Min motivasjon er ikke for pingler

Er du tøff eller pingle? La oss snakke litt om det…Fordi du er fylt førti eller eldre, og står i fare for å bli svak og syk om du slapper av for mye.

Advarsel: Dette er ikke koseprat som gir deg god samvittighet for en bedagelig livsstil.

Denne bloggen handler om å bremse aldring for å leve bedre, ikke nødvendigvis lengre. Det er et hett tema, som forskere og trenere bruker millions på. Vitenskapen gjør kvantesprang på mange fronter, men jeg mener og tror at den hardeste veien er den beste. Naturens lov. (Spør en diamant). Vel og merke hvis målet ditt er å gi jernet for å leve et langt og lykkelig liv. Vi er vokst opp med mye velstand og velvære, og da er det vanskelig å forstå den fulle betydningen av yin og yang.

Du har to ting du kan påvirke massivt: Fysisk aktivitet og kosthold. For at disse to skal fungere fullt ut for å beholde helsen lengst mulig, må vi tåle smerte og sult.  Å tåle smerte og sult på en måte som virker oppbyggende, og ikke deprimerende, som er buddhismens mål.

Å frigjøre oss fra det nytteløse prosjektet å fjerne alt ubehagelig, og tiltrekke oss bare det behagelige, er ikke realistisk.

Å være jeger og samler koster slit og sult. Allikevel tror mange historikere og antropologer at dette er livsstilen som gjør oss og planeten best. Men, den industrielle matindustrien har fjernet behovet for jakt, fiske og sanking. Skrinne tider eksisterer ikke.

Gunhild Stordalen holder på med sitt fantastiske prosjekt EAT Forum, som lærer matindustrien, politikere, forskere og mange andre påvirkere til å ta riktige valg for planeten og Sapiens, slik at vi forbrukere ikke ledes inn i farlige fristelser.

Ja, jeg er en av de mange som har lest den interessante bestselgeren Sapiens i sommer. Inspirerende og skremmende…Boken følger vår utvikling fra encellede organismer til jegere, krigere, sultne jordbrukere og feite Frankensteinprodusenter.

Stordalen er en av mange som prøver å bremse utviklingen vi er inne i, og mener overvekt (takket være matindustrien) er en

– Større trussel enn alkohol, tobakk, legemidler og ubeskyttet sex tilsammen

Det er store ord, men sant. Hvordan havnet vi i et slikt uføre? Det handler om vårt forhold til muskler og kosthold.

HJERNEN ER FARLIG

Kort sagt vant vi over Neanderthalere og andre menneskearter p.g.a. vår kløkt. Hjernen vår fikk på et tidspunkt et voldsomt forsprang på de andre hjernene på kloden. Vi fant opp kunsten å lage ild, og rykket dermed noen hakk opp i næringskjeden. Det betyr lettere tilgang til mange kalorier, som bygger hjernekapasitet (hjernen tar ca. 25% av vårt kaloriforbruk). Ikke minst gav ilden oss tilgang til mer lettfordøyelige animalske proteiner, som bygger muskler. Musklene våre vil aldri kunne hamle opp med gorillaer, sjimpanser og andre slektninger, men vi er ekstremt oppfinnsomme, så nå sitter de i bur og ikke vi.

Grusomt for dem, og i det lange løp også for oss…(Jeg anbefaler deg å lese en artikkel jeg skrev om den pågående utryddelsen av Afrikas megafauna)

Hjernen vår vokser og vokser, men kroppene våre detter sammen av FOR MANGE KALORIER. Dette er Peter’s Principle i praksis: “We rise to our level of incompetence”.

Vitenskapen kommer til å holde oss levende til vi blir minst 150 år eller udødelige, men med kropper som er late og pinglete. Det aller meste vi finner på for å gjøre livet mer behagelig og lettvint for oss selv, gjør at det går til helvete på første klasse for hele planeten! Er det noe gøy da?

Meningen med livet er ikke å leve lengst mulig, men best mulig. Da må vi slutte å spise og sitte for mye.

Det er kjempevanskelig for de fleste, men noen av oss klarer det helt fint. Her er hemmeligheten:

KAST TØFLENE!

Jeg har oppdratt to ekstremsportutøvere og jegere i Forsvaret, skrevet noen bøker om ernæring, studert det også, jobbet i helsevesenet, bistand og som helsejournalist, så litt peiling har jeg. Min motivasjon og visjon er ikke for pingler. Det kan nok virke provoserende for mange. De som ønsker livet mest mulig behagelig med medlidenhet, “lytte til kroppen”, detox, ro, balanse, harmoni, velvære, healing, 24/7 lykke og en god dose hjelpeløshet, som vekker den indre ridder i menn rundt dem, blir neppe fan av meg. Men, det er disse budskapene som selger mest, og som er med på å ødelegge både helsa og kloden. Faktisk.

Mitt budskap er å gå imot våre naturlige instinkter, fordi vi Sapiens har utviklet oss altfor fort for omgivelsene:

Vi er genetisk programmert til å spise mye når vi ser mat, og bevege oss minst mulig når vi har anledning til det. Problemet er at hjernen vår har gitt oss et helt vilt tilbud av kalorier 24/7/365, og alt vi ønsker er innen rekkevidde med et nonsjalant tastetrykk fra dypet av sofaen. Da må vi ty til hårda bud.

Inni meg bor det en enorm kraft som er inspirert og formet av buddhistisk filosofi,  Sparta, Tarzan, Amazoner, Vikinger, skjoldmøyer, rockere, krigere, jegere, olympiere og paralympiere. Dette er slett ikke unikt, for jeg mener nesten alle rundt meg har det samme i seg. De bare orker ikke å se det i hvitøyet.

TIGERMOR FOR BARNA OG MEGSELV

I praksis betyr det noe så enkelt som denne øvelsen: Når jeg faller og slår meg (det har selvsagt skjedd mange ganger), så har jeg like mye smerter som en pingle. Jeg takler det bare annerledes. Ofte tar idretts- og belastningsskader rundt et halvt år før jeg plutselig oppdager at kroppen har fikset det selv. Fordi jeg alltid fortsetter å trene. Litt annerledes kanskje, og til smerteterskelen.

Du får hverken muskler, utholdenhet eller robusthet av annet enn mye selvdisiplin og smerte.

HVORDAN BLIR DU TØFF?

Å takle smerte er en treningssak. Ofte handler det om frykt, påført oss gjennom oppdragelse, media og andres prat, som forsterker følelsen av smerte. Ofte vil det dempes eller forsvinne når du kjenner etter en gang til, med et annet sinn. Bare spør en shaolinmunk, en ekstremsportutøver, en jeger i Forsvaret eller en paralympier. Kanskje det holder å spørre naboen, om hun eller han er flyktning…

Du kan starte med små øvelser (noen daglig eller ukentlig):

• Dusje eller bade i iskaldt vann
• Jogge i møkkavær
• Gå skitur i løssnøen
• Sprinte oppoverbakker
• Bære tungt
• Ligge ute
• Trene styrke til utmattelse
• Alltid gå/løpe videre ASAP når du tråkker over/faller
• Aldri mer ta heis og rulletrapper (tung koffert er super trening)
• Stå offpist
• Gå tur utenfor stiene
• Gå tur i skogen om natten
• Gjør noe tøft du aldri har gjort før (ri, padle, surfe, wakeboarde, dykke, trampolinehoppe, folkrace, rapellere…)
• Reise til ukjente kulturer alene
• Spis en glassmanet eller sprøstekte insekter
• Holde en slange eller en edderkopp
• Gå en topptur
• Løpe i myr
• Sløy en fisk og spis den rå
• Faste i to døgn med kun vann

Lag din egen bucketlist for tøffing. Som inspirasjonskilde kan du bruke Forsvarets ulike opptakskrav. Kan de, kan du.

SKADER ER IKKE SYKDOM

Jeg tar sjelden eller aldri imot medisin og behandling, og de få gangene jeg har vært hos en lege har jeg bedt om minst mulig, og ingen ny time takk, for de er vant til at folk skal ha mest mulig piller, prat og puter.

Vi blir pepret med velmente råd og tilbud som skaper mye helseangst og overforsiktighet.

Jeg har vært tøff med egne barn, men de er oppdratt med MASSE KJÆRLIGHET utenfor løypa, bokstavelig talt. Over stokk og stein, topper, vidder og bølger uansett vær, som har bygget mye robusthet, støttemuskulatur, koordinasjon og evne til å ta gode forhåndsregler. De tøffeste gutta tar ikke dumme sjanser. Jeg er veldig stolt av at sønnene mine tør å ta upopulære valg, som å gi seg mens leken er god.

Akkurat slik har jeg oppdratt meg selv også, for mine foreldre er slett ikke som meg, tvert imot. Er du en mor eller far som maner om forsiktighet hele tiden, risikerer du å fostre en bomullsdott, eller en som blir så understimulert at hun maser om hang-gliding, motorsport og andre stimuli i tide og utide. I verste fall ender hun opp med negative rusmidler.

Vi kan velge rollemodeller fra øverste hylle, og da er jeg kjapp til å se mot actionfilmhelter og eventyrere.

HVORDAN STÅR DET TIL MED TÅLEEVNEN?

Jeg klager ikke om jeg ikke får mat på et døgn eller tre. Jeg kan ligge ute, før jeg klatrer et fjell. Jeg MÅ ikke ha spesialmat, bare det er real mat. Jeg kan traske i ørken, jungler, vulkaner, skog og fjell uansett årstid, med riktig utstyr og innstilling. Mye av denne livsfilosofien har jeg fått fordi jeg har reist til steder på kloden der folk flest har det helt jævlig.

Uansett hvor tøff jeg føler meg, så har jeg møtt mange som er mye tøffere. De er barn og voksne i livskriser eller samfunn på randen av kollaps. “Man måste jamføra” (Mitt liv som hund)

Når jeg faller, vil jeg IKKE at du ser medfølende på meg og spør om jeg slo meg eller trenger hjelp.

Du kan heller si:

“Går det bra?” (hvis jeg svarer fornuftig har jeg ikke hjerneskade)

“Kan du gå?”

“Prøver…”

“Bra. Det går fort over”, skal du si, og gå videre når jeg har stotret frem at jeg klarer meg.

Denne lille dialogen er positiv, fordi den gir meg et dytt i ryggen for å komme meg opp på egen hånd, men mange vil oppfatte den negativ fordi den ikke gir meg medfølelse for smerten. Alternativ kan du le, for det synes jeg er topp, selv om jeg skriker av smerte. Bananskallhumor utløser smertelindrende endorfiner!

Det er her det røyner på for de fleste, for smerte gir frykt. En cowboy skal og må alltid opp på hesteryggen igjen, hvis ikke vil han aldri mer kunne ri skikkelig. (Gammelt ordtak)

Jeg orker ikke at det skal henge bekymrede ansikter over meg med medlidende blikk, puter, tepper, salver, piller og spørsmål om jeg skal kjøres og bæres. DA SKAL JEG I SÅ FALL VÆRE AKUTT SKADET ELLER HALVDØD. Det er kjekt å bli tilbudt noe å drikke hvis jeg ikke klarer å gå ned trappen til kjøkkenet selv, men mer trenger jeg ikke.

Når jeg blir gammel og svakere vil jeg gjerne bære mest mulig selv, og gå trapper, for å beholde muskler og helsa lengst mulig.  Ikke glem å ta med champagne når jeg vil ha selskap!

SNØFNUGG KOMMER IKKE FRA SPARTA

Jeg blir altså veldig motivert av tøffinger, av å være tøff selv og bli behandlet som en tøffing.

• Frykt er til for å pumpe adrenalin, som er til for å gi uante krefter.
• Krefter er til for å leve høyt og lavt.
• Adrenalinjunkier har mer gøy enn andre.
• Livet er for kort til å sitte å se andre leve det.

Nå ble du enten motivert, eller provosert! Men, sånn tenker jeg, og det funker som rakker’n.

Når jeg poster dette sitter jeg stuck på en bitteliten hytte på en lite øy uten strøm og annen komfort, i havet. Det er stiv kuling og regn, og morgenbadet er unnagjort. Den norske sommeren kom omsider….Vær er deilig! Prøv selv 😉