Ski Italia - Langrenn i Toblach

Hvorfor dra fra Norge for å gå på ski i Dolomittene? Jeg finner ingen grunn til ikke å gjøre det, etter å ha opplevd det beste av Syd Tyrol på en uke. For et kinderegg!

Jeg ble vist rundt av Freddy Stauder som har vært landslagstrener for det italienske damelaget.

MELLOM TO FLOTTE FJELLKJEDER

Syd Tyrol kalles Trentino Alto Adige på den italienske siden, og nås lett fra for eksempel Innsbruck med bil eller tog. Du slipper å kjøre over vanskelige fjelloverganger, for Toblach ligger i en bred, vidsynt dal mellom alpene i nord og de spektakulære Dolomittene i syd. Fra Toblach går det vei, langrennsløyper og sommerlige sykkelruter til det mer berømte Cortina.

Stadioen i Toblach ligger i ti minutters gåavstand fra sentrum av lille Toblach. Her kan du leie ski med og uten feller, og få preppet ski av en SWIX-sertifisert smører.

I italia må du betale for å bruke løypenettet.

Gode kart gjør det enkelt å gå tur eller trene uten å miste oversikten.

Toblach har mer å by på enn superpreppede løyper som stiger sakte men sikkert fra Nordic Ski Arena til innsjøen på 1000 m.o.h. Den kan jo bli litt kjedelig for en nordmann som er vant til norske skogers uendelighet av variasjon og skjønnhet.

Enrico og hans far driver Hotel Union, som har bøttevis med sjarme, ligger supersentralt (rett ved togstasjonen) og tilbyr deg alt av hjelp til aktiviteter. Når du bor her får du blant annet et fordelskort som gir gratis bruk av all offentlig transport i området. Hotellet har dessuten innendørs tennisbane, svømmebasseng, spa og treningsrom. Pluss knallgod lokalmat!

Vi bodde på det kjempekoselige familieeide Hotel Union, drevet av bestefar, far og sønn, med mor på kjøkkenet og en bror på turistkontoret. Det er utrolig koselig å møte de samme hyggelige menneskene i lobbyen hver dag. Bestefar som rusler rundt, mens han følger med på en eller annen sportsbegivenhet på TVn, og alltid har et digert smil og gode ord til gjestene. Enrico står i resepsjonen og vet ikke hva godt han kan gjøre for deg. Bedre blir det ikke! Hotellet er et av flere som reisearrangøren Cross Country Ski Holidays har håndplukket til sine aktivitetstilbud, for her er det mye kyndig hjelp å få.

Martin Budweiser fra Østerrike driver Cross Country Ski Holidays, og inviterte meg til å teste litt av turtilbudet han ønsker at flere nordmenn får øynene opp for. Som lokalkjent med et svært godt nettverk i området er de absolutt å anbefale!

Her får du flust med turtips, kart, sykkelleie, skileie, skistall, SPA, innendørs tennisbane (!), svømmebasseng og solid, knallgod lokalmat.

Akkurat som våre toppidrettsutøvere, for det er i disse traktene de legger grunnlaget for OL-medaljer når snøen svikter hjemme, eller bare for å få høydetrening i mildere temperaturer enn Beitostølen midtvinters.

Her kan du legge grunnlaget for Birken. Lekrere blir det ikke!

For selv om vi er langt syd for Norge, så er skisesongen her omtrent likt som hjemme. I beste fall fra november til mai, men som vi alle vet er det avhengig av årets klima. Uansett, det er lite vind og MYE sol straks man kommer i le av alpene i nord.

Vi tok derfor en tur i høyden, for det er jo litt av vitsen med å dra til Syd Tyrol. Toppidrettsutøvere gjør det for å øke andelen røde blodlegemer på naturlig vis før konkurranser, hvilket gir bedre O2 opptak i kort tid etterpå.

Vi andre kan nyte spektakulære omgivelser, med utsikt til flotte tinder rund baut, mye sol, lite vind og kjempegod mat, for vi er jo i Italia, matlandet over alle matland.- Kan vi være enige i det?

Jeg nikoser meg i slike omgivelser, og ble ekstra begeistret for de lubne, flotte juletrærne. Selv de har italiensk design liksom he he.

Ta derfor bil til Plätzwiese på rundt 2000 m.o.h. Du når en bom der bilen parkeres, og en shuttlebuss frakter deg t/r siste stykket. Med mindre du er så sprek at du vil gå den hårnålsvingende parallelle turveien.

Vi kjørte opp, og speedet ned hårnålsvingene på langrennsski etterpå! Fem km hurra for sånne som meg, som aldri får nok kick.

Min danske journalistkollega Daniel, og guiden vår Freddy.

Bak fortet i det fjerne lå grensen til Italia før 1918. Fortsatt føler de seg mer tysk-østerriske i dette området, hvilket reflekteres i språk, kultur og mat.

Dette området av Italia tilhørte Østerrike inntil 1918. Siden har de vært tospråklige, og maten reflekterer historien, for den er en salig miks av østerriksk og italiensk, som pressknødeln.

Som et matvrak synes jeg det å oppleve lokal mat- og drikkekultur er halve gleden ved å dra til et annet land. Men også det å få teste min egen nasjonalsport på bortebane.

Pressknødel er en slags nasjonalrett i området. Laget med urter, egg, løk og ost. Yummy selv for oss som egentlig ikke liker knødler.

Knødel er Mellom-Europas svar på kumle/raspeball/ball (kjært barn har mange navn) og elsket av alle som har vokst opp med det. Det har ikke jeg…så det er en av få retter jeg virkelig ikke liker. Men, pressknødel er supergodt! Den italienske touchen betyr at ballen inneholder urter, ost, egg og løk, servert med en smaksrik gulasj eller surkål som er tilsatt mange gode smaker.

Tørre brød med fennikkelfrø fås over alt, og er kjempegodt det også.

Fjellfolk verden rundt er avhengig av karbohydrater som kan fraktes høyt og langt, og da er flatbrød og knekkebrød tingen. Syd-Tyrols variant er et lyst, lett og rundt flatbrød (eller et slags knekkerundstykke) med smak av fennikkel, som smaker lakris. Supergodt!

SLIK KOMMER DU DIT

Jeg fløy SAS til Innsbruck via Arlanda. Det var enklest og billigst. Flyplassen er liten og det er flott for oss utålmodige som skal fort ut og opp i høyden. Leide bil rett over gaten for ankomsthallen. Den hadde flotte vinterdekk (Ford Fiesta) og brikke for Østerriske motorveier, men jeg måtte kjøpe adgang til Italias highway. Det koster nesten ikkeno, men ha med deg cash.

Det går tog til Toblach, men det tar tid. Turen med bil tok cirka 2,5 time. MEN, været kan bli ille, hvilket det gjorde på returen, så beregn god tid på vei hjem.