I hjertet av verdens største skiområde

En dag er ikke nok til å få oversikten. Området er størst i verden, og jeg kunne kjørt både Meribel og Courchevel i samme løypenett. Min visitt tillot bare to dager på ski.

I hjertet av verdens største skiområde
Les Menuires ligger øverst i dalen, ski-in, ski-out
Les Menuires har et enormt uberørt område.

(Sponset innhold) Midt i alpene, syd for Mont Blanc, ligger tre daler kalt Les Trois-Valées på fransk. I den første og minste dalen ligger snobbete Courchevel, deretter Meribel og i den siste og bredeste dalen de tre skistedene Saint-Martin, Les Menuires og Val Thorens.

Sistnevnte er en ren turiststasjon, full av fest- og skiglad ungdom. Les Menuires går for å være den mest familievennlige (og avslappende billigste), mens superidylliske Saint Martin nederst i dalen tiltrekker spesielt velstående briter, med sine mange chaleter i tradisjonell savoyardstil.

De tre daler – Les Trois-Vallées

Courchevel, Meribel og Les Menuires (med Val Thorens og Saint Martin h.h.v. nord og syd)

Disse tre dalene er knyttet sammen i verdens største skiområde, men du kan velge skipass for en eller flere, avhengig av pris. Området har en drøss topper med fantastisk utsikt til spektakulære tinder.

Foto tatt fra La Masse, en kjapp tur med heis fra Les Menuires syd.

Med lokale skiguider kan du boltre deg i et enormt offpistområde, både høyt og bratt eller slakere gjennom koselige setergrender. Det er det beste jeg vet, og var så heldig å få dra på oppdagelsesferd på begge sider av dalen, fra toppen av Les Menuires til Saint Martin og tilbake. Stillheten, skjønnheten og den svært varierte skikjøringen fra tinder til skog og setervoller, er ubeskrivelig.

Les Menuires – åpent landskap og vennlig atmosfære

Grand Reberty, øverst i Les Menuires, er uten tvil mitt favorittområde i dalen.

Jeg bodde øverst i Les Menuires, som er spredt over tre hovedområder. I midten (og sentrum for det meste) ligger La Croisette, med dominerende 70-talls-arkitektur.

Dessverre. Det hjelper ikke at det er signert geniet Corbusier… Betongklosser er for meg arkitekturens plastsøppel.

Blant annet en lang høyblokk signert Corbusier. Jeg er ingen fan av slike betongblokker, og var derfor glad for å bo på superkoselige Hillary Hotel i det lille og sjarmerende området Grand Reberty høyest opp, med ski-in, ski-out. (Ikke hun Hillary, men Sir Edmund som først klatret opp Everest.)

Vi snakker om fem meter fra bakken, der guiden min Kayla møtte meg, etter at jeg hadde fått låne ski fra Intersport. Butikken med fristende utvalg og bra utleie lå et steinkast unna hotellet. Rett ved den gratis shuttlebussen til sentrum. Det kunne ikke bli mer komfortabelt. Selv om jeg hadde sittet i rullestol, for alt var tilrettelagt for det også.

Jeg liker at ting er nært og smått. Som at det er 20 skritt fra rommet til resepsjonen, loungen, restauranten, terrassen og baren. Der det ikke er plass til flere gjester enn at du møter de samme hver dag, og personalet vet hvem du er fra dag en.

Lei en lokal skiguide

Kayla Abouly gikk fra å være Frankrikes langrennshåp til superkul skiguide. Og jeg hadde henne som min private guide hele dagen.

22 år gamle Kayla var glad for å treffe en nordmann, for da kunne hun praktisere norsken sin! For meg, som har stått mye med skiguider, var det en gledelig overraskelse å få en kvinnelig guide for første gang.

  • Jeg bodde et år i Alta i fjor, og elsker Norge, sa hun gledesstrålende, og fortalte at hun og en venninne har planlagt neste ferietur til Lofoten.
  • Friluftsliv er det beste jeg vet. Forrige uke lå jeg for første gang alene ute i telt, sa hun og pekte med staven til noen tinder i det fjerne.
  • Det var helt magisk.

Men Kayla kan mer enn det. Hun var nylig på det franske landslaget i langrenn, men fikk en skade og omskolerte seg til skiguide på den berømte skiguideskolen ESF i Chamonix. Det var ikke noe vanskelig valg kunne hun fortelle, siden hun er født og oppvokst i Saint Martin.

  • Dette er min lekegrind, og jeg elsker det. Selv om jeg syntes det var kjipt å måtte gi meg med langrennskarrieren, så er jeg glad for dette livet nå, smilte hun.
Øppna landskap liksom
La Bouquetin statuen på toppen av La Masse 2804 m.o.h.

Så tok hun meg først til den sydligste toppen La Masse, der stedets bukke-symbol står. Å skue utover tindene fra rundt 2804 m.o.h. gir meg en vanvittig følelse av frihet, glede og harmoni. Som jeg alltid sier: Alpene er godt for sjelen!

Jeg nikoser meg!

Siden tråklet vi oss opp og ned en rekke bakker. Da jeg etterhvert har fått teste en rekke alpesteder har jeg litt å sammenligne med. Hva mener jeg så om Les Menuires? Det er åpent og fritt. Noe jeg liker svært godt. Bakkene er brede og oversiktelige. Mange er blå, og egner seg for de fleste. De har en liten skipark, som mine gærne friski-kjørende sønner ikke vil synes er fet nok, men for meg var det mulig å teste hopping!

En dag er ikke nok til å få oversikten. Området er størst i verden, og jeg kunne kjørt både Meribel og Courchevel i samme løypenett. Min visitt tillot bare to dager på ski.

Val Thorens, høyest i Europa. Lett å besøke fra Les Menuires.

Vi stod tvers gjennom Val Thorens, Europas høyestliggende skianlegg. Flott å se. En ren turiststasjon med relativt fine og tettbygde høye hus (leiligheter og hoteller) med ski-in, ski-out for alle. Her trives nok de litt yngre, tenkte jeg, som falt pladask for Saint Martin.

Saint Martin by night.
Foto: fr.ski-france.com

For oss som har rundet 50 er det kos med lekre chaleter, lokal kultur, litt skog og seterbygder osv. Saint Martin er postkortvakker.

Seriøst bra for lunch i bakken

Roc Seven har laaang deilig lunsj med champis, italiensk, mat, DJ og live musikk. Solen pleier å skinne, og bakken ned er bare kos. Livet er deilig.
Italia leverer maten på Roc Seven. Dagens var risotto med tomat, burrata og parmaskinke.
Når du har svidd av tusen kalorier i bratte bakker finnes det himmelsk belønning.
Hvorfor velge de franske alper? Pol Roger anyone? I rest my case.

Sist men ikke minst: Halve gleden med å stå på ski i de franske alper er maten! Her er vi nær Italia, og det synes på menyen og atmosfæren, som på den populære Roc 7.

Kan det bli bedre! Skimekka med matmekka i hjertet av de vakreste alpene.

Må oppleves! Som jeg alltid sier til guidene mine, når vi står midt i de villeste tindene;

“Dette er livet. Jeg bor og lever billig for å ha en kropp og et sinn som kan dra på eventyr med euforisk glede”.

REISEFAKTA:

  • Fly til Genève eller Lyon
  • Tog fra Genève eller Lyon til Moûtiers. Derfra går det busser til Trois Vallees. Det er 27 km å kjøre.
  • Alternativt kan du leie bil eller ta taxi fra flyplassen i Genève. Det tar cirka to timer via Annecy.
  • Jeg bodde på Hillary Hotel, som lå midt i bakken øverst i dalen. Kjempekoselig og komfortabelt med personlig service og gåavstand til gratis shuttlebuss og Intersport med utleie av skiutstyr osv.

Dette er gøy å gjøre:

  • Prøv fatbike! Du møter guide og får alt av utstyr (sykkel, hjelm og beskyttelse) fra i La Croisette. Rett ved enden av bakken.
  • Lei en lokalguide for offpiste. Det er det beste jeg gjør! Min guide het Nicholas og tok meg på rundtur i alle himmelretninger i hele dalen tross hard snø og vanskelige forhold. Vi fant noen partier med myk snø, måtte stake litt (til Saint Martin), men oj så flott landskap! Just do it.
  • Gå randonèe under stjernene til Lac de Lou, en liten innsjø ved enden av en trang dal. Der kan du leske deg på genepi-øl (genepi er en urt i alpene som vokser kun over 3000 m.o.h. )
  • Deretter er det full guffe nedover, med hodelykt, på få minutter. Avslutt med en bedre middag av beste husmannskost mellom tjukke tømmervegger og knallkoselige omgivelser i en av Menuires mange koselige restauranter med tradisjonell Savoyard alpemat, som hos Au Village i La Croisette.
  • Besøk det store og flotte Espace Aqualudic & Wellness Center med diger jacuzzi, diger hamam med eukalyptusdamp, stor sauna med bølgebenker, svømmebasseng med mer. Flott å ha hvis været blir dårlig! Og herlig når kroppen er mørbanket av skikjøring.

Turen var i sin helhet sponset av # Explore France