alle selvlærte her.  For meg har det blitt selvforsterkende. At jeg kan inspirere og motivere andre til bedre livsstil og dermed livslykke, gjør at jeg strekker meg lengre og lengre.

Og, når du har strukket deg langt åpner det seg nye dører, plutselig. Jeg ble PT. En annen ble maler, noen blir så gode på foto og video at det ender opp som nytt heltidsyrke. For andre åpner det seg nye muligheter som foredragsholdere, kunsthåndverkere og nettbutikkgründere. For jeg kan fortelle deg av erfaring at vi blir sett av samarbeidspartnere, headhuntere, talentspeidere og investorer.

Just. Do. It.

Hvordan finner du lidenskapen din?

Ikke alle vet hva de egentlig brenner for…Det er faktisk ikke så lett å se. Som om all livserfaringen din er blitt en diger og uoversiktlig roteskuff. Du kan gå systematisk til verks. Begynn å kjenne etter i hverdagen. Når er du skikkelig lykkelig? Sånn at du stopper opp og kjenner at HER, akkurat her og nå, kan tiden godt stoppe opp. Da er du i flow.

Det kan være mens du dekker et av dine mange nydelige bord, eller baker en av dine mange gode bakverk. Går skiturer der ingen andre tråkker spor, eller slår opp teltet ditt og myser mot fjellheimen. Det kan være når du smaker en god vin med hele deg, og får lyst til å fortelle selskapet hva du opplever. Eller, når du fører en malerpensel over et nytt lerret, som for deg er døren til Narnia.

Lykken ligger i de små øyeblikkene, der sansene dine tar helt over. DER er lidenskapen din.

Så er det bare å prioritere den da… ;.)

Det var min første skikkelige vintertelting. Læringskurven ble bratt tross grundige forberedelser. Men, som frysepinn med fartstid fra mange fjellturer gikk det helt fint, selv om gradestokken krøp laaaangt ned. Lær av mine feil, og tips!

Halve moroa med tur er forberedelsene. Sjekke utstyr, kjøpe noe nytt, surfe etter tips og råd fra friluftsekspertene, planlegge og glede seg.

Det begynner som en drøm, blir en plan og deretter en besettelse… I hvert fall for meg. Rundt nyttår ble jeg fast bestemt på at jeg skulle på telttur i januarkulden, og nileste YR for å dra straks været slo til. Dette har jeg aldri ønsket å gjøre før…

Hvorfor januar liksom? Det er svært få timer dagslys, mye snø for tiden og sprengkaldt. Vel, derfor. Litt sånn at “klarer jeg dette klarer jeg alt”.

Det er de mest krevende turene som i ettertid gir meg mest. Kunnskapen og utstyret settes på skikkelige prøver. Ikke minst tester jeg mine egne grenser. Mørkredd frysepinn til pers.

Først ville jeg gå alene, men så visste jeg at venninnen min Ane likte planen min, så hun ble på kort varsel invitert med. Å velge riktig turfølge er viktig! Hun er verdens blideste og mest avslappede person, som kom noen timer etter meg, med herlig wokmat ferdiglaget til å bare varmes opp, en flaske god rødvin (som ble veldig kald), nydelig frokostyoghurt med bær og nøtter (som frøs til is) og 6 digre vedkubber, siden jeg mistet all veden min på veien…(pulken ramla)

Men, her er turen slik jeg erfarte den, med de beste rådene jeg kan gi deg.  Basert på egne feil og glupe avgjørelser.

FORBEREDELSER – snakk med erfarne friluftsfolk

Min ekspertkonsulent ble Bjørn Henrik Stavdal Johansen, kalt Naturveilederen på Insta. Han kan alt om å overnatte ute i tøffe forhold og var velvilligheten selv da jeg begynte å chatte med ham. Han er ambassadør for Norsk Friluftsliv. Dessuten har sønnen til Ane vært fallskjermjeger, og mine to sønner h.h.v. artillerijeger og grensejeger i Forsvaret, så jeg har fått noen tips, og push!

“Problemet” med å spørre typ Lars Monsen folk, er at de har “alt” av moderne utstyr, som de selvsagt anbefaler. Jeg har ikke råd til alt dette, og må ta til takke med egne løsninger. Men, de bør være sikre.

Derfor er også mine råd verdt noe. Jeg er jo en frysepinn oppvokst med treski, tråkkede løyper, selvstrikk, tovet, skinn og mangel på alt av moderne gadgets. At soveposen min fra North Face (Blue Kazoo) har komforttemperatur på -2C, og limit på -9C, stopper meg ikke fra å telte når tempen spås å nå -15C på det verste, med vindkast på opptil 13m/sek (det betyr jæ… kaldt, effektivt sett).

LES OGSÅ: DANNELSESREISE TIL JOTUNHEIMEN

Hvordan kan jeg tåle det?

Jo, da er det bare å hylstre kroppen inn i det beste av ull, pels og finurlige løsninger, som varmeflaske fylt med nesten kokende vann rett før leggetid. Ull er ikke bare ull. Både Ane og jeg er ullnerder. Jeg har mine beste plagg i kashmir, alpakka, angora i hjemmestrikk eller kvalitetsmerker (Devold, Ulvang, Aclima, LillSport, Brynje, Ortovox, Northern Playground m.fl.) Kvaliteten på ullen er vesentlig.

PAKK SMART – system og drybags

Å telte ute i januarnatten er ekstremsport. Derfor må du tenke worst case i alt du gjør.

Pakking er superviktig. Du MÅ vite hvor alt er, og det må være lett tilgjengelig. Kompass, mobil, hodelykt, kniv, tauverk, førstehjelpssaker og varme småplagg skal du kunne finne først og lettest.

PAKKELISTE

• Du må ha et tørt ullskift til hele kroppen, og det bør pakkes i egen drybag.
• Verdisaker i liten drybag.
• Viktige småplagg (i egen pose) øverst i sekken (hals, votter, lue, sokker)
• Kjøkkenting (inkl. primus) fikk jeg stappet i en stor kakeboks.
• Lommekniv, lighter, lysestubber, taustumper, litt gaffateip (evt. sportstape) gnagsårplaster, fett (kuldekrem) osv ligger alltid i liten ziplock-pose øverst i sekken.
• Termos eller nalgeneflaske
• Snøbriller med klut
• Telt, sovepose, liggeunderlag og feller
• Børste. Superviktig å børste telt, klær og utstyr fritt for snø
• Liten spade i metall og tre
• Solcelledrevet lampe fra Bright Products (Reklame: Jeg er ambassadør) Den holdt til å lyse opp teltet i mange timer + lade mobilen delvis. Genialt!

SLIK KLER DU DEG

Dette er å kle seg som en jegersoldat (ref. sønner) og tips fra Naturveilederen:

Lag på lag med ull, ull og atter ull (bomull er kuldedøden). Du må ha to av alt. Det du går med, og til skift. Vindtett, men ventilerende romslig ytterplagg som dekker rumpa.

Kle deg litt for kaldt til å begynne med. Å drasse på pulk gjør deg varm. Unngå å svette. Kle av og på deg underveis. Straks du er klar for å roe deg ned i teltet må du skifte til tørt. Igjen må du tenke worst case.

• 2 boksere/mamelukker
• 2 tynne ullsokker
• 2 tykke ullstrømper (knickerstrømper)
• 1 par raggsokker
• 1 par ullkartanker eller tovede tøfler
• 1 par fotposer, knelang (alt: Moon Boots eller andre lette, varme støvler)
• Skistøvler, helst varme fjellstøvler eller vanlige med støvleposer til.
• 2 ull-longs
• 2 tynne ulltrøyer
• 2 mellomtykke ulltrøyer
• 1 tykk ullgenser eller dunjakke
• 1 anorakk (ble tross alt oppfunnet av eskimoer)
• 1 varm og vindtett bukse (typ alpin)
• 2 ullluer (eller 1 balaklava + 1 ullue)
• 2 buffer, den ene må være ull
• 1 pannebånd, gjerne ull
• 1 par tynne ullhansker
• 1 par tynne ullvotter
• 1-2 par tykke votter; tovet ull + vindvotter, og/eller polvotter/pelsvotter. (Mine fra Sveitsiske Snow Life er superbe)
• evt. høye gamasjer (må ha i fjellet og løssnø)

GÅ MED PULK – for deg med sterk kropp

Jeg er sterk. Ane er sterk. Vi er råsterke. Å dra én pulk med alt stæsjet vårt, pluss fulle 55 liters ryggsekker, ble heftig i mange fiskebeinsbakker. Sånn cirka 50 kilo? Minst…

Gå med fjellski med feller, for du sklir lett bakover i motbakker og må ha godt feste. Gå med stive staver og små trinser i preppede løyper. Store trinser klarer ikke få godt feste i annet enn løssnø, men der er de et must.

Ikke pakk unødig tunge ting, som masse pannekakerøre, altfor mye vann (du smelter snø fort), glassflasker (ta med inneposen i en pappvin du har tømt for to liter først, men ikke drikk for mye alkohol, da dauer du av dehydrering) Dessuten holder det med 2, maks 3, vedkubber til kvelds, og bare luksus med en kubbe til frokost. Du har jo primus. Ved veier mye…

VINTERTELT ER ET MUST

Teltet mitt er fra Italienske Ferrino (Svalbard 3.0), men ifølge nordmenn er det nesten bare svenske og norske telt som forstår norsk vinter (Typ Hilleberg, Helsport, MSR) …

Jo større telt, jo kaldere. Du må ha ytterduk, god ventilasjon og SNØPLUGGER. De kjøper du ekstra.

LES OGSÅ: MIN FØRSTE TELTTUR ALENE – TIPS OG KOS

Alpene er langt fra så kalde som du tror. Jeg har lunchet og solt meg ute på 3000 meter i påskevær i januar. I kort, lekker gore-tex jakke. Det er bare å glemme i Norge.

Gore-tex er FY i norsk midtvinter (her er mange uenige med meg.) De får kondens på innsiden og gjør meg grisekald. Det du trenger er en romslig fjellanorakk som er anti-fashion laaang. Dekk rumpa. Min gamle fjellanorakk fra Norrøna er den beste i verden. Den puster og beskytter mirakuløst samtidig. Tidlig om morgenen var den stiv av frost, men da jeg tredde den over min hjemmestrikkede genser (og kashmir under der igjen) var den varm på to sekunder. Sånn er det bare.

TID NOK – KJENN SOLENS GANG, OG FARTEN DIN

Jeg brukte nesten to timer på å gå fire kilometer med pulk. Fordi den falt av, var tung og motbakkene mange. Jeg slet som en bjørn, for til topps skulle jeg. Min nervøsitet steg da jeg innså at jeg hadde bare tiden og veien for å finne, og lage, en teltplass alene på avtalt sted før mørket kom. Guffen følelse! Å starte kl. 13:15 var lovlig seint. Det var litt dårlig vær, så jeg ventet på høytrykket YR hadde meldt. (Det kom ikke helt) Solnedgang kl. 15:40. Dette må du ha kontroll på.

LIGG GODT – HOLD KLÆR OG SKO VARME

På YouTube tråkker de erfarne frem en plan og fin teltplass med skiene. Walk in the park, tenkte jeg. Det ble fint, inntil jeg gikk av skiene og sank til låret i dyp nysnø. Shit! Jeg måtte spa meg en meter ned, minst.

Fordel: Masse ly og holdt kroppen varm. Ulempe: Tidsbruk

NB: skift fra skistøvler til f.eks. lette Moon Boots med tovet ull inni. Alternativ til Moon Boots er ullkartanker (fra Forsvaret) med knelange fotposer (f.eks. fra Helsport).

Ulempe: Det ble noen klumpete hauger under teltduken. Vi skled og vred oss litt rundt ila natten.

LES OGSÅ: OVERNATTING MED TELT PÅ TOPPEN AV OSLO

Planen var å legge masse granbar under teltet (lurt!), men dypsnøen gjorde det for vanskelig og tidkrevende å sanke dem.

Liggeunderlag har alt å si. Oppblåsbar frarådes, for luften blir kald. Du må blåse det opp (krever for mye energi) og ta luften ut dagen derpå (tar for mye energi når du er stiv og kald) Bare rull ut en tykk og lett Mammut Bamse Extreme, og bruk feller av rein eller sau oppå der igjen. Soveposen min ble varm nok med pelskåpe og pledd oppå. Svettet nesten.

Legg alt av sko og tøy du skal bruke dagen derpå inni soveposen. Da vi våknet var det meste rundt oss fylt med rim og frost, men vi, og alt i soveposene, var varme.

SOVEPOSE – komfort eller bare overleve?

Soveposen kan være syntetisk eller dun. Min er i dun, som veier lite og pakkes liten, men bør ikke brukes i mye fukt. Da klapper dunene sammen og effekten er ille. Det blir litt kondens i teltet.

Ane sov i sveitsiske Mammut, som sønnen hennes fikk i Forsvaret da han var fallskjermjeger for et par år siden. Syntetisk og egnet for både ekstremkulde og fuktighet. Neste gang jeg kjøper sovepose blir det Mammut Tyin tenker jeg. Tåler opptil -25C.

Soveposer er merket med temperaturgrense for komfort, limit og overlevelse. Det kan være veldig individuelt, og som sagt holdt jeg varmen i min dunpose med komfort -2C, med hjelp av pelskåpen, alpakkapledd og sauefeller.

Et supertips er å bruke en silkepose inni soveposen. Den veier ingenting og tar ikke større plass i sekken enn en appelsin.

Ligger du inntil teltduken kan den gi en isende effekt. Ta med et ekstra liggeunderlag i tynn isopor, som du bruker til å h.h.v. stå på, sitte på og isolere soveposen mot teltveggen.

BELIGGENHET – gjør som maurene

Jeg fant min plass i høyden ved en myr, der jeg så en MAURTUE. Fordi vinden, som føyket og var grisekald, kom fra nordøst. Maurene bygger alltid tuer på sydsiden av trær, og de er kloke kryp som velger solfylte, lune plasser. Jeg la meg sydvest for en lav kolle med furuskog, tett på en diger maurtue. Artig å tenke på hvordan de har det under jorden nå?

Høyder i le er gode, for kald luft legger seg i groper. Du bør derfor også grave en kuldegrop rett utenfor teltet.

Furuskog er lysere og lavere enn gran (ta den solen du får), og gir tilgang på ved. Ikke nødvendig å drasse på øks og sag, for grenene brekker som rakker’n i kulda, MEN, glem å få fyr! (Jeg snakker på vegne av amatører) Du må ha med knusktørr ved hjemmefra, pluss spikkekniv til å lage opptenningsflis. Kvistene du plukker er bare ment som rist for bålet ditt det. Finner du steiner er det best.

Tennstål er kult, men jeg fikset det ikke. Mitt stalltips er å ha med flere lysestubber, og gjerne et lite Norgesglass (med plastelina i bånn) å ha det i. Da har du lys og flamme, for fyrstikker og lightere brukes fort opp.

Vi som lider av Raynauds fenomen (likfingre) klarer ikke alltid å håndtere lighter og fyrstikker. Stearinlyset er derfor genialt for grovmotorikk.

HOLDE VARMEN – ROT I TELTET – HOPP OG SPRETT

Da mørket kom, samtidig med neglespretten og Ane var minst en time unna, veden borte, lighteren forlagt (og glemte fyrstikker!) tenkte jeg at NÅ har jeg mistet kontrollen…Hjernen ble litt lammet, så jeg begynte å rote rundt inni teltet som en urolig bikkje. Det ga en viss varme faktisk. Skiftet til tørt tøy. Krøp inn i soveposen og ringte Ane, som var avslappet og blid, og det var alt som skulle til. “Hvis hun ikke kommer kan jeg bare sovne her og nå”, tenkte jeg, og det hadde gått helt fint. Så stod jeg opp og fant lighteren (yeah!), tente et lys og prøvde å fyre opp kvistene med masse tennbrikker (nytteløst).

Så tok jeg masse knebøy, kneløft osv stående PÅ ISOPOR (tynt liggeunderlag, men ikke det du sover på), for snøen iser oppover. Da Ane kom hadde varmen krøpet ned i føttene igjen (Hurra!) og jeg skravlet som en foss av glede over rødvin, vedkubber og godt selskap.

UTEN MAT OG DRIKKE, DUGER HELTEN IKKE

Både Ane og jeg er matvrak. Alle reiser innebærer gode måltider, også denne. Ting som bare skal varmes opp er digg til middag. Ane hadde med en knallgod wok med masse grønnsaker, breiflabb, kylling og krydder. Min lille indiske wok er i kobber fra Dubai. Den blir lynkjapt varm.

Du bør spise godt før du legger deg, for det gjør kroppen varm. Du må også stå opp å tisse når du må, for kroppen bruker mye energi på å holde urinen varm visstnok. Ha støvlene/fotposene klare og en tissegrop ute.

Maten bør ha liten vekt, men være energitett, som havregryn, nøtter, dadler, ost, spekeskinke, sjokolade osv. Det gir deg proteiner, fett og karbohydrater. Du har nok snø til vann. Ikke minst er det veeeeldig godt med en klunk på lommelerke. Da jeg var på mitt kaldeste og reddeste hjalp det med et par slurker i mørket. Dessuten følte jeg meg litt som en proff da, he he.

LES OGSÅ: SUPERDIGG TURMAT

Foruten varm drikke vil tilgang på varmt vann være gull til å fylle i varmeflasker, eller i en nalgene-flaske som du kan tre en sokk utenpå og bruke som varmeflaske til kalde støvler f.eks.

Prolog: Idag, etter en herlig natt i egen myk seng, kom høytrykket. Solen skinner fra skyfri himmel, men det er kaldt og jeg blir inne… 😉

Har du nyttårsforsetter? Iår har jeg nyttårsmål. Hårete, ville, morsomme mål om å leve fullt og helt, og mest UTE. 2020 var året vi mistet mye, men vant mer, som det å sette pris på vårt eget land og mulighetene i naturen. Jeg har funnet noen bra inspiratorer.

Det har inspirert meg enormt! Hver dag lærer jeg noe nytt om friluftsliv, trening, naturopplevelser, frikjøring, fashion, interiør, matlaging og mye annet. Favorittene mine er mange, men jeg skal tipse om noen av dem her. Les videre.

Nå skal det også handle om hva det har inspirert meg til! Jeg var så heldig å bli invitert på Finse i nyttårshelgen, og jeg har en barnslig tro på at de første anslagene i det nye året blir toneangivende for hele året som helhet. Så da venninnen min først inviterte meg på en kjapp randoneetur opp den lille alpinbakken i mørket med hodelykt, var jeg ikke sen å be. Slutten av det ekstreme året 2020 ble å traske opp til Norges tak, mot fullmånen i det golde, kalde landskapet jeg elsker, for deretter å stå ned i pudder i halvmørket før en herlig middag.

Finse er helt spesielt, og her har jeg mange gode minner fra turer til fots, sykkel, ski og up-ski (forløperen til kiting). Jeg har vært der på firmatur og vennetur, på kjærestetur og solotur i området som består av to fjellheimer: Skarvheimen og Hardangervidda. Sonja Hennie hadde verdens første ishall her. Star Wars ble spilt inn der, Rallerne bygget Bergensbanen (les Jan Guillots Brobyggerne!), og polfarere har trent her.

Den norske fjellheimen er mer krevende og barsk enn alpene, tror det eller ei, og på Finse har du attpåtil arktisk fauna.

Den første dagen i det nye året skulle altså gi anslaget for 2021, og himmelen viste gløtt av turkisblå himmel mot syd. Det var nærmest vindstille, noe som er sjeldent på denne tiden av året. Snøen lå innbydende og perfekt temperert foran oss med minus 5.

Da ble det tur til Hardangerjøkulen, på impuls uten annet enn en dagstursekk, så vi tok det pent. Fulgte tråkkede spor og snudde før toppen. Derfra ble det av med kortfellene på fjellskiene, og forsøk på å gjenoppfriske telemarksvingene fra de glade 80-årene. Det gikk sånn tålelig bra, men nysnø på skare er stuegulv! Yabbadoo!

Kort sagt ble det en pangstart, og siden har jeg kastet meg over mulighetene som bare ligger der og venter på at vi skal ta imot dem. Jeg bruker Facebook og Instagram for å finne likesinnede folk som vil på tur, men mangler turfølge på sitt nivå. Jeg er jo 60 år nå, og har svært få likesinnede på min alder, så det blir til at jeg henger meg på langt yngre gærninger som vil ha det gøy og koselig på oppdagelsesferd i Norges sykt flotte natur. Vi utveksler erfaringer, turtips, utstyrsnerdete råd osv. Turfolk er verdens hyggeligste og inkluderende folk!

Hvis du føler at livet har gått litt i stå, blitt kjedelig infisert av dølle rutiner og for mye jobbing, så begynn å se deg rundt etter eventyrere. Folk som bor i bobiler, telt og hengekøyer. Som finner lykken og helsen på toppene. Som drar pulk, seiler til fjerne strøk, bærer ryggsekker og lever som nomader det meste av året.

Det blir litt utstyr etterhvert da… Turskøyter med sikkerhetsutstyr, telt med alt det innebærer av camping og glamping gadgets…Fjellski med kortfeller, all mountain ski, langrennski, staver med og uten små eller store trinser. Enda flere ullklær osv. Mye har jeg fra før, men det blir liksom aldri nok he he.

Du kan dra kortreist. Til nærmeste utmark, eller langt. Du kan reise med ganen! Dykk inn i matbloggernes fantastiske univers, for noen av dem tar deg med på en reise i mer enn smak og lukt; til kulturen bak.

God reise og følg Pippi (og meg…) Motto: Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert”.

TIPS TIL INFLUENSERE SOM VIL GI DEG ØKT LIVSGLEDE:

Matbloggere:

Vidar Bergum bor i Istanbul, og skriver om en av verdens rikeste og mest mangfoldige matkulturer. Han skriver godt og spennende, og rettene er knallgode.

Caroline Schoning er gift italiensk og drev i mange år en populær restaurant på italienernes hjemmebane. Respekt! Hun bobler over av matglede og herlige historier om livet i Italia.

Mimi Thorisson er gift med en islandsk fotograf, som tar bilder som kalles matporno, for her får du seriøst vann i munnen. De veksler mellom sitt gode liv i Medoc (Bordeaux) og Torino, Italia. Masse spennende innblikk i to av verdens beste matland.

Nevada Berg driver North Wild Kitchen, og vi har vært på bloggtur sammen til Gudbrandsdalen. Hun får norsk husmannskost til å nå nye høyder fra sitt herlige liv i Numedal. For oss som elsker brunost er hun gull!

Friluftsliv:

Naturveilederen kan alt om å ligge ute midtvinters eller midt på sommeren, og helst på fjellet. Han har solid erfaring og gode fornuftige råd. Ikke minst mange fantastiske bilder av dyreliv på nært hold.

#Bodildall reiser kortreist i marka, og bor nesten mer ute enn inne. Hun er en skikkelig livsnyter og estetiker som frister med superenkle kanelsnurrer, lekre strikkegensere, tepper i teltet og masse annen kos.

Elisa Røtterud har hatt en eventyrlig reise og utvikling som eventyrer de siste få årene. Hun tar deg med på alt fra miniutflukter i Oslomarka til Himalaya, med masse humor. Som jente tipser hun om alt fra kule ekstremturklær til kuldekremer som funker.

Øyehaug tar så flotte bilder fra Sunnmørsalpene at jeg får nesten lyst til å flytte dit. I alle fall besøke dette området som er det råeste du får av fjell tydeligvis.

Også har du meg da….Jeg virrer rundt som en mygg fra den ene opplevelsen til den andre. Følg meg da vel! #supermygg1

Hva er dine mål for 2021?

Jeg synes ofte det er vanskelig å finne på noe, siden de fleste har “alt”. I år har jeg hatt tid til å fintenke, og kommet på noen knallfine gavetips de fleste vil bli veldig glade for. Dette er gaver med spesiell verdi og mening.

1: GEIT ELLER MYGGNETTING ANYONE?

Siden jeg i årevis har støttet en rekke veldedige organisasjoner, er jeg mest glad for å få alt fra geiter til myggnetting som en symbolsk gave. Min yngste sønn gir meg dette hvert år, og må selv finne ut hva han synes er best. Jeg blir like rørt hver jul!
Her er lenker til noen gode eksempler:

Flyktningehjelpen

Kirken Nødhjelp

Redd Barna

SOS Barnebyer (selger også fine gaver)

2: DET BESTE FRA JULEKJØKKENET DITT

Her er det uendelige muligheter. Å gi og få noe som det ligger tid og personlig omtanke bak er vakkert. Pakk det pent inn i gamle glass med pynt av bånd og granbar, så gjør det susen. Det bør være noe med lang holdbarhet og mye smak.

EKSEMPLER: Egenslynget honning, spennende julekaker, müsliblanding, kryddermiks, urtete, knekkebrød, tørket sopp, tørkede epleskiver (eller annen frukt eller bær), kaffekrydder (tenk cappuccinopulver), biscotti, grissini, eplemos, chutneys, marsipankuler med moccabønner, lakrisdadler, knallgode pepperkaker, osv. Klikk på lenkene til mine beste oppskrifter på GULLIMUNN.com

3: BRIGHT PRODUCTS – solcelledrevne lamper med ladere

Disse lampene er laget for utviklingsland primært, men også for friluftsfolk. Et genialt produkt med mange bruksmåter. Vi har flere på hytta og i båten. Gir godt lys og lades enkelt. Den flate er super til å henge på sekken når du er på tur. Vel fremme henger du den i toppen av teltet, og kan regulere lysstyrken fra romantisk til praktisk. På toppen av det hele kan den lade mobilen opptil 60%. Du får dem hos BRIGHT PRODUCTS

4: EKSKLUSIVE TRENINGSSTRIKKER

“Alle” jenter vil ha sprettrumpe for tiden. Men, rumpemusklene er ekstremt viktige, så det er jo bra. Den eneste sunne måten å få det på er å spise nok (spesielt protein og karbo) pluss trene rumpa riktig. Det gjør du enklest og best hjemme med mini bands, som ofte kommer i litt kjip plast som ryker etter en viss tid, og fort krøller seg under økta. Disse fra Norgesbeast er i bred tekstil og sklir derfor ikke. Dessuten er de stramme nok til å gi musklene value for money. De er dyre, men sprettrumpe får du ikke helt gratis. Verdt det!

5: HUDPLEIE MED DEILIGE MASKER

Det er få ting som kan måle seg med ansiktsmasker i vintertørr luft, når huden tørker inn som en rynkete rosin. Jeg elsker disse norskproduserte fra Nordic Treat, som kommer i pakninger for både ansikt, øyne og bryst. Gir masse fukt og glød. Ekstra lekkert at de har så fin design i gull og sort. Perfekt venninnegave!

6: FERRARI I JULEPAKKE eller INNIGO – EDRU KYSS FRA HARDANGER

Ikke bilen altså, men boblene. Jeg er meget kresen på vin og bobler, og vil mye heller ha Ferrari eller crémant enn annen musserende. Det sier jeg selv om jeg fikk en flaske gratis for å reklamere for den. Champis er selvsagt noe av det beste, men koster skjorta. Ferrari er meget høy champagnekvalitet til en brøkdel av prisen. Iår har de dessuten en lekker julevariant. Italienere bare ruler på design og smak. Ferrari går til ALT og passer alle, med unntak av avholdsfolk. Fås på polet. (Les alt du trenger å vite om bobler her!)

Dem gir du knallgode cidere eller most fra for eksempel Innigo, som er små produsenter med skyhøy kvalitet og smak fra Hardanger.

7: ELVIE PELVIS TRAINER

Den har vunnet internasjonale priser for design, og da snakker vi ikke bare om det lekre utseendet, men funksjonaliteten. Denne lekre dingsen i myk silikon dytter du inn i skjeden, helst daglig, der den kobles via Bluetooth til en app. Så er det igang med ulike knipeøvelser. Superlett og gøy! Gi dette til kvinner du er glad i. Det handler ikke bare om å stramme opp for bedre sex, men sterkere bekkenmuskulatur, som betyr mye for underlivshelse generelt. For alle som har født, eller er i ferd med å bikke en viss alder. Du kjøper den hos Cecilie Kjenslie her.

8: DOORGYM

Jeg er megafan av push-ups og pull-ups. Sistnevnte er et slit å få til, men gudhjelpe så bra for rygg og armer! Som personlig trener kan jeg på det sterkeste anbefale dem i din ukentlige treningsplan. (Pull-ups med assistanse eller strikk for utrente) Det vil alle PTer applaudere. Doorgym fra treningspartner fester du til dørkarmen eller legger på gulvet. Du kan trene med ulike grep, hvilket du bør. Gi den til alle som ønsker seg lekker overkropp til sommeren. Importert av Treningspartner fra Abilica.

9: BRUN UTEN SOL

For bleikansikter som trenger litt farge for å få den Sydengløden vi ikke kunne få i sommer. Lancôme sin Flash Bronzer bruker jeg hver morgen i ansiktet (et par dråper), og på armer og legger når jeg skal ha på kjoler som viser hud. Effekten er gylden og naturlig. Pluss for god lukt. Dette er verdens enkleste, raskeste og beste tips til å se freshere ut på noen få minutter.

10: GALVANISK SPA TIL HJEMMEBRUK – Aerobics for huden

Hver uke bruker jeg dette for å gi ansiktshuden en mild massasje, samtidig som jeg ved hjelp av galvanisk strøm dytter ned virkestoffer fra age-loc kapslene ned i de dypere hudlagene, der de faktisk virker. Helt ufarlig og meget behagelig. Metallhodet du ser her er til ansiktet, men det følger med ulike hoder til ulike deler av kroppen, som slapp magehud. Du får disse vidundergreiene, som holder deg eller din utvalgte kvinne evig ung 😉 på min nettside her: NuSkin Beauty by Supermygg

11: RETRO OG VINTAGE KLÆR OG UTSTYR – la dem vandre videre

Jeg har nylig arvet en diger haug med klær fra min kjære svigerinne, som skal flytte. Hun har ikke bare kjempegod smak, men kjøper kvalitetsklær med snitt og materialer som varer evig. Flaks at jeg glir rett inn i klærne hennes! Nå må jeg bare begynne som fashionista snart 🙂 Det er mye bedre å gi bort fine, klassiske plagg enn å kjøpe nytt som gaver. Gå på skattejakt i eget skap eller på Fretex f.eks. For meg er det en like stor glede å få brukt tøy som nytt, fordi tanken er like god og attpåtil bærekraftig. Hvis størrelsene er for små eller store kan du legge ved gavekort til en systue som fikser det.

12: VARMEPOSE TIL MOBILEN

Denne mini dunposen kjøpte jeg på apoteket ifjor, og den er blitt uunnværlig på alle mine våte og kalde turer. Dem er det mange av. Sy den gjerne selv og husk den praktiske karabinkroken og snor til å lukke åpningen.

13: LEGG- OG HÅNDVARMERE

I den fineste alpakka fra Peru fant jeg disse på en messe ifjor. Strikk selv eller kjøp fra noen som importerer fra Andesfjellene. For oss frysepinner er disse småplaggene geniale. Tar minimal plass og vekt. De er alltid på meg eller med meg i selv den minste rumpetasken.

14: ONLINE TRENING MED SUPERMYGG!

Beskjedent nok foreslår jeg meg selv til slutt. Lag et morsomt gavekort, eller få meg til å gjøre det. Send meg en melding, så fikser vi en avtale som gjør mottakeren til en sprek, sunn og smidig super-seg i løpet 3 mnd eller mer. Klikk på SUPERMYGG.com

TAKK TIL MINE GODE SAMARBEIDSPARTNERE FOR PRODUKTER 2020:

L´Óreal Norge, NuSkin, Treningspartner, Nordic Treats, Moestue Grape Selections, NorgesBeast, C-punktet v/Cecilie Kjenslie.

GOD JUL!

Ingenting skjerper appetitten mer enn å gå en lengre tur i flott natur. Da fortjener du mer enn en svett matpakke og nøttemiks. Her er meny og tips fra min siste telttur.

For meg er god mat og drikke en meget viktig del av livsgleden, turopplevelsen, reisen og helsen. Derfor legger jeg både sjel og omtanke i turmaten. Her kan vi hente mange gode råd og tips av hverandre. Jeg ser med glede at Instagram fylles med herlige retter fra de mest ihuga telterne og tinderanglerne. I like!

Et slikt tips er å kjøpe en pizzadeigrull, som du smører med smør, kanel og sukker, skjærer i skiver og steker i pannen/woken din. Kanelsnurrer i en fei altså!

FØLG VÆRMELDINGEN

Det er ikke gøy å lage turmat i dårlig vær…Når det blåser kan du streve skikkelig med primusen, med mindre du har et dyrt stormkjøkken. Hvis det er surt og kaldt blir det til at du krøker deg sammen i et fortelt og banner.

Velger du fint vær, som jeg hadde på siste telttur, blir det å sitte ute og lage mat en fest! Du føler deg mye bedre. Mer lik glansbildene du ser på TV. Husker dere Keith Floyd? Han som kokkelerte mer eller mindre dritings verden rundt, på en måte som endret TV-kjøkkenet for alltid. Mat er best ute!

SMÅTT, GODT OG SMART PAKKING

Bruk små bokser, poser og glass, som garantert er tette.

Dette trenger du:

• salt & pepper
• urter & krydder
• smør og/eller olje

Bittesmå syltetøyglass fra hotellfrokoster er knallfine til salt/pepper, urter og krydder. Fra Tupperware får du små plastbokser som egner seg til smør/olje.

• Grønnsaker

Kuttes ferdig hvis de tar mer plass som hele. For eksempel paprika. Legg dem sammen i en rektangulær plastboks, gjerne sammen med hele egg, som du for sikkerhets skyld legger i en ziplock-pose mellom grønnsakene.

• Kjøtt/fisk.

Jeg kjøpte reinskav, for det er super turmat. Rent kjøtt i flat pose tar minimal plass i forhold til mengden sunne proteiner.

Spekemat er laget av og for folk som ferdes til fjells over lengre tid. Tar du med fisk bør den også være speket, gravet eller røyket, for at den skal tåle frakt og varm temperatur over lengre tid.

Små bokser hermetisert sild/ansjos/tunfisk/makrell i tomat er også super turmat. Tunfisk er digg i mange retter.

• Ris, havregryn, pasta eller brød

Havregryn gir deg desidert mest næring på minst mulig plast/egenvekt. Vei eller mål opp akkurat det du trenger, og ha det i et liten ziplock-pose. Brød det samme.

• Vin/øl

Vi tok med en hel vinflaske og et par bokser øl, pluss madeira i et høyt og smalt syltetøyglass (til saus og dessert). Vin kan du med fordel legge i en termos, om du er redd for at den skal knuse underveis. Evt. pakk den i bobleplast.

• Melk

Jeg må ha melk til kaffen, og brukte en liten termokopp, som jeg først la i fryseren, for at den skulle holde seg en stund. Legg den kald og våt et vindfylt sted i løpet av natten, så har du den frisk til morgenkaffen.

SNACKS

• Dadler rullet i lakrispulver
• Veldig god sjokolade
• Nøttemiks (lag den selv)
• Muffins (sjekk min knallgode oppskrift på skogsbærmuffins med havregryn)
• Fast ost og spekemat
• Myke, tørkede fikener
• Tørket frukt og grønnsakschips

OPPSKRIFT PÅ REINSKAVGRYTE

Bruk en primus og en wok eller dyp stekepanne, tollekniv til å kutte grønnsaker og en gaffel til å røre med.

Gryten er basert på rester jeg fant i kjøleskapet før vi dro, og kombinasjonen ble knallgod! Du kan bruke andre grønnsaksrester selvsagt.

Fløteskvetten hadde gått ut på dato, men det gjør ingenting, for kremfløte tåler fint å bli både en og to uker for gammel.

• 1 pose reinskav (eller fra annet vilt)
• 3 små sjalottløk, hakket
• 2 fedd hvitløk, finhakket
• 2 gulrøtter, i tynne skiver
• 1 neve brekkkbønner, delt i tre
• 1 ss marinerte tomater
• 3-4 ringer paprika i biter
• 1 stilk stangselleri
• ca 2-3 ss fløte
• 2 ss madeira eller sherry
• 1 skive brunost
• 1/3 pose spinat
• salt og pepper
• evt. nyplukkede tyttebær og skogsopp om du finner

Gjør ferdig alle grønnsakene på forhånd. Varm smør og/eller olje i en liten wok eller dyp panne over primusen. Ha i reinskav sammen med løk og brun raskt. Tilsett gulrøtter, paprika og stangselleri i grove biter/skiver. La de bli litt myke før du tilsetter resten av ingrediensene. Rør med en gaffel til alt er såvidt ferdigstekt.

Vi drakk en nydelig Ripasso til, og hadde italiensk flatbrød ved siden av.

FROKOSTRØRE PÅ RESTEMAT

Dagen etter kan du lage denne herlige eggerøren. Varm smør og eller olje i wokpannen. Ha i rester av løk, paprika, brekkbønner og gulrøtter. Tilsett 3-4 egg. Rørt raskt med gaffel og tilsett ca. 2 ss vann, fløte eller melk og osterester i tynn skiver eller biter. Salt, pepre og spis med brødblingser og spekeskinke straks eggerøren er fast.

UTSTYR TIL MATLAGING PÅ TELTTUR

• Mikrofiberklut, oppvaskmiddel og papir

Kluten tørker du alt med, inkludert teltduken. Papir kan være en dorull, som funker til det meste. En liten skuresvamp er kjekt å ha til oppvasken.

• Primus

Min er den minste du får tak i. Ulempen er at den ikke tåler det minste vindpust, så jeg vurderer å kjøpe en vindskjerm til den. På primusen koker jeg kaffe og lager all maten i en liten wok i kobber, som jeg har kjøpt billig på Carrefour i Dubai. Superfin, fordi den blir raskt varm og fikser det meste.

Kaffekjelen er liten og lett i messing fra Hellas. Slik de lager tyrkisk og gresk kaffe i.

• Til bålet

Tennstål, tyribrikke, fyrstikker, opptenningsbrikker, grillspyd, tollekniv og øks.

• Tallerken og bestikk i lett tre

Tre holder seg rent bedre enn mye annet, og jeg bruker min billige tretallerken også som fjel.

GOD TUR OG APPETITT!