ISOLA2000 - de sydfranske alpenes snørike, med overraskelser

ISOLA2000 - de sydfranske alpenes snørike, med overraskelser
På toppen av skiparken, med utsikt til skistasjonen.

Mest sol, snø og snowboard til svært gode priser. Men også gastronomiske overraskelser og skjult sjarme.

Dette er et av de mest spesielle stedene jeg har besøkt i alpene. Turen opp fra Nice flyplass er i seg selv en attraksjon av de sjeldne. Kjøreturen gjennom en trang kløft byr på synet av middelalderbyer som klamrer seg til toppene, turkist brevann mot hvite rullesteiner og pittoreske hus langs den svingete veien. Så kommer du til selve Isola landsby, der veien splitter seg i to. Tar du til venstre kommer du til Auron, og tar du til høyre kommer du til Isola2000. To svært ulike steder.

Veien opp fra Nice tar bare 1,5 timer og er i seg selv en attraksjon.

Fra sykdom til sport

Britene kan i stor grad ta æren for å ha etablert mange skidestinasjoner i alpene. Både i Sveits og Frankrike, siden 30-tallet. Den britiske overklassen dro til høyfjellet for å bo på høytliggende sanatorier, da tuberkulosen og andre sykdommer herjet. Siden fulgte bemidlede amerikanere, franske kunstnere, forfattere og andre etter. Sammen skapte de en evig myte og glamour rundt det å feriere i alpene.  

Det ble et marked for mer enn behandling. Skisporten ble oppfunnet for å holde turistene lengre og oftere enn de opprinnelig hadde tenkt. Slik ble det på moten å drive alt fra slalom til trugeturer, aking og skøiteløp.

“Kilroy was here”

Isola2000 ble utbygget etter initiativ fra den engelske ex-offiseren og olympiske alpinisten Peter Boumphrey, som fant den vakre og høytliggende dalen med en gammel pilgrimskirke på begynnelsen av sekstitallet. Etter noen års forhandlinger med lokale myndigheter fikk han lov å etablere en skidestinasjon i 1971. Det var mer enn skjønnhet som var årsaken til valget. Isola ligger i et geologisk meget interessant område.

Ingen steder har så mye sol og snø, takket være et spesielt mikroklima som oppstår der Middelhavet møter de maritime alpenes tinder.

Den gamle pilgrimskirken og stedets dominerende lange høyblokk til høyre.

Utsikten til Middelhavet på en god dag, tindeveggen mot italienske Lombardia og den trange kløften til Nice, har også gjort Isola2000 til et strategisk militært område. Derfor kryr det av gamle bunkere og annet fra andre verdenskrig.

Man skal ikke skue hunden på hårene

Stedets første turistarkitektur er tydelig preget av søttitallets modernisme på godt og vondt. Svært praktisk, men akk så uskjønt med vår tids mer nostalgiske preferanser. Åtti prosent av stedets leiligheter ligger i en stor og dominerende høyblokk, som også fungerer som et slags innendørs storsenter. Komplett med restauranter, skiutleie, sportsbutikker, turistkontor og et lite hotell.

Lobby, frokostsal og TV-stue.
Datter og far, Valerie og Christian Belpois. Spreke alpinister og hotelleiere. Far er mye eldre enn du tror 😉

Da vi gikk inn i blokkens øverste del for å sjekke inn på Hotel Druos, var det et svært overraskende syn som møtte oss på innsiden. Det var som å komme inn på et gammelt chalet (alpehytte) i sterk kontrast til utsiden. Treverk, peis, gamle ski på veggen, koselige bilder og den sedvanlige dekoren som følger med gamle fjellstuer. Og, en familie som var vennligheten selv. Jeg elsker sånne steder! Da betyr det ikke noe at det er en betongblokk utenpå. Innsiden er så full av sjarme og kos at du føler deg velkommen og hjemme.

Bakdøren ved den lille stuen/restauranten/lobbyen fører rett i bakken, og en liten badstue.

Snowboard-paradis

Skiparken i diverse størrelser. Her kan du leke deg proff.

Isola2000 er billig og bratt. De har derfor laget en skipark som tilfredsstiller de mest gærne snowboardere og frikjørere. Det betyr ikke at vi som ikke hopper trippel salto føler oss bortblåste. Tvert imot. Isola har bakker for ALLE, og de er mer enn bra nok.

Snøscootersafari i solnedgang

Topptur med motor.
Måtte bare prøvesitte på formiddagen. Norskproduserte snøscootere forresten.

I et av chaletene i bakken, rett utfor blokken, leier de ut snøscootere. Der kan du booke tur i solnedgang med en kyndig guide. Hjelm og full intro for nybegynnere er inkludert, og etter et kvarter er du i gang, på full fart opp grønne og blå bakker. Turen går til en topp for foto shoot mot tindene, og deretter ned igjen. Gøy!

På tur med truger i vakkert terreng

Kos med truger i lerkeskog! Lue og tovede votter i ull og skinn fra Ortovox, bukser fra Bergans og Mariusgenser strikket av min mormor på søttitallet. Under har jeg alltid ull, og Brynje ruler!
Italienske pølser på grillen og varm sjokolade med Chartreuse. Hakket bedre enn norsk grill… Legg merke til snødybden i januar.

Ikke alle vil ha fart og motor, og da er truger tingen. Truger er super trening på den rolige og naturskjønne måten. Terrenget byr på lerkeskog, bekker og akkurat passe kupert terreng, mens guiden forteller om ulver, bukker, harer, annen verdenskrig og snødybder. Så blir det grillede italienske pølser og varm sjokolade med Chartreuse (urtelikør med 40-55% alkohol)  til slutt.

Gastronomiske høydepunkter

Fransk alpegastronomi i verdensklasse (men bildene kunne vært bedre…)

Om kvelden kunne vi bare rusle bort til restaurantene i en håndfull chaleter rett utenfor. Restaurant l’Essentiel skjuler en skatt på menyen. Det er seriøst et av de beste måltidene jeg har spist, og det sier ikke lite! Kokken Jérôme Bastanti har blant annet fartstid fra den berømte restauranten Hermitage i Monaco.

Ravioli med søtpotetfyll servert i trøffelskum skled ned på høykant med noen slurker av en praktfull rødvin fra Chateau Berne i Provence. Desserten var en superlett, knasende, luftig, pirrende søt og frisk terte med mandariner. Ubeskrivelig.

Så har visst kokken også jobbet på et berømt konditori i Monaco. Dagen etter spiste vi på restaurant l’Avalanche inne i blokken, oppkalt etter Isolas mange snøskred. Det var et skred av fornøyde gjester som spise stedets utelukkende lokalproduserte spesialiteter, og selv valgte jeg en fjellørret som stod til gull. Sammen med nok en vin som sendte meg til himmelsk nytelse. Druesorten heter Chignin Bergeon. OMG!

Early bird i bakken med en ”pisteur” som guide

Pisteuren Vincent Perignat viser oss skiparken han er ansvarlig for.
Gutta boys, les Pisteurs, sikrer bakkene, lapper sammen og frakter ned skadede mange ganger om dagen i vintersesongen. Respekt!

(Nesten) hver morgen klokken åtte, kan du være blant de maks 12 heldige som i forkant har meldt seg for å være en time før alle andre i bakken.

Isola2000 byr på en early bird ”pisteur” guiding, som betyr at du får være med bakkemannskapet når de drar på jobben, for å åpne hele sulamitten. Dette er tøffe folk som sikrer at alt er trygt, med skilter, markeringsbånd, staver som står der de skal og heiser som funker. Men, det meste av jobben er å plukke opp alle som skader seg uansett, og i dette snowboardparadiset har de hendene fulle.

  • Rundt 500 skader i sesongen, sukker Vincent Perignat, som også er sjef for skiparken, der nasjonale team fra hele verden trener og konkurrerer i alt fra XXL-L-M og S i hopp og sånt.

Jeg hang meg på ryggen hans, der han føk av gårde i sine sorte Volkom-klær (normalt har pisteurer alltid sorte klær med innslag av rød eller gult, og merket med kors). Siden fikk jeg ham til å ta meg offpiste i skogholt mellom bakkene, og vips lå jeg der med skadet skulder i et ublidt møte med et tre. Gudskjelov var det bare muskulært.

Må skryte av blåmerker. Ingen god dag uten! Men altså, frykt for å slå seg gjør at de fleste av dere over 40-50 år ikke vil leke mere. Jeg beviser at det er bare fjas. Slår meg masse, og er like fin etter få dager. Eller et halvt år på det verste. Opplevelsene er verdt det! Ferdig snakka.

Litt svinn må man regne med! Han fylte en plastpose med snø, og la den under genseren på skulderen. Det funket som rakker’n.

Et “smultronställe” av de sjeldne

La Valette er stedet.

Da pisteurene hadde gjort unna morgensikringen, var det tid for kaffepause. Vi føk av gårde til bortgjemte La Valette, der de sedvanlige Himalayaflaggene (som vitner om at her bor det en ekte fjellgeit) viftet mot en snøtung himmel.

Ut av høyttalerne strømmet Marvin Gaye. Tømmeret var grovhogget og det duftet vidunderlig av peis og pølser.

Inne satt gutta boys, inkludert den fransk-kanadiske eieren Georges Marguet, som har bygget alt for hånd selv. Inkludert de solide trebordene i massiv alpelerk.

“A room with a view”.

Her kan du overnatte i et lite uthus ved steinovnen. For meg er sånne steder verdt sååå mye mer enn hvilket som helst femstjerners. Vi snakker tusenstjerners, under melkeveien.

Isola2000 er den stygge andungen som blir en svane for den som leter, ser og finner frem.

Sponset innhold: Turen ble i sin helhet dekket av det statlige franske turistkontoret Explore France.

Takk til Explore France! Og takk for super guiding og gjestfrihet fra Lionel Fernandez fra Isola2000 og Thibaut Scherberrich fra Nice Côte d’Azur Tourism.

Min konklusjon:

ISOLA2000 er billig, solrikt, snørikt og for deg som liker å stå på ski hele dagen. Blokken dominerer, og ellers finnes fine leiligheter, men ingen koselig landsby for deg som vil ha mer enn kun ski/snowboard og veldig god mat. Alt er ski-in, ski-out i et veldig lite område. Praktisk og flott for barnefamilier.

Her er link til den internasjonale skisolen i ISOLA2000

Nærheten til Rivieraen er et stort pluss. Vil du har mer autentisk kultur og en koselig landsby (med ditto høyere priser), anbefaler jeg Auron 45 min unna, som jeg blogget om i helgen!

René vet det meste om Isola, og slike franske fjellguider er gull verdt!

REISEFAKTA:

Fly går direkte fra Oslo lufthavn GMO til Nice flyplass med Norwegian eller SAS på knappe tre timer, og koster fra cirka 1990,- kr t/r

Busser til Isola2000 route 92 går fra flyplassen og tar cirka 1,5 timer. pris: cirka 7 euro.

Alternativt taxi: Taxi Corine tel. +33(0)603043320 Pris: 200 euro én vei

Hotell Druos er et koselig sentralt hotell med skistall, enkel frokost, ski-in, ski-out og badstue. Det koster fra 80 euro.

Skipass i Isola2000 koster fra 35 euro per dag for voksne (billig) Du får 6 dager fra 145 euro.