Rando i Davos, Sveits

Et lite stopp over tregrensen på setervollen Stafelalp 1894 m.o.h. Kledd i randoklær fra Ortovox. Lue sponset av Odlo. Rundt livet har jeg en beeper, som er et obligatorisk elektronisk søkesystem.
Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen

Vakkert kulturlandskap omringet av tinder og uberørte fjellsider, et kvarter fra Davos sentrum, er så man nesten ikke tror det er sant.

Alpelandsbyen, som er blitt mest kjent for World Economic Forum, skøytesport og som Dario Colognas hjemsted, har mye mer å by på! Som utvalgte heldiggriser fikk fotografen min Sondre og jeg en tur i høyden for å vise dere litt av det sveitsiske paradiset i Graübunden. Sveits er inndelt i kantoner, omtrent som våre fylker, og Graübunden er den største og antagelig vakreste. Det ligger i det sørøstlige hjørnet med grenser til Italia og Østerrike. Her er det postkortvakkert og sterk kultur. Den beste lekegrinden til aktive i alle aldre!

Mange av de gamle og fasjonable hotellene i alpene ble bygget som sanatorier for tuberkuløse pasienter på slutten av attenhundretallet. Mye spennende historie i veggene her.
Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen

Vi ble innslosjert på det fasjonable og ærverdige Steigenberger Grandhotel Belvedere, der blant andre HKH kronprins Haakon Magnus bor under WEF. Mer om de fete hotellene i Davos i en senere bloggpost, for nå skal det handle om vår første tur! Sjarmen med Davos er at du kan mikse herlig luksus med røffe og tøffe fjellturer. I like!

Fraukirchen i Davos Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen

Det var tidlig opp selvsagt, for å møte stedets lokale representant, og deretter en rask kjøretur på den lille hovedveien gjennom Davos sydover, til Frauenkirch (1505 m.o.h.). Der møtte vi guiden vår Andy Steingruber, sammen med tre andre glade sveitsere på helgetur. Enten du reiser alene eller sammen med noen, så er det supert å melde seg på en gruppe med maks 5-6 personer. Guider tar sjelden med flere av hensyn til sikkerhet og tidsbruk. Koselig med turfølge, og man blir jo lett kjent med nye folk på den måten.

Kulturlandskap i Frauenkirchen i Davos. Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen
Stefan, Benedict, Ido, meg og Andy på vei. Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen

Vi trasket oppover lia, mellom stabbur og setre. Fotografen min Sondre, som aldri hadde vært i alpene før, tok knallfine fotos. Et friskt og begeistret øye er den beste fotograf! Jeg fikk tips om ham via Facebook av en kompis. De aller fleste turer og sponsorer har jeg fått via min aktivitet på sosiale medier (SoMe), og spesielt Facebook og Instagram. Lucky me!

Lokalguiden vår Andy Steingruber og fotografen min Sondre Eriksen Hensema på en flat egg underveis til toppen. Vinden begynner å ta skikkelig tak. Foto: ESL

Første stopp var rett over tregrensen, i en utrolig vakker setergrend med lett servering i en av de gamle, nydelige tømmerhusene. På denne setervollen bodde i sin tid den berømte ekspresjonistiske maleren Ernst Ludwig Kirchner, som har malt mange fine bilder fra området.

ER DU I FORM?

Det er deilig å gå rytmisk og rolig oppover, med vippende overkropp, mens man nyter utsikten og omgivelsene. Jeg nikoser meg. Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen

Det ser greit ut på bilder og video, at man labber sakte oppover, for deretter å suse nedover fjellsidene. Men, det krever god form. Gruppen bør være samsvart, for tempoet vil bestemme turmålet. Noen er O2 snappere som krever kondis som Birkebeinere. Jo brattere det er, jo tyngre er det også selvsagt. Det er derimot kos å ta noen stopp underveis, for å drikke varm te og spise sveitsisk sjokolade, skravle litt og nyte den fantastiske naturen. Dette er en helt annen måte å oppleve alpene på, langt unna støyende heiser og folk.

Yeah! Toppen er nådd, siste stykke til fots. Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen

Vi kom oss til toppen av Chörbsch Horn på 2651 m.o.h.. Hit kan du også komme med offroadsykkel sommerstid. Så tok vi fatt på returen via nordsiden, der snøen lå tørrere og dypere. Det ble mange sykt lekre strekk med pudder, før vi nådde tregrensen. Derfra ble det morsom skogskjøring, før vi endte i påskevær med smeltende snø og fuglekvitter langs smale stier. Det er endel av moroa, og få så uendelig variert skikjøring! Vi “landet” omtrent midt i Davos, der det er lett å finne litt afterski-øl og bussen tilbake til hotellet.

Pudder ned er megabelønning for alt strevet. Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen
Vi hadde fjellsidene for oss selv. Dette er nirvana! Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen

Hvis snøen er tung, som den gjerne blir i lavereliggende strøk, svir det ganske heftig i lårene. Du må også tåle å stå i bratte og smale skogsveier gjennom skog på vei ned. Men ikke la deg skremme! Bruk det som treningsmål. Det er lurt å ha trent kondisen på forhånd med intervaller, og bygget styrke i spesielt lår, rumpe og rygg. For ikke å snakke om kjernemuskulaturen, som holder deg rolig, koordinert, balansert og på plass.

Frikjøring (off-piste) og rando er ikke for deg som vet du kanskje vil snu, for det kan du ikke…Om du er sulten, tørst, fryser eller sliten så har du ikke noe annet valg enn å fortsette. Uansett vær.

Du må bære sekk, med spade, søkestang, beeper, ekstra klær og proviant. Da er du advart, eller inspirert, om du som meg trigges av slikt 😉

UTSTYR TIL OFFPIST, FRIKJØRING OG RANDO:

Klassisk randoutstyr. Black Crow Navis Freebird med feller og randobindinger som kan reguleres i tre høyder (i plast…bør være metall) og lette randostøvler fra Tecnica. Myk, lett og pustende ullforet bukse fra Ortovox. Skalljakke fra Arcteryx. Takk til Davos Klosters for lån av skiutstyr.
Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen
  • Kle deg lag på lag. Du bli svett på vei opp og fort kald på toppen. Temperaturen faller ofte en grad for hver hundrede meter. Derfor er lag på lag det eneste fornuftige, med ull innerst uansett og vindtett ytterst. Lette plagg som tynn dun og skalljakke er supert, for du bærer jo med deg alt. Ekstra plagg er flott, også i tilfelle noe blåser bort eller blir borte. Frikjøring i alpene er på eget ansvar, og høyfjellet er ikke til å leke med. (Derfor bruker jeg alltid guide)
  • Randostøvler er lette og myke å gå opp med, før de låses fast i bindingene og settes i ski-modus for nedfart. Stavene kan være vanlige alpinstaver, men mange foretrekker teleskopvarianten som kan reguleres. Til frikjøring bruker jeg ofte vanlige alpinstøvler, men der det er mye gåing bør det bli rando. Vær obs på gnagsår, så bruk en sporttape for sikkerhets skyld.
  • Skiene er lette alpinski, (randoski) egnet for å gå og bære. Frikjøring / off-piste der man kommer seg opp med gondoler og heiser først, er som regel med tyngre alpinski av type brede pudderplanker, eller som jeg har: All Mountain Ski. De egner seg til både bakkekjøring og pudder. Frikjøring byr på alt fra skare til is, pudder og tung kram snø, så da er det et optimalt valg synes jeg.

SLIK KOMMER DU DIT:

UNESCO fredede Rhaetian Railway stopper i Klosters. Foto: Sondre Eriksen Hensema @itseriksen

Det er relativt enkelt å komme seg dit, med fly på litt over et par timer fra GMO direkte til velorganiserte Zürich Airport, hvorfra det går presise sveitsiske tog hele veien. SWISS og SAS har gunstige ruter og priser.

Gjengen som var her i januar for å diskutere verdens tilstand brukte over 1500 privatfly for å komme seg oppover. Tog er tøffere! Riktignok må man bytte tog et par ganger, men det er korte avstander, rulletrapper og godt skiltet i underjordiske togstasjoner (fulle av fristende shoppingsentre.) Siste togstrekket går med det UNESCO-fredede Rhaetian Railways, som med sin muntre røde farge snirkler seg opp hårnålsvingene det siste stykket mellom alpetoppene. Underveis stopper vi i den ene mer sjarmerende landsbyen etter den andre, som lille men svært fasjonable Klosters. Kjent for å holde godt på den tradisjonelle kulturen med chaleter i mørkbeiset tømmer. Hele turen tar i overkant av to timer fra flyplassen.

Turen var sponset av Davos Kloster, og det lekre og ærverdige femstjerners hotellet Steigenberger Grandhotel Belvedere