Lykken er tid, krefter og ressurser til å gå toppturer alene.

TID. Tenker jeg. Det er verdt mer enn penger. Eller? Tygg på den. Jeg koser meg med avisartikler av den lange sorten og filosoferer over hva folk flest driver med, og hvorfor.

Tid til sosial inspirasjon

Jeg har ingen strenge regimer, men lystbetonte aktiviteter.

Akkurat nå skulle jeg egentlig løpt en tur, men så ville hjernen være stjernen noen minutter, før kroppen får utløp for sitt endorfinbehov. Jeg elsker å bruke en times tid om morgenen alene, for å lese og spise langsomt. Bruke TID. Planlegge litt impulsivt underveis i dagen også, hvordan jeg skal bruke tiden min. Tid på T-banen er flott til å oppdatere meg på sosiale medier for eksempel. Lett stoff. Raske inspirasjonsvideoer og glimt av andres hverdagsliv rundt i hele verden. Jeg digger det! Kanskje fordi jeg alltid har hatt tid til å være hverdagsfilosof. Det gir meg enormt med glede, og en rikdom som øker med alder. Evnen til å se historier og dybde i alle menneskers uttrykksformer, uten fordommer.

Tid til å taste en venn. Tid til å ringe barna. Tid til å reflektere. Tid til å bruke hjernens enorme lager av erfaringer og kunnskap.

Tid til påfyll og restitusjon

Kunst gir mye, mye mer enn du aner. Det er som magisk påfyll til underbevisstheten. Bare ta imot uten nødvendigvis forstå det der og da. Gi deg hen og føl. Fra pavepalasset i Avignon. Kunst har tatt over for religiøs virksomhet, heldigvis! ECCE HOMO av Ernesto Pignon.

Nå er det lørdag og jeg har sovet tungt og lenge nok. Herlig! I går kveld ble jeg impulsivt med på en kulturbegivenhet. Åpning av et nytt galleri. Fantastisk kunst. Møte med samtidskunstnere og gamle bekjente. Tid til å snuble oppi lyd- og lysinnstallasjoner i havmørket utenfor Aker Brygge. Tid til å nyte champis og deilig fingermat. Se en film om polarforskende damer som skal bo et år alene på Svalbard i en bitteliten hytte, for å bidra med miljøvern med prosjektet Heart in the ice. Jeg hadde tid til å ta imot en slik impulsiv mengde med fantastisk påfyll.

Tid til å sove mer enn syv timer er ekstremt viktig for muskelbygging og helse. Fysisk og psykisk.

Når hjernen er uthvilt tenker den bedre, raskere og mer konsentrert. Når kroppen sover startet nattskiftet til alle organene, som vedlikeholdes og bygges av en hær av hormoner, spesialceller og sånt, som bruker dagens inntak av energi, mineraler, sporstoffer, mikrober, vitaminer og mye annet som verktøy, byggesteiner, bokseputer (motstandskraft) og beskyttelse. Hva hjelper det at du trener og spiser sunt om du ikke gir kroppens driftsavdeling TID NOK til å faktisk nyttiggjøre seg det!

Og tenk hva hjernen bruker natten til, når den har fått slikt påfyll jeg fikk? Jappadoo!

Tid til å leve

Tur i naturen med noen du er glad i er noe av det beste du kan gjøre her i livet.

Jeg har møtt endel mennesker som jobber så mye at jeg lurer på hva de er laget av…Jeg beundrer dem for selvdisiplinen, men samtidig synes jeg oppriktig synd på dem som lever så til de grader ensidig. Ikke alle har spennende, energigivende yrker som gir hjernen og kroppen det den trenger for å utvikles. Enten bruker de bare hodet, og kroppen forfaller (jeg møter mange av dem som PT!), eller så bruker de kroppen så ensidig at dagene er blitt et smertehelvete (møter dem også som PT).

Mange har arbeidsdager som bryter mer ned enn de bygger opp.

Folk som jobber så mye at de ikke har tid til noe annet, mister verdifull kontakt med barna, partneren, venner, medmennesker, samfunnet, naturen, kroppens velvære, gode måltider, kunst og hjerneføde.

Når noen stjeler tiden din

Frossent landskap er vakkert. Stillhet og stillstand.

Noen er tvunget av arbeidsgivere, som sjåførene i firmaet Brødboksen. Da jeg leste om den utenlandske sjåføren (familiefar) som ble tvunget til å jobbe 10-15 timers dager opptil 40 dager i strekk uten fri, uten overtidskompensasjon og viten om at det finnes en arbeidsmiljølov, og at ledelsen jobbet ekstremt mye de også, så begynte jeg å lure…Jeg kan forstå at folk som jobber med å redde liv, som hjertekirurger eller bistandsarbeidere, politi, advokater og journalister, tidvis jobber til de detter. De gjør det fordi saken de jobber for er større enn dem selv. Men å levere melk og brød til folk på morgenkvisten, i verdens rikeste land, da tenker jeg at dette er usannsynlig dumt.

Hva folk bruker tiden på er relativt. Men, jeg antar at for over nitti prosent av oss er det faktisk selvvalgt. Livet ditt er et resultat av tusenvis med små og store valg. De fleste av oss kan ikke opphøye jobben til å være større enn oss selv.

Vi kan ikke være Jesus på korset hele gjengen, når korset består av Brødbokser vi kan være foruten.

Som jeg pleier å si: Jeg vil heller ha en jobb som får meg til å sove godt om natten. Fordi den gir meg tid nok og samvittighet nok, enn å jobbe meg halvt ihjel for en millionlønn jeg ikke vil ha tid eller samvittighet til å nyte. Jeg kunne aldri ha jobbet for Coca Cola Company eller noen som lager unødig plastemballasje, for eksempel. Selv om de hadde tilbudt meg tidenes karriere med ditto millionlønn. What a f… waste of time.

Mitt favorittsitat er fra min venn:

Integritet er noe herk. Jeg hadde vært jæ… mye rikere uten. Frederic Hauge, Bellona

Tid til å gjøre som Obama

På vei opp Prestholtskaret på steintrapper bygget av tibetanske sherpaer.

Uansett hva du jobber med, om du er president, hjertekirurg, PT eller brødbokssjåfør – anser du deg selv uunnværlig for deg selv, jobben og dine nærmeste, bør du sette av tid til å bygge deg opp – daglig.

Obama ble kjent for å ha et svært godt forhold til sine nærmeste. Både han og kona Michelle er supre rollemodeller for alle som er opptatt av folkehelse. De prioriterer TID til trening, restitusjon og familie, og beviser at de klarer å få unna krevende yrkesoppgaver i tiden som blir igjen. De har nøyaktig samme mengde tid som deg og meg. 24 timer i døgnet.

TID er den eneste ressursen som er likt fordelt på oss alle.

Dovne bølger mot stranden i solnedgang. Plakastranden på Naxos, der Ariadne ble forlatt av Theseus etter at han nedkjempet Minotaurus på Kreta. Mye å filosofere over her.

Vi lever i en rytme av nedbryting og oppbygging. Akkurat som naturen selv. Natt& dag. Vinter & sommer. Trene & sove. Lære & hvile. Døgnrytmen er livets gang. Som bølger i havet. Å leve i balanse er å ikke bryte den rytmen. Først da vokser du.

Som PT, kostholdsveileder og livsfilosof har jeg funnet ut at min ekspertise er riktig bruk av TID. For å bygge opp igjen det hverdagen brøt for mye ned.

Filosofi av Voltaire på et hotell i Geneve: Il faut cultiver notre jardin. Man skal dyrke sin hage.

Advertisements