Drømmepåsken! Og slik kan du også oppleve den.

Lykken er å være på vei til en topp!

Kaldt, sol, snørikt og vindstille. For mange av oss har det vært en drømmepåske! Har du gode venner og god helse, så er det vanskelig å holde misnøyen oppe, som en god venninne har sagt 🙂

Selv om jeg er ganske internasjonal i sinn og livsstil, så er jeg erkenorsk når det lukter appelsinpåske, granbarjul eller bløtkake-17.mai.

Utsikt mot Mugnetind på vei til Bygdin

Da kommer min indre viking frem med en euforisk glede over å kunne mestre høye fjell, dype daler, sprengkulde, svett ull og milevis med vandring.

Hodet er fullt av historier, minner og erfaringer, og de vi møter på ute i naturen har alltid nye historier og anekdoter å utveksle.

Olebu på Beitostølen har vafler og kultur.

Eimen av solvarme tjærebeisede tømmervegger kiler nesen på høyde med de beste Bordeauxviner. Den puritanske norske tilfredsheten ved å synke ned på en skinnfell med utslitt kropp, for å nyte etter ytelsen, er unik. (Siden dette er en aktivblogg må jeg jo spisse budskapet på at dette handler om en skyhøy og sjelden bra belønning for å holde seg aktiv.)

Beitostølen har alt! Bak meg sees flere av Jotunheimens tutusenmeterstopper, som Rasletind.

Årets påske ble tilbrakt i gode venners lag på hytte på Beitostølen, ved inngangen til Jotunheimen, i hjertet av Norge. Kunsten å trives der er kunsten å elske motbakker.

Det er noe meditativt og deilig i det å måtte bevege seg langsomt med krefter.

Å bruke alle sanser for å fordele tyngden på hele kroppen, og nyte det. Kjenne en lun varme spre seg når maskineriet tikker og går. Å lytte til kroppen slik Robert Pirsig lyttet til sin Harley Davidson i kultboken Zen & The Art of Motorcycle Maintenance. Har du lest den, så vet du hva jeg mener. I den store intetheten, som kan være en ørken, et hav eller høyfjellet, er du fullstendig overlatt til deg selv, dine indre og muskulære krefter. Pluss utstyret da.

Å bevege seg langsomt opp fjellsider, for å se nye hindre og topper fra det du trodde var toppen, er et bilde på livet selv.

Du nyter veien mens du går. Du går mer enn du hviler, og du hviler hjernen mens du går.

Sansene får få stimuli, men til gjengjeld utfordres de til å dvele lenge og dypt ved det de får.

En liten snarvei fra stikket løype til Bygdin bød på denne flotte steinskulpturen

En sterk kontrast til byen, treningsstudioer og sofaen. Det er slikt som utvider horisonten i bred betydning av ordet.

På vei til Mugnetind på topptur

Jeg har ikke randoutstyr, men jeg har nye fjellski, og vanlige ski (som jeg gikk Birken og Holmenkollmarsjen med). På høyfjellet kan du bruke begge deler, for løypene varierer jo mildt sagt veldig. Selv er jeg av den robuste typen som ikke er så utstyrsavhengig. Det vil si, jeg sverger til ull, ull og atter ull, gamle skianorakker og solid (gammelt) utstyr og fjellvett. God sekk og gode støvler gir glede, ikke gnagsår.

For noen år siden tok jeg gutta mine på tur fra hytte til hytte i Jotunheimen. Mer om det siden. Men her er utstyrslisten jeg publiserte i DNTs medlemsblad, etter å ha erfart fjellet på både det verste og det beste:

Cecilie Skog og meg på tur 🙂

Elizabeths utstyrstips for vinterturer:

Artikkelforfatteren har gått mye i fjellet om vinteren. Her er hennes tips og råd til andre som skal på tur i vinterfjellet.

  • LIGGEUNDERLAG er et must i tilfelle ulykke, og kan også brukes som vindskjold. Liggeunderlag med luft må unngås, de kan punktere og bli iskalde. TIPS: Lag et hull for sikringsfeste med tynt tau til sekken. De blåser utrolig fort ut av hendene i sterk vind.
  • TO LAGS VOTTER Mitt stalltips er Hestra votter i skinn og impregnert bomull, med tynne votter/hansker i angoraull inni. Ha et par ekstra strikkevotter og vindvotter i sekken.
  • MYKE FJELLBRILLER med sidebeskyttelse, beskytter ikke bare mot snøblindhet (smertefullt) men hornhinnene når vinden pisker. Ta med et par ekstra, for de er svært utsatt når du faller i bakkene. Helst myke med strikk.
  • VINDSEKK Et must der det er umulig å finne ly når det blåser skikkelig.
  • TOVEDE LABBER Innesko som også egner seg som nødplagg. Veier lite.
  • ULL, ULL OG ATTER ULL Ull varmer og transporterer fuktighet bedre enn noe annet, og har antibakterielle egenskaper som gjør at du kan gå og sove i det samme tøyet i dagevis. Gjelder også truse. Hvis du klør, kan du ha silke/ull blanding innerst. TIPS: Et par store gamle raggsokker kan tres utenpå støvlene hvis du klipper opp sokken helt ytterst. Tover seg vindtette i snøen.
  • LIGHTWEIGHT DUN Genialt plagg til slike turer. Veier ingenting og tar ikke plass. Supert på hyttene og som nød- og rasteplagg. Erstatter tykk og tung ullgenser.
  • NYLONREM Jeg har alltid med meg en lang nylonrem med spenne. Regn med å være trekkhund hvis den svakeste mister alle krefter. Kan også brukes til å lage båre (med liggeunderlag), reparere sekker osv.
  • ANTIBAC OG HOSTESAFT Mye forkjølelse om vinteren. Unngå smitte og stopp hostekuler om natten når du må ligge på rom med andre.
  • LAG PÅ LAG Jeg går heller med tre–fire lag tynne ulltrøyer enn en tjukk. Gir bedre temperaturregulering og fleksibilitet.

TA DEG EN TUR DA VEL!

Carpe Diem! Fjelleventyret ligger bare noen få timer fra deg. Vil du oppleve noe av dette på en enkel måte, anbefaler jeg å kjøre til Bygdin Fjellhotell, som ligger ved Valdresflya (åpen nå). Hotellet ligger midt i paradiset, for både toppturer og enkle turer.

Vertskapet på Bygdin Fjellhotell scorer høyt på service og sjarm! Utegrillen er populær.

Vertskapet er lokale, unge folk som nylig har tatt over driften. Med på laget har de en lokal stjernekokk med fartstid fra blant annet Bagatelle. Han lager egen skinke, pølser, hjorteburgere og annet godt. Serveres med lokalt øl, musserende, Aperol eller hva du nå ikke forventer å finne midt i villmarka. Jeg elsker kontraster!

Bygdin Fjellhotell ligger på Valdresflya

Jeg kommer i hvert fall til å besøke Bygdin Fjellhotell som overnattingsgjest en gang. Det blir ikke første gangen jeg nevner dem på denne bloggen. De vet det ikke selv, men jeg har planer om å bli en ihuga fan.

Ikke minst fordi jeg synes folk som satser på knallgod lokal mat i kombinasjon med sjel, sol, totusenmeterstopper og gammel kultur fortjener all støtte.

Lokalt øl anbefales!