Her er verstingen i norsk kosthold.

Føler du deg oppblåst? Har du mye vann i kroppen? Hodepine eller hjerteklapp? Maten din kan være en farlig saltbombe.

Endel av jobben min er å lese rapporter som måler rikets tilstand i form av folkehelsen 🙂 Vi er i snitt blitt bedre til å spise sunt på mange områder, men vet dere hva vi er verst på? SALT.

Vi trenger MYE mindre salt enn du tror, og ferdigmaten er en saltbombe. Anbefalt inntak er maks fem gram. “For mye salt i maten tar livet av mange flere enn det trafikkulykker gjør” skriver Livsmedelverket i Sverige. Det står ikke bedre til her til lands.

Saltinntaket er dobbelt så høyt som anbefalt. Det gjennomsnittlige saltinntaket er anslått til ca. 10 gram per person per dag. Tallet er noe lavere for kvinner enn menn. Også blant barn og unge er gjennomsnittlig saltinntak høyere enn anbefalt.

(Kilde: Helsedirektoratets rapport “Utviklingen i norsk kosthold 2017)

For mye salt gir høyt blodtrykk, som øker risikoen for spesielt hjertekarsykdom. Salt gjør også at vi binder vann i kroppen og føler oss oppblåste og blubbete som Michelinfigurer.

Spesielt vi kvinner er utsatt for vann i kroppen på grunn av østrogen i PMS og overgangsalder. Mer om det lenger ned i posten her.

LITT SALTHISTORIE

Jeg kunne skrevet mye om salt. Ikke minst om den spennende historien og kulturen som brakte den til oss. Fra romernes garum (fermentert proteinrik fiskesaus), til Tuaregenes saltkaravaner gjennom Sahara. Salt er opphavet til ordet ”salary” – lønn. Uten salt fikk ikke våre forfedre tilgang på proteiner, fordi proteinrik mat lett blir fordervet under lagring med mindre den tilsettes konserverende midler, som salt, sukker, tørking eller alt på en gang (spekemat).

Husmannskosten er tradisjonskost fra den gangen vi ikke kunne lagre maten i kjøleskap og fryser, bortsett fra ute i vinterhalvåret. Stabbursmaten ble oversaltet for å bevare kjøtt i flere år. Det var jo sikringskost også. Det finnes neppe nok data til å si noe om hvordan dette gikk utover folkehelsen vår, men levealderen var uansett 25 år mindre for hundre år siden. Vi døde av infeksjoner og sykdom FØR livsstilssykdommene gjorde alvorlige utslag, antageligvis. En av årsakene til at vi har så mange livsstilssykdommer i dag skyldes ikke bare usunn mat og inaktivitet, men at vi lever lengre, og har et mye større diagnoseregister.

Derfor vet vi også bedre hvordan vi kan unngå alt dette.

Salt er en stor “guilty pleasure” og derfor lite snakket om. Rekk opp hånden alle som elsker chips, pølser, salt godteri og salt på maten! Derfor dukker det også opp såkalt helsesalt, som Himalayasalt. Beklager å ta fra dere gleden, men hvis dere vil ha sannheten (derfor lurt å følge denne bloggen) så bruk gjerne Himalayasalt, men med måte og ikke fordi det er sunt! Det som finnes av sunne mineraler er så mikroskopisk at det har NULL virkning. Hvordan tjene masse penger? Ta noe billig, legg til nesten usynlige mengder mineraler, diamantstøv, gull eller klorofyll, og få folk til å tro de har kjøpt en gullgruve til helsen. Halleluja til 2000,- kr kiloen,

Mye av industrilaget mat er fullt av salt (og sukker) fordi det gir mye smak og høy holdbarhet. Det betyr økt profitt for matvarekjedene, på bekostning av helsen vår. As usual…

KVINNER SPESIELT UTSATT

– Kroppen består av 60 prosent vann – dette fordeler seg mellom blodet og vevet utenfor blodårene, forteller John Olaf Næsheim, bedriftslege i Stamina og tidligere fastlege til KK.

– Når vi får «vann i kroppen» – som man sier på folkemunne, så betyr det at mengden væske i vevet utenfor blodårene øker. Økt mengde væske i vevet kalles for ødem. Det kvinnelige kjønnshormonet østrogen kan være med på å øke væsken i vevet, og bidra til at kvinner lettere får vann i kroppen. Østrogennivået stiger både frem mot eggløsning i menstruasjonssyklusen og under svangerskap – spesielt mot slutten, sier Næsheim.

DERFOR SKAL DU HOLDE DEG UNNA INDUSTRILAGET MAT

I Norge har vi et dobbelt så høyt saltinntak enn det som er anbefalt i Helsedirektoratets kostholdsråd.

Den bearbeidede maten er saltverstingen, og står for hele 70-80 % av det daglige inntaket.

Enkelte pizzatyper har for eksempel så mye som 11-14 gram salt per porsjon! Industribakt brød inneholder i gjennomsnitt tre ganger så mye salt som hjemmebakt brød. Å lage maten fra bunnen av er derfor et godt råd for å redusere saltmengden. På Matportalen.no kan du søke på tusenvis av matvarer i tabeller som avslører natriuminnholdet (saltinnholdet)om du er usikker.

Men hva er for salt for kroppen din, og hva er ok?

– Høyt saltinnhold: 1,25 g salt (0,5 g Na) eller mer per 100 g vare

– Middels saltinnhold 0,25-1,25 g salt (0,1-0,5 g Na) per 100 g vare

– Lavt saltinnhold 0,25 salt (0,1 g Na) eller mindre per 100 g vare

Dersom du spiser 500 g av en matrett som inneholder 1,25 g salt per 100 g får du i deg drøyt seks gram salt. Dette er mer enn totalt anbefalt daglig inntak på fem gram. En teskje salt veier syv gram.

Kroppens behov for natrium (det viktigste stoffet i salt) er bare ca 2 gram pr dag. Et saltinntak på 5 gram dagen tilsvarer 2 gram natrium. For mye salt kan føre til både høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer og kreft.

DEN SOM KUTTER saltforbruket sitt, reduserer sjansene for å utvikle hjerte- og karsykdommer med 25 prosent de neste 10 til 15 årene.

– Det betyr at hvis folk kutter ned på saltinntaket sitt, vil det resultere i at færre får hjerteinfarkt, slag og hjertesvikt. Slike klare bevis har vi ikke hatt før, sier professor og hjertespesialist ved St Georges sykehus i London, Graham MacGregor til BBC.

Salt i store mengder er helseskadelig og er også forbundet med tarmkreft, magekreft og benskjørhet.

Salttypene

Salt deles grovt inn i raffinert (koksalt) og uraffinert (havsalt), men består uansett for det meste av natriumklorid. Det finnes også salt som er tilsatt mindre natrium, for eksempel Seltin. I den er noe av natriumet byttet ut med et annet mineral, kalium.

Flaksalt

Det er trendy – og sunnere – å bruke flaksalt, som er naturlig sjøsalt i flak som drysses mellom to fingre. Smaken er rik og full av viktige mineraler. Dette er gourmetkokkenes absolutte favoritt. Blant flaksaltene rager britiske Maldon høyest.

Blomstersalt

«Fleur de sel» er et av verdens dyreste og mest smaksrike salter. Det er derfor svært populært som bordsalt. Det høstes ved havet i Camarguedistriktet i Sør-Frankrike, der blomsterengene gir smak til saltkrystallene.

Bambussalt

Bambussalt fra Korea er ristet i bambusrør tettet med mineralrik leire i hver ende. Slik trekker saltet til seg smaksrike og svært sunne mineraler.

Havsalt

Uraffinert havsalt er bittert på grunn av et høyt innhold med magnesium og kalsium, og egner seg derfor best som badesalt med gunstig effekt på hud og generelt velvære.

Himalayasalt

Himalayasalt kommer fra en av verdens største saltgruver i Pakistan, ca. 300 km fra Himalaya. Det inneholder minst 95% natriumklorid og spor av andre mineraler, som jernoksyd, hvilket gir rosa farge.

Raffinert salt

Raffinert salt er oftest utvinnet av sjøsalt, og mest brukt i industrien (papir, tekstil og vaskemidler). Under 20 prosent av verdensproduksjonen brukes til mat. Det inneholder mye natriumklorid.

Steinsalt

Steinsalt (rock salt) er utvunnet av innsjøer i høyfjellsområder, som i Bolivia, og er vanligvis brukt til strøing av islagte veier.

Smaksatt salt

Sellerisalt er sellerifrø blandet med vanlig koksalt.  Det samme gjelder gjerne urtesalt. I asiatisk matlaging er det vanlig å bruke fish sauce, soyasaus og/eller oystersauce (østerrsaus) istedetfor rent salt.

Seltin

Seltin er et mineralsalt som inneholder hele 50 % mindre natrium enn vanlig salt. Det er natriumet i saltet som kroppen ikke har godt av i for store mengder, og i Seltin er halvparten av natriumkloridet byttet ut med mineralene kaliumklorid og magnesiumsulfat. Perfekt for deg som vil redusere på saltet – ikke på smaken.

P.S: Siden 1950 har salt blitt tilsatt antiklumpemidler, som i det siste er omdiskutert som helsefarlige. Et tips er å kjøpe et rent salt uten slike tilsetninger og heller legge i noen riskorn som suger til seg fuktighet om klumping er et problem.

Senk saltinntaket!

Det er flere måter å senke saltinntaket på. Her er noen tips:

• Kutt ned på bruken av halv- eller helfabrikert mat. Spesielt ferdigpizzaer, industribakt brød, buljong, posesupper og kjøttpålegg inneholder mye salt.
• Se på næringsdeklarasjonen etter natrium per 100 gram. Velg deretter bevisst produkter med laveste natriuminnhold.
• Vær obs på gatekjøkkenmat og kantinemat, da maten her ofte kan et høyt saltinnhold.
• Velg mest mulig råvarer som ikke er tilsatt salt.
• Unngå å salte maten med bordsalt. Både under matlaging og på tallerkenen. Velg heller å tilsette smak gjennom krydder, basilikum, chili og hvitløk. Eller velg et sunnere salt, som urtesalt eller Seltin. Mineralsalt er bedre å bruke som bordsalt, siden endel natrium er byttet ut med andre mineraler.
• Lag maten selv. Da kan du selv bestemme saltmengden som tilsettes. Bruk minst mulig salt. Bruk annet krydder i stedet, for eksempel urter eller litt pepper.

Livsnødvendig

Salt er livsnødvendig i små mengder, da det inneholder sodium, potassium, magnesium og kalsium, alle viktige mineraler for elektrolyttbalansen i kroppen. Mangel på salt gir svimmelhet, muskelkramper og elektrolyttubalanse.

Natriumklorid (NaCl) består av en kombinasjon av natrium og klor, og kalles i dagligtale salt, bordsalt eller koksalt.

Kilder: Helsedirektoratet, Matportalen og Wikipedia